Gregor Maria Hanke
From Wikipedia, the free encyclopedia
Gregor Maria Franz Hanke, O.S.B. (født 2. juli 1954 i Elbersroth Bayern i Vest-Tyskland) er en tysk katolsk benediktinerabbed og biskop av Eichstätt bispedømme.


Liv og virke
Bakgrunn
Hankes foreldre, læreren Franz Hanke og hans hustru Elisabeth, levde før tyskerne ble fordrevet fra Tsjekkoslovakia i Landkreis Troppau i Sudetenland. Med sine fem barn kom de i 1946 til Mittelfranken, der Franz (den senere Gregor Maria) ble født som yngstemann. To av hans brødre ble prester, de andre søsknene ble gift.[2]
Hanke sluttet seg til benediktinerordenen og studerte teologi og filosofi ved det katolske universitet Eichstätt-Ingolstadt, i London, Oxford, Würzburg og i Roma. Ved Philosophisch-Theologische Hochschule Sankt Georgen i Frankfurt studerte han også, og tok teologisk doktorgrad.
Prest
Han ble presteviet 10. september 1983. Han ble abbed i sin orden, i abbediet Plankstetten.
Biskop
Den 14. oktober 2006 ble han utnevnt av pave Benedikt XVI til biskop av Eichstätt, etter Walter Mixa.[3] Bispevielsen ble foretatt den 2. desember 2006 av erkebiskop Ludwig Schick i Domkirken i Eichstätt. Medkonsekranter var hans forgjenger, nå biskop av Augsburg, Walter Mixa, og biskop Gabriel Akwasi Abiabo Mante fra bispedømmet Jasikan i Ghana, som benediktinerabbediet Plankstetten hadde partnerskap med.
Verker av Hanke
- Der Odenkanon des Tagzeitenritus Konstantinopels im Licht der Beiträge H. Schneiders und O. Strunks – eine Relecture; i: Hans-Jürgen Feulner, Elena Velkovska, Robert F. Taft S.J. (red.): Crossroad of Cultures. Studies in Liturgy and Patristics in Honor of Gabriele Winkler; Orientalia Christiana Analecta, 260; Pont. Ist. Orient, Roma, 2000; s. 345–367.
- Vesper und Orthros des Kathedralritus der Hagia Sophia zu Konstantinopel: eine strukturanalytische und entwicklungsgeschichtliche Untersuchung unter besonderer Berücksichtigung der Psalmodie und der Formulare in den Euchologien (Jerusalemer Theologisches Forum 21,1–2), Aschendorff, Münster 2018, ISBN 978-3-402-11041-6
- Projekt Netzwerk Umwelt: Erarbeitung und Präsentation einer Umweltausstellung zum Thema «Glauben und Handeln» in der Benediktinerabtei Plankstetten; Berching, 2004.
- Achtsam-Genügsam-Nachhaltig: Benedikt und Ökologie; i: Notker Wolf (red.): Die Botschaft Benedikts; Münsterschwarzach, 2008.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
- Pave Paul VI (1897-1978) *1954
- Kardinal Agostino Casaroli (1914-1998) *1967
- Erkebiskop Johannes Dyba (1929-2000) *1979
- Erkebiskop Ludwig Schick (1949-) *1998
- Biskop Gregor Maria Hanke (1954-) *2006[4]
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.