Remove ads
Theotokos (gresk for «Gudeføderske»), er blant trinitariske kristne en vanlig tittel på jomfru Maria. Tittelen ble definert dogmatisk ved konsilet i Efesos i 431.
Beegnelsen Theotokos var rettet mot nestorianismens antatte lære om at Maria kun hadde født Kristi menneskelige natur, ikke den guddommelige. Nestorianerne anførte at Kristus er uløselig både sann Gud og sant menneske. Theotokos ble en særlig fremtredende tittel for Maria i de østlige liturgiene, og i middelalderen overført til latin som Dei Genetrix eller Mater Dei (= «Guds mor»).[1]
Ca år 160 skrev Justin Martyr i sin Dialog med jøden Tryphon at mange av hans brødre i troen avviste påstandene om at Maria hadde vært jomfru, og at Jesus var Guds sønn, nettopp fordi begge deler minnet for mye om de velkjente, hedenske mytene. Justin selv trodde på jomfrufødselen, men innrømmet at de fleste kristne kanskje ikke gjorde det.[2] Omtrent på samme tid utkom det apokryfe Jakobs protoevangelium, som ble påstått å være skrevet av Jesu bror Jakob. Det har ingenting felles med de fire evangeliene, men handler om Jesu tidlige barndom, og forherliger moren hans. Det eldste kjente manuskript heter Marias fødsel - Jakobs åpenbaring. I protoevangeliet er Maria ingen fattig jødepike fra Nasaret, men av kongelig blod liksom sine foreldre, Anna og Joakim. Maria er i likhet med sin sønn blitt til på overnaturlig vis, ettersom foreldrene hennes ikke kunne få noen barn. Fra hun var to år, ble hun angivelig oppfostret av prestene i tempelet. Som tolvåring ble hun gift med Josef, som i Jakobs protoevangelium er enkemann med en rekke barn. En engel bebudet at hun skulle føde Guds sønn, og i protoevangeliet er også fødselen unaturlig, den er smertefri, og Marias møydom stadig intakt. I samtiden ble gudinner som Isis og Artemis dyrket, og om kristendommen var på fremmarsj, manglet den dette aspektet. Maria-skikkelsen ble dermed videreutviklet. Jesus ble tidlig ansett som en parallell til Adam, det første mennesket. Med Jesus begynte menneskenes egentlige historie, og på sin måte ble Maria den nye Eva. Der Eva med sin ulydighet mot Gud brakte ulykke over menneskeheten, ble dette oppveid av Maria som var lydig og bar frem Jesus. Hun ble et forbilde for kvinner, men kirken ønsket ingen dyrkelse av henne, selv om det finnes et papyrus-fragment fra 300-tallet med en bønn rettet til henne: «Vi flyr til din barmhjertighet, du som fødte Gud. Forsmå ikke vår bønn fra vår nød, men frels oss fra faren, du som alene er ren, alene velsignet.» Folkefromheten skapte det greske nyordet theotokós (= «Gudeføderske»). Den syriske munken Nestorios advarte mot dette: «Gjør nå ikke jomfruen til en gudinne!» For ham var hun i stedet Khristotokós (= «Kristusføderske»).[3] Tittelen «Gudeføderske» var for mange rent kjetteri. Striden førte til et kirkemøte i Efesos i 431. På samme tide trengte folkemengden og ivrige munker seg sammen i Guds mors kirke i samme byen. Kirkemøtet ble nødt til å godta mengdens krav om anerkjennelse av tittelen theotokós. Dermed var jødepiken blitt himmeldronning og kirkens mor. Samtidig var hun Jesu mor, hans søster og brud, men også Guds brud og mor til hvert eneste menneske. «Vi er alle utgått av Marias skjød,» skrev Augustin.[4]
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads