From Wikipedia, the free encyclopedia
Graceland er det syvende studioalbumet til den amerikanske singer-songwriteren Paul Simon. Det ble utgitt 25. august 1986 av Warner Bros.Records og var produsert av Simon og Roy Halee var teknikker.[1][2]
På begynnelsen av 1980-tallet hadde Simons forhold til sin tidligere musikalske partner Art Garfunkel blitt forverret, ekteskapet med skuespilleren Carrie Fisher hadde kollapset, og hans forrige plate, Hearts and Bones (1983), hadde vært en kommersiell fiasko.[3]
Etter en periode med depresjon, ble Simon i 1984 fascinert av en bootleg-kassett med mbaqanga, sørafrikansk gatemusikk. Paul Simon og hans teknikker gjennom mange år Roy Halee besøkte Johannesburg i februar 1985, hvor de brukte to uker på å spille inn musikk med sørafrikanske musikere.[4][5]
På 1980-tallet hadde FN pålagt en kulturell boikott av Sør-Afrika for deres apartheidpolitikk. Dette tvang landene til å "forhindre alle kulturelle, akademiske, sportslige og andre utvekslinger" med Sør -Afrika, og beordret forfattere, artister, musikere og "andre personligheter" til å boikotte det. Han mottok derfor sterk kritikk for å bryte den kulturelle boikotten av Sør-Afrika men boikotten var nok ikke tenkt å gjelde samarbeid med svarte musikere. Den sørafrikanske fagforeningen for de svarte musikerne tillot Simon å komme, ettersom det kunne komme musikken deres til gode og kunne gjøre denne musikken mer kjent internasjonal.[6][7][8][9]
Ytterligere innspillinger ble foretatt i USA, med gjestemusikanter inkludert Linda Ronstadt, Everly Brothers, Louisiana-bandet Good Rockin 'Dopsie and the Twisters, og det meksikansk-amerikanske bandet Los Lobos.
Graceland har en spesiell blanding av sjangre, inkludert pop, rock, a cappella, zydeco, isicathamiya og mbaqanga. Simon skrev sanger inspirert av innspillingene i Johannesburg, i samarbeid med afrikanske og amerikanske artister.
Albumet var sterkt påvirket av musikken til de sørafrikanske musikerne Johnny Clegg og Sipho Mchunu, og bandet deres Julukas. Juluka var Sør-Afrikas første integrerte popband og spilte en zulu-vestlige pop-crossover-musikk.
Teksten til sanger som "Graceland" og "The Boy in the Bubble" tok det Simon tre til fire måneder å skrive, mens andre, som "All Around the World" og "Crazy Love", ble raskt til.[6][10][11][12][13]
"The Boy in the Bubble" er et samarbeid med Tao Ea Matsekha fra Lesotho.[14]
"Graceland" er med bassisten Bakithi Kumalo og gitaristen Ray Phiri.[15]
"I Know What I Know" er basert på musikk fra et album av General M.D. Shirinda og Gaza Sisters. I "I Know What I Know" beskriver Simon samspillet med en attraktiv kvinne på en fest i New York, hvor de småprater og på den måten avslører deres omgangskrets og sosial status.[16][17]
"Gumboots" er en versjon (med flere saksofonsoloer) av en av sangene som Simon hørte på kassetten, av The Boyoyo Boys, som fikk han til å lage Graceland.[18][19]
Uttrykket “Diamonds on the soles of her shoes” er fullt av bilder og symbolikk, det blir nesten det samme som "å trampe på penger" eller "å kaste bort penger".
Den har et fint bassgitararbeid og vokalen til Ladysmith Black Mambazo gir fantastisk preg på starte og avslutte sporet. Simon hadde sendt lederen av Ladysmith, Joseph Shabalala, en kassettdemo og de to møttes senere i Abbey Road Studios i London, hvor sangen ble fullført sammen med de andre sporene Ladysmith er med på. Den senegalesisk sangeren og perkusjonisten Youssou N'Dour er også med på sporet.[20][21]
Den første singelen fra albumet, "You Can Call Me Al", var en hit i Storbritannia i september 1986. I USA fikk sangen opprinnelig bare moderat suksess, og nådde toppen #44 samme måned. Imidlertid ble sangen promotert tyngre i begynnelsen av 1987 og kom på nytt inn på listen som #23 i mai.[22][23][24]
I sangen "Under African Skies" fortelle historien om to musikere, Linda Ronstadt og Joseph Shabalala, og hvordan deres tidligste minner påvirker musikken de lager. Linda Ronstadt og Ladysmith Black Mambazos synger også på sporet.[25][26]
"Homeless" ble skrevet av Simon og Shabalala til en melodi fra en tradisjonell zulu-bryllupssang. Simon komponerte refrenget og Shabalala Zulu-introduksjonen og hoveddelen (ikke-engelsk) i sangen.[27][28]
"Crazy Love, Vol II" inneholder musikk fra Stimela, Ray Phiris sin populære Sør-Afrika gruppe.[29][30]
"That Was Your Mother" har med Rockin' Dopsie The Twisters, her er musikkstilen Tex-Mex med Alton Rubin, Sr. på trekkspill og Johnny Hoyt på saksofon [31][32]
Los Lobos, en Tex-Mex gruppe, bidro på "All Around the World or the Myth of Fingerprints". I ettertid har gruppen påstått at dette er deres sang, men at Simon ikke har oppgitt det på omslaget.[33][34]
Bilde på forsiden av plateomslaget viser et etiopisk kristen ikon fra rundt 1500, ikonet finnes i samlingen til Peabody Essex museet.[35]
En nyutgivelse, Graceland: 25th Anniversary Edition, ble utgitt 4. juni 2012.[36][37][38]
Etter utgivelsen turnerte Simon sammen med sørafrikanske musikere og fremførte musikken og sangene fra Graceland.[39]
Kulturboikotten mot Sør-Afrika ble opphevet i 1991. På invitasjon av anti-apartheid-aktivisten Nelson Mandela og med støtte fra African National Congress spilte Paul Simon og bandet hans fem show, som begynte på Ellis Park Stadium i Johannesburg. Før den første konserten ble håndgranater kastet inn på kontoret til promotoren Attie van Wyk, som hadde booket Simon til forestillingene. Kontoret ble ødelagt og ingen ble skadet. En sekt fra den militante Azanian People's Organization (AZAPO) påtok seg ansvaret for angrepet.
En turne ble også avholdt i 2011 - 2012, 25 år etter utgivelsen av albumet. Graceland 25th Anniversary turnen var i Oslo Spektrum tirsdag 24. juli 2012.[40][41]
Graceland ble Paul Simons mest suksessfulle album som soloartist og hans album som klatret høyest på listene på over et tiår. Det anslås å ha solgt opptil 16 millioner eksemplarer over hele verden.[42]
Det ble hyllet av kritikere, vant Grammy i 1987 for Årets album og sørget for at Simon ble tildelt prisen for beste internasjonale soloartist ved Brit Awards 1987. "Graceland" vant Grammy i 1988, Record of the Year.[43]
Graceland blir ofte omtalt som et av de beste albumene gjennom tidene.[44] I 2000 ble det kåret til nr. 43 i Colin Larkins All Time Top 1000 Albums.
Albumet ble rangert som nr. 81 på 2003 listen over Rolling Stone 500 Greatest Albums of All Time, et album som introduserte verdensmusikk for hele verden. På Rolling Stone sin tilsvarende liste i 2012 hadde det klatret til nr. 71 og i 2020 til nr. 46 på listen. Sangen "Graceland" ble rangert som nr. 485 på listen over Rolling Stone 500 Greatest Songs of All Time.[45][46]
Det ble rangert som nr. 84 i en undersøkelse fra 2005 utført av British television's Channel 4 for å bestemme de 100 største albumene noensinne. I tillegg er det en rekke andre som The Village Voice, Q, New Musical Express (NME), Stereo Review, Entertainment Weekly, The Guardian, National Public Radio (NPR), Blender, Pitchfork, USA Today, Time og Slant Magazine.[47][48][49][50][51][52][53]
I 2006 ble det lagt til USAs National Recording Registry som "kulturelt, historisk eller estetisk viktig".
Alle sporene er skrevet av Paul Simon, unntatt der annet er angitt.
Side en | |||
---|---|---|---|
Nr. | Tittel | Låtskriver(e) | Lengde |
1. | «The Boy in the Bubble» | Forere Motloheloa, Simon | 3:59 |
2. | «Graceland» | 4:48 | |
3. | «I Know What I Know» | General MD Shirinda, Simon | 3:13 |
4. | «Gumboots» | Lulu Masilela, Jonhjon Mkhalali, Simon | 2:44 |
5. | «Diamonds on the Soles of Her Shoes» | Joseph Shabalala, Simon | 5:45 |
Side to | |||
---|---|---|---|
Nr. | Tittel | Låtskriver(e) | Lengde |
1. | «You Can Call Me Al» | 4:39 | |
2. | «Under African Skies» | 3:37 | |
3. | «Homeless» | Shabalala, Simon | 3:48 |
4. | «Crazy Love, Vol. II» | 4:18 | |
5. | «That Was Your Mother» | 2:52 | |
6. | «All Around the World or the Myth of Fingerprints» | 3:15 |
På CD-en er sporene nummerert fra 1 til 11, det er disse numrene som det er henvist til under medvirkende.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.