Hamas’ angrep på Israel oktober 2023 fant sted på morgenen 7. oktober 2023 da den palestinske gruppen Hamas’ militære fløy Izz ad-Din al-Qassam-brigadene startet en serie angrep mot mål i Israel.[1] Aksjonen innledet krigen i Gaza 2023–2024. Den militante gruppen Islamsk Jihad skal også ha deltatt i krigshandlingene.[2] Angrepet skjedde svært overraskende på Israel. Antall drepte er oppgitt til 1 200, mens over 200 personer ble tatt som gisler.[3]
 | Aktuell artikkel: Denne artikkelen omhandler en aktuell hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at hyppige redigeringer kan forekomme. |
| Hamas’ angrep på Israel oktober 2023 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Rødstiplet linje viser omtrent Hamas-styrkenes inntrengningsdybde 7. oktober | |||||
| |||||
| Stridende parter | |||||
| * Hamas | *  Israel | ||||
| Enheter involvert | |||||
* Izz ad-Din al-Qassam-brigadene
| * Israels forsvar | ||||
Angrepet har av Hamas blitt kalt for Operasjon al-Aqsa-storm og ble innledet dagen etter 50-årsdagen for Jom Kippur-krigen. Fra mange land har det blitt omtalt som et terrorangrep,[4] og det er fra israelsk hold blitt hevdet at de militante gikk målrettet etter sivile og utsatte mange av dem for voldtekt og tortur før de ble drept.[5] Angrepet beskrives som taktisk vellykket fordi Israel ble overrasket og Hamas lykkes med å anrette mye skade.[6] Dette er det største antallet jøder drept på en dag siden holocaust.[7]
I følge Hamas-talsmann Ghazi Hamad ble angrepet gjennomført fordi Hamas mener Israel utgjør både en sikkerhetsmessig, militær og politisk katastrofe for arabere og de muslimske landene.[8] Hamas' angrep har Hizbollah trappet opp missilangrep mot Israel fra Sør-Libanon.[9]
Israels militære innledet etter få dager et motangrep på Gazastripen med mål om å fjerne Hamas. Sivilbefolkningen ble oppfordret til å evakuere sørover og størsteparten samlet seg i og nær Rafah ved grensen til Egypt; folketallet i Rafah økte med over 1 million tidlig i 2024.[10] Egyptiske myndigheter slipper i hovedsak bare utenlandske statsborger over grensen, ingen palestinere. Flere europeisk stater oppfordret Egypt til å åpne grensen. Egypt ønsker ikke å åpne grensen dels av økonomiske grunner og dels av politiske grunner.[11]
Yahya Sinwar hadde vært politisk leder for Hamas på Gaza siden 2017. Sinwar antas å være hjernen bak angrepet 7. oktober og har siden stått øverst på Israels liste over ettersøkte personer. Etter drapet på Ismail Haniyeh overtok han som øverste politiske leder for Hamas. Sinwar regnes som en kynisk "hardliner".[12]
Bakgrunn
Det er flere hypoteser om Hamas' motiver for angrepet, men det er lite konkret basert på informasjon fra Hamas selv. Basert på intervjuer med Hamas-ledere antyder New York Times at Hamas ønsker å gjenetablere seg som palestinernes viktigste militære styrke. Andre teorier legger til grunn at Hamas ønsker å sabotere normaliseringen mellom Israel og Saudi-Arabia ved å provosere Israel til et svært brutalt motangrep. Planleggingen av angrepet begynte trolig en tid før Israel og Saudi Arabia begynte tilnærmingen.[7] Arresterte Hamas-aktivister har fortalt at de ble lovt en pengesum for hvert gissel de hadde med tilbake til Gaza.[trenger referanse]
Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo mente at Hamas ønsket en opptrapping av volden for å lokke Israel til en bakkeinvasjon av Gaza hvor Israel i tillegg til risikoen for tap av militært personell og utstyr ville pådra seg et omdømmeproblem ved de uunngåelige tapene av sivile palestinske liv. I tillegg trodde han Hamas hadde et ønske om å spre volden til Vestbredden for å stjele innflytelse fra de palestinske selvstyremyndighetene der.[13] I juni 2024 publiserte den amerikanske avisen The Wall Street Journal en artikkel hvor det ble sitert lekkede meldinger mellom Hamas-leder Yahya Sinwar og forhandlingspartnere hvor han motsatte seg våpenhvile med Israel, men heller mente at en fortsettelse av sivile palestinske tap var nødvendige ofre for å få verdenssamfunnet til å vende seg mot Israel.[14]
Kjetil Selvik ved NUPI mener at angrepet var et forsøk fra Hamas for å gjøre seg mer gjeldende. Hamas har fremstått som handlingslammet i en situasjon der det meste dreide seg om diplomatiske prosesser mellom Israel, USA og noen viktige arabiske stater; Hamas har i følge Selvik fremstått som en tilskuer. Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef, mener Hamas har gjort en katastrofal feilvurdering ved at angrepet på Israel styrker de ytterliggående i israelsk politikk. Ifølge Diesen og Selvik har både Russland og Iran interesse av opptrapping av konflikten fordi det kan undergrave tilnærming mellom Israel og Saudi-Arabia. Med israelsk motangrep mot Gaza vil det være vanskelig for arabiske ledere å fremstå som vennligsinnede overfor Israel. Det har også blitt spekulert i om Russlands regjering kan ha interesse av at det blir mindre internasjonal oppmerksomhet om krigen i Ukraina.[15]
Ami Ayalon, tidligere kommandant for Israels marine og sjef for Shin Bet, mener Hamas med angrepet ønsket å sabotere tilnærmingen mellom Israel og Saudi Arabia, og vise at aktørene må ta hensyn til palestinerne. Ayalon mener at Hamas lykkes med å nå dette målet med angrepet.[16][17]
Intern støtte og legitimitet
I en undersøkelse gjennomført av Palestinian Center for Policy and Survey Research (PCPSR) kom det frem en overveldende støtte til angrepene i den palestinske befolkningen. 72 % av de intervjuede mente at det var riktig av Hamas å gå til angrep på Israel. 80 % mente at det ville være en krigsforbrytelse å drepe kvinner og barn i sine hjem, mens bare 10 % trodde at Hamas hadde begått krigsforbrytelser 7. oktober. Generelt er det større støtte til Hamas på Vestbredden enn på Gazastripen.[18]
I Israel har det vært tverrpolitisk enighet om å reagere militært på Hamas' angrep,[19] samtidig har det politiske presset mot Benjamin Netanyahu tiltatt.[20] Det har vært store demonstrasjoner i Israel med oppfordringer til regjeringen om å øke den diplomatiske innsatsen for å få løslatt flere gisler.[21]
Overraskelsesmomentet
Som under Jom Kippur-krigen kom angrepet svært overraskende på Israel.[22] Til tross for at Israel regnes for å ha blant de aller beste systemer for etterretning fremsto både det israelske forsvaret totalt uforberedt.[23] Heller ikke amerikansk etterretning hadde fanget opp signaler om et forestående angrep.[24] 9. oktober ble det fra egyptisk etterretning hevdet at Israel gjentatte ganger hadde ignorert meldinger om at Hamas hadde «noe stort» på gang.[25] Israelske grensevakter skal også ha rapportert om aktiviteter nær grensegjerdene som kunne se ut som forberedelser til et angrep, men hevdet at de ikke ble tatt på alvor.[26]
Den amerikanske avisa Wall Street Journal hevdet dagen etter angrepet at Iran var involvert i planleggingen av angrepet, og at det endelige klarsignalet til operasjonen skal ha blitt gitt på et møte i Beirut den 2. oktober 2023.[27]
Ifølge New York Times var det israelsk forsvaret ikke forberedt på et massivt angrep fra Hamas og hadde blant annet ingen plan for å svare på et slikt angrep. De israelske styrkene var uorganisert og dårlig posisjonert, militærbasen Reim var underbemannet på grunn av ferie. En time etter at angrepet begynte forsto ikke Israels militære overkommando at et stort angrep var i gang. Ifølge avisen brukte styrkene i feltene sosiale media for å få oversikt over situasjonen og brukte nyhetsmeldinger for å lokalisere angriperne. En del soldater improviserte og tok egne initiativ av mangel på ordrer. Hamas satte opp sperringer og bakhold langs hovedveien der forsterkninger var på vei.[28] Israels militære doktrine tilsier at styrkene alltid skal være på offensiven ved å forutse angrep og gjennomføre strid på fiendens territorium.[29]
Hamas' planlegging og ordrer
Angrepet ble ifølge The Guardian planlagt av en lite gruppe herdete Hamas-veteraner. Trolig var Yahya Sinwar (Hamas-sjef på Gaza-stripen) og Mohammed Deif (leder for al-Qassam-brigaden og elitestyrken Nukhba) de sentrale personen. Trolig var ikke Iran eller Hamas-ledelse utenlands informert. Svært få Hamas-mannskaper visste hva som skulle skje 7. oktober. Ordrene ble gitt muntlig fra person til person for at operasjonen ikke skulle bli avslørt av israelske myndigheter. De første ordrene ble gitt klokken 4 om morgenen med instruks om å ta med våpen og ammunisjon til et bestemt oppmøtested; på mobiliseringsstedet ble tyngre våpen og mer ammunisjon fordelt. Klokken 6 ble de konkrete instruksene om gjennomføring av angrepet gitt. Noen enheter hadde i oppdrag å holde stillingen mot israelske styrker, andre hadde i oppdrag å ta gisler. Det er lite som tyder på at Hamas forsøkte erobre territorium.[30]
Hamas' angrep
Ifølge Hamas skal rundt 5 000 raketter ha blitt skutt mot mål i Israel i løpet av morgentimene 7. oktober. Flere dødsfall ble rapportert utover formiddagen, og flere hundre skadede. Militante palestinere skal også ha infiltrert Israel og angrepet sivile i kibbutzer og tettsteder. Ubekreftede meldinger har kommet om at militante skal ha tatt kontroll over politistasjonen i byen Sderot.[31] Militante skal blant annet ha brukt paraglidere for å ta seg over grensen til Israel.[32]
Israelske myndigheter uttalte i morgentimene at «Hamas har begått en stor tabbe», og at landet befant seg i en krigssituasjon.[33]
Ifølge Hamas skal et større antall israelere ha blitt tatt som gisler og ført til Gaza, dette skal ha vært både sivile og militære. 8. oktober anslo israelske myndigheter at mer enn hundre mennesker kunne være tatt som gisler og ført til Gazastripen.[34] Blant gislene skal det angivelig være gjestearbeidere fra Thailand og Filippinene.[35] Også småbarn og pensjonister skal være blant de kidnappede.[36]
Utover dagen begynte det å komme bilder fra tettsteder sør i Israel der militante Hamas-soldater hadde skutt og drept sivile langs gatene.[37] Blant åstedene var festivalområdet Re’im i nærheten av grensen mot Gaza. Ifølge israelske styresmakter skal det ha blitt funnet 260 drepte på dette stedet hvor det ble arrangert en rave-festival, i hovedsak med ungdom som deltakere.[38][39]
På kvelden 7. oktober ble det meldt om to pågående gisselsituasjoner i Israel, en av disse var rundt femti personer som ble holdt fanget på kibbutzen Be'eri.[40] Utpå natten kom nyheten om at disse gislene var blitt befridd av israelske soldater.[41]
Hamas utstyrte angriperne med GoPro-kamera for å dokumentere angrepet. Redigerte opptak fra disse ble publisert av Hamas som ledd i propaganda.[30]
Flyktninger og fordrevne
I Israel og Libanon
Angrepene 7. oktober medførte at et stort antall israelere ble evakuert fra områdene som ligger når Gaza, ifølge IDF gjaldt dette en halv million mennesker.[42] Som en følge av de stadige angrepene fra Hizbollah er 80 000 mennesker evakuert fra det nordlige Israel.[43] På libanesisk side er det rapportert at 76 000 mennesker er evakuert som følge av krigshandlingene.[44]
Ofre
Drepte
På ettermiddagen 7. oktober ble det meldt at antall døde israelere var passert 100 og antall skadde 900 personer.[45] På kvelden ble dette justert til minst 200 omkomne og 1100 sårede.[46] Dagen etter ble det meldt at antall drepte på israelsk side var kommet opp i 700 og 2000 sårede, hvorav 200 kritisk.[47] 31 av de drepte var statsborgere i USA.[48] Antallet drepte ble 14. oktober anslått til 1300, hvorav over 200 soldater. Over 3000 ble såret og 150 tatt som gisler. Dette er det største antallet drept i Israel siden Jom kippur-krigen som varte i 2 uker.[49][50][51] Antall drepte ble 19. oktober anslått til 1200.[52] Over 50 israelsk politimenn ble drept og et mindre antall tjenestmenn i Shin Bet.[53] France24 meldte i desember at Hamas drepte 695 sivile israelere og 71 statsborgere av andre land.[54]
Seksualisert vold
Det kom tidlig rapporter på at flere israelske kvinner var blitt voldtatt eller utsatt for annen seksuell mishandling. Israelsk etterretning hevdet at det var grunn til å tro at Hamas hadde oppfordret til seksualisert vold som dermed var å regne som systematisk.[55] Israel la i desember press på FN for å få overgrepene gransket, blant annet ved å nekte visum til FNs humanitære koordinator for de palestinske territoriene.[56][57] Presset kom etter at FNs ekspertgruppe 27. november etterlyste uavhengig granskning av alle forbrytelser utført i Israel og de okkuperte områdene.[58] 8. januar 2024 gikk FNs ekspertgruppe ut og påtalte menneskerettighetsbruddene knytta til blant annet seksualisert vold, og viste til at antallet ofre og planleggingen tilsa at de burde undersøkes som forbrytelse mot menneskeheten.[59] I mars 2024 ble hendelsene stadfestet av FN etter at en gruppe FN-eksperter hadde gått gjennom bevismaterialet.[60]
Reaksjoner
Angrepene mot sivile utløste sterke reaksjoner og fordømmelser fra mange land.[61][62][63] EUs diplomatiske leder Josep Borrell har anmodet Hamas om umiddelbar frigivelse av israelske gisler.[64]
Politikere
Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt formidlet samme formiddag Norges fordømmelse av angrepet på israelske sivile.[65] Søndag 8. oktober karakteriserte statsminister Jonas Gahr Støre hendelsene for et terrorangrep.[66]
USAs president Joe Biden uttalte at Hamas' er en terrororganisasjon med overgrep like ille som IS og at dette var det dødligste angrepet på jøder siden holocaust. Biden avviste at angrepet kan rasjonaliseres og unnskyldes på noen måte.[67] Biden sa at krigen må resultere i nedkjemping av Hamas og etablering av to stater.[68]
I forbindelse med krigshandlingene uttalte leder for Den arabiske liga at «Israels stadige lansering av voldelig og ekstremistisk politikk er en tidsinnstilt bombe som frarøver regionen for enhver reell mulighet til stabilitet i overskuelig fremtid».[69] Fra Qatar og Saudi-Arabia har det kommet uttalelser om at Israel har hatt seg selv å takke for angrepene.[70]
Den palestinske selstyremyndigheten fordømte angrepet.[7] President for de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden Mahmoud Abbas har uttrykt støtte til palestinernes rett til å forsvare seg selv.[71] Regimet i Iran har uttalt at de stiller seg bak Hamas angrep som de mener er rettet mot områder som Israel okkuperer.[72] Den libanesiske gruppen Hizbollah lovpriste angrepet og kalte det et signal til arabiske stater som forsøker å normalisere forholdet til Israel.[73]
Frivillige organisasjoner
Den norske Palestinakomiteen har karakterisert angrepet som en aksjon fremprovosert av demonstrasjoner fra befolkningen på Gazastripen, og at desperasjonen hos palestinerne er Israels ansvar.[74] Peder Martin Lysestøl som var med på å stifte organisasjonen og ledet den i perioden 1971 til 1973 skrev at «vi er imponert over dyktigheten og motet til Hamas-soldater og andre som nå lykkes med å gi den sionistiske okkupanten et nederlag».[75] Et av organisasjonens landsstyremedlemmer uttalte at hun «støtter palestinernes frigjøringskamp, uansett hvilken form den tar».[76] Dagen etter angrepet arrangerte de en demonstrasjon på Jernbanetorget i Oslo der det ble ropt slagord som «boikott Israel» og «fritt Palestina».[77] Den iranskfødte stortingspolitikeren Mahmoud Farahmand uttalte at det var usmakelig av Palestinakomiteen å omtale angrepet på sivile israelere som en frihetskamp, og mente at disse karakteristikkene spilte på lag med Irans ambisjoner om å utslette staten Israel.[78] Palestinakomiteens leder har i etterkant beklaget ordbruken, men nektet å bruke begrepet terror.[76][79]
Demonstrasjoner
I Hellas har palestinske migranter feiret angrepene mot Israel sammen med andre muslimske migranter.[80] I New York demonstrerte pro-palestinske aktivister med slagord om å oppløse staten Israel samt tallet 700 som refererte til det bekreftede antall drepte på israelsk side.[81] I Tyskland demonstrerte også palestinere til støtte for Hamas, og organisasjonen Samidoun delte ut søtsaker på gaten for å feire «motstandskjempernes seier».[82] Retorikken ble kraftig fordømt av Petra Pau, visepresident i den tyske Forbundsdagen, som uttalte at «alle som feirer disse forbrytelsene på gatene i Berlin eller på nettet, gjør seg selv til medskyldige».[83] Samidoun ble måneden etter erklært forbudt i Tyskland.[84]
Kommentatorer
Støre ble kritisert av Vebjørn Selbekk for å ikke følge EU, USA og mange andre land i å definere Hamas som en terrororganisasjon.[85] Den mangeårige Midtøsten-korrespondenten Odd Karsten Tveit mente at statsminister Støre ved å bruke ordet terror la et ullteppe over hendelsene.[86] Dagens Næringsliv beskriver på lederplass angrepet som "et av de mest kyniske og vellykkede anslag i den moderne terrorismens historie". Ifølge Dagens Næringsliv må Hamas ha kalkulert med at Israel ville svare brutalt og at mange tusen palestinere ville dø under Israels motangrep og at hensikten med Hamas' angrep var å fremprovosere et slikt motangrep som ville svekke Israels internasjonale relasjoner og legitimitet.[87]
Martin Indyk uttalte til Foreign Affairs at Hamas' angrep bør sees på bakgrunn av den politiske utviklingen i regionen: Saudi Arabia var i ferd med å normalisere relasjonen til Israel som på sin side var rede til å kompromisse med den palestinske selvstyremyndigheten. Selvstyremyndigheten er Hamas' fiende og Saudi Arabia er Irans regionale rival. Hamas og Iran hadde interesse av å forstyrre disse diplomatiske prosessene. Angrepet skjedde nøyaktig 50 år etter Jom Kippur krigen, noe som ikke er tilfeldig ifølge Indyk, fordi Jom kippur-krigen ble sett som en suksess fra arabisk side.[88] Det er uklart hvor direkte involvert Iran var i angrepet 7. oktober 2023. Iran støtter og rådgir Hamas, men gir ikke nødvendigvis direkte ordrer til eller godkjenner forslag fra Hamas. Amerikansk etterretning tyder ikke på at Iran spilte en direkte rolle i angrepet, men Iran har trolig tjent strategisk på angrepet.[6]
Magasinet Time skrev dagen etter angrepet at Hamas lykkes med å sabotere tilnærmingen mellom Israel og Saudi Arabia. Ved krise i de palestinske områdene er det politisk umulig for de saudiske lederne å skille seg ut fra de andre arabiske og islamske landene. Samtidig ser Saudi Arabias trolig positivt på at Iran vil tape anseelse internasjonalt ved sin støtte til Hamas. Iran ville ha blitt svekket regionalt dersom Saudi Arabia hadde normalisert forholdet til Israel. Iran står for 70 % av Hamas' finansering og trolig ga Iran form for stilltiende støtte til angrepet.[89]
Deborah Lipstadt uttalte at angrepet var det dødligste angrepet på jøder siden holocaust.[90] M.T. Samuel skriver i Middle East Policy at angrepet var motivert av at palestinerne er disillusjonert med et internasjonalt system som ikke har gitt dem selvstyre. Samuel fremholder at det er for enkelt å hevde at angrepet var motivert av antisemittisk hat.[91]
En gjennomgang gjort av Dagens Næringsliv i utgangen av 2023 viste at den norske mediedekningen av krigshandlingene i Israel og på Gazastripen hadde vært svært mye større sammenlignet med andre væpnede konflikter i regionen.[92]
FN
Samme dag som angrepet startet ba Malta FNs sikkerhetsråd om hastemøte for å diskutere situasjonen.[93] 16. oktober fremmet Russland et forslag i FNs sikkerhetsråd, men det inneholdt ingen fordømmelse av Hamas og ble nedstemt.[94] Et alternativt forslag fra Brasil ble hindret ved at USA nedla veto.[95] Palestinernes FN-ambassadør uttalte at det var motbydelig at FN ikke klarte å ta ansvar for å stanse krigshandlingene.[95]
Den 27. oktober ble det vedtatt en resolusjon etter forslag fra Jordan. Her ble det bedt om «En umiddelbar, varig og vedvarende humanitær våpenhvile som fører til opphør av fiendtlighetene». En del kritiserte teksten for at den manglet en tydelig fordømmelse av Hamas, noe som var årsaken til at de flere europeiske land, samt Canada og USA valgte å enten stemme mot eller ikke stemme. Norge, Frankrike og Spania var blant de vestlige landene som stemte for resolusjonen. Et mindretall på 14 land stemte imot, hvorav fire europeiske.[96][97] Canada lanserte et tillegg til resolusjonsteksten der angrepene fra Hamas ble omtalt som terrorhandlinger, men dette fikk ikke flertall. Selv om resolusjonen ikke er bindende reagerte Israel sterkt, og hevdet FN hadde mistet sin legitimitet og relevans ved å fatte en slik resolusjon.[98]
FNs generalsekretær António Guterres har fordømt angrepet på sivile israelere. Guterres har hevdet at Israels mottrekk bryter med folkeretten ved at tilgang til humanitær hjelp nektes innbyggerne på Gazastripen.[99] Israel reagerte på at Guterres uttalte at terrorhandlingene ikke skjedde i et vakuum, og mente at dette var et forsøk på å rettferdiggjøre handlingene.[100]
I en tale til sikkerhetsrådet 30. oktober kritiserte Israels FN-ambassadør dem for å ikke ha klart å bli enige om en fordømmelse av angrepene fra Hamas på sivile israelere.[101] Den amerikanske republikanske politikeren Newt Gingrich uttalte at FNs mangel på fordømmelse av Hamas-angrepene burde føre til at USA trakk sin økonomiske støtte til FN.[102]
Økende hatkriminalitet
I Europa er det rapportert om en økning i hatkriminalitet mot muslimer som en følge av terrorhandlingene 7. oktober.[103] Muslimer har uttalt at de har følt seg mistenkeliggjort ved at deres sympati med befolkningen på Gazastripen har blitt tolket som støtte til Hamas, og høyreorienterte politikere har spilt på situasjonen for å samle støtte til strengere innvandringspolitikk.[104]
Israels motreaksjon har også utløst en kraftig økning i antisemittisme.[105][106] I europeiske land har jøder opplevd hærverk og tagging av private hjem og synagoger.[107] I den franske byen Lyon ble en jødisk kvinne knivstukket samtidig som det var blitt risset inn et hakekors i døren til leiligheten hennes.[108] I Portugal utviklet en protestmarsj mot høye bokostnader seg til å bli en antisemittisk demonstrasjon, der det ble ropt slagord om å rense verden for jøder.[109] I mars 2024 ble en ortodoks jøde i Zürich alvorlig skadet etter å ha blitt stukket med kniv av en 15 år gammel gutt som hadde erklært solidaritet til terrororganisasjonen IS.[110]
Økonomiske konsekvenser
Angrepet medførte at den israelske valutaen shekel sank til sitt laveste nivå på flere år.[111] Oslo Børs styrket seg kraftig etter angrepet grunnet stigende oljepris.[112]
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
