norsk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Peder Martin Lysestøl (født 18. september 1942 i Trondheim)[1] er en norsk sosialøkonom som siden midten av 1960-årene har vært engasjert i flere partier og organisasjoner på venstresiden, som AKP(m-l), RV og Rødt. Han var med på å stifte Palestinakomiteen, og var selv leder fra 1971 til 1973.
Peder Martin Lysestøl | |||
---|---|---|---|
Født | 8. sep. 1942 (82 år) Trondheim | ||
Beskjeftigelse | Politiker, samfunnsøkonom | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Parti | Rød Valgallianse Rødt Arbeidernes kommunistparti | ||
Nasjonalitet | Norge |
Lysestøl ble kjent for å føre en 13 år lang rettsprosess mot staten for å påvise at han var blitt ulovlig telefonavlyttet av overvåkingspolitiet. Staten måtte i 2001 betale ham 100 000 kroner i erstatning for at han var blitt instruksstridig overvåket i 1970-årene.
Lysestøl er utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Oslo. Etter studiene arbeidet han en tid i Statistisk sentralbyrå, før han i 1973 flyttet til Trondheim sammen med sin daværende kone, forfatteren Inga E. Næss. Han arbeidet i tre år som budsjett- og innkjøpssjef ved Universitetet i Trondheim. Som mange andre AKP-ere på midten av 1970-årene, hadde også Lysestøl en periode som proletarisert arbeider. Han var bygningsarbeider i ett år, før han ble leder for Sør-Trøndelag AKP på heltid i 1978.[2] Etter tre år som lektor ved Gerhard Schøning skole, begynte han som førstelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) (fra 1. januar 2016 fusjonert inn i NTNU). Her arbeidet han til han ble pensjonist i 2012.
Lysestøl ble leder av ungdomsforbundet til Sosialistisk Folkeparti (SF), Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF), i 1966. SF var på den tiden opptatt av utviklingen i Jugoslavia, og Lysestøl ble oppfordret til å sette seg inn i hvordan systemet med arbeiderselvstyret i landet fungerte.[3] Etter et kort opphold i landet i 1967, fikk han et statlig årsstipend for å studere det økonomiske systemet der.[2] I 1968 fikk han statsstipend for å studere det økonomiske systemet i Egypt, ved Universitetet i Kairo.[4] Tilbake i Norge fortsatte han å engasjere seg i politikk, spesielt i palestinernes sak.
Lysestøl satt i AKPs sentralkomité fra stiftelsesåret 1973,[5] og var en tid leder for AKP i Sør-Trøndelag. I 1992 brøt han med partiet, sammen med fire andre sentrale medlemmer i Trøndelag, og ble med på oppstarten av RV som selvstendig parti.[6] Han har vært fylkestingsrepresentant for RV i Sør-Trøndelag i tre perioder.
I tillegg til partiarbeid, har Lysestøls viktigste engasjementet vært arbeidet for det palestinske folket. Han tok initiativ til å stifte Palestinakomiteen i 1969, og var selv leder fra 1971 til 1973.[7] Lysestøl hevder at Israel er en apartheidstat,[8] og arbeider for boikott av landet. Han var sentral i forsøket på å få NTNU til å boikotte Israel i 2009,[9] og var foredragsholder på «Israeli Apartheid Week» i Lillehammer 2011.[10]
Både Lysestøls kone, Marie Louise Lie, og hans datter, forfatteren Tale Næss, har engasjert seg i midtøstenpolitikk.[11]
I 1979 mente Lysestøl å kunne påvise at telefonen hans ble avlyttet.[12] Han fikk faglig hjelp fra en telemontør til å undersøke saken, og de fant og fotograferte ledninger og koblinger som tydet på at Lysestøl hadde rett. Den 8. desember 1979 var saken førstesidestoff i Klassekampen, og ble deretter slått stort opp i media. Lysestøl anla sak mot staten, for å påvise at han var blitt ulovlig telefonavlyttet av overvåkingspolitiet. Flere av partifellene hans engasjerte seg og samlet inn midler for å bidra til å dekke utgiftene i forbindelse med rettssaken.[13]
Regjeringens kontrollutvalg fant intet å kritisere i saken, og Lysestøl tapte endelig i Høyesterett i 1983 (Rt. 1983 s. 1483). Saken pågikk i 13 år.
Lysestøl klaget saken inn for den europeiske menneskerettighetskommisjonen, men vant heller ikke frem der. Et sentralt poeng i saken var spørsmålet om AKP drev med lovlig eller ulovlig politisk virksomhet. Overvåkning av lovlig politisk virksomhet var blitt forbudt i 1977, og i et prosesskriv av 30. mars 1983 fastslo Regjeringsadvokaten at AKP(m-l) var et lovlig parti: «Staten er selvsagt kjent med at AKP(ml) er et lovlig parti, og det vil heller ikke bli hevdet at partiet driver ulovlig politisk virksomhet.»[14]
I 1994 ble den såkalte Lundkommisjonen nedsatt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere. Først da kommisjonen hadde fremlagt sin rapport i 1996, fikk Lysestøl innsyn i sin mappe hos overvåkingspolitiet. Innholdet i mappen dokumenterte politiets ulovlige overvåking. Staten måtte i 2001 betale ham 100 000 kroner i erstatning for å ha blitt instruksstridig overvåket i 1970-årene.[15]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.