From Wikipedia, the free encyclopedia
Grømstad-Posten (før 1927 Grimstad-Posten) var en lokalavis for Grimstad, som kom ut i perioden 1901 til mars 1952. Avisen utkom to dager i uken (tirsdag og fredag) og var organ for partiet Venstre.
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Grømstad-Posten | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Type | Avis | ||
Grunnlagt | 1901; 123 år siden | ||
Sjefredaktør(er) | John A. Schefte | ||
Språk | Norsk | ||
Politisk posisjon | Sentrum | ||
Nasjonalbiblioteket | Grømstad-Posten på Nasjonalbiblioteket |
Avisen var en lokal konkurrent til Grimstad Adressetidende.
Da den lokale venstre-avisen Andvake ble nedlagt ca. 1886-87, var det krefter i sving for å starte en ny venstre-avis for Grimstad, og det ble dannet et interesseorgan Grimstad-Posten. I 1893 gikk de sammen med Lillesands-Posten og dannet organet Lillesand-Grimstad-Posten. I 1901 ble forlagsretten til Grimstad-Posten utskilt og et eget organ med dette navn ble etablert i desember samme år.
Avisen ble trykket av Lillesand-Grimstad-Postens bogtrykkeri i Storgaten 10. Første redaktør var John A. Schefte. Han ble imidlertid avskjediget på grunn av sin republikanske innstilling, og i februar 1908 overtok lærer Knut Dyvik (født 4. desember 1872) redaktørstillingen.
I 1926 ble avisens navn forandret til Grømstad-Posten. Det antas at endringen ble initiert av nynorsk-forkjemperen Kristen Stalleland, som var styreformann i selskapet på denne tiden.
Sommeren 1927 overtok Wilhelm Rogdo som redaktør. Han fratrådte høsten 1928, da aksjeselskapet med forlagsretten ble kjøpt av ekteparet Knut og Dina Dyvik sammen med deres nest eldste sønn Olav. Ved overtagelsen ble Dina Dyvik ansatt som redaktør, en stilling hun hadde frem til 1934. Hun er forøvrig omtalt som en av de første kvinnelige redaktører i journalist Jorunn Kvales bok Kvinner i norsk presse gjennom 150 år. I 1934 tok sønnen Olav Dyvik over redaktøransvaret.
Etter den tyske invasjonen i 1940, nektet Olav Dyvik å etterkomme tyske redaksjonelle krav til avisen (på forsiden av 17. mai nummeret i 1940 var det blant annet bilde av Kong Haakon VII og bilde av det norske flagget). Avisen ble så innstilt den 19. november 1940.
Hele Dyvikfamilien var forøvrig engasjert i motstandsarbeid. Knut Dyvik ble arrestert i februar 1941, satt syv uker i fengsel, og hadde resten av krigsårene daglig meldeplikt kl. 12:00 hos Ortskommandanten. Olav Dyvik ble arrestert sammen med sine fire brødre i januar 1943. Han ble dømt til døden og henrettet på Trandumskogen 9. mai 1944. De andre brødrene ble sendt i tyske konsentrasjonsleire. Tre av dem (Alv, Einar og Kaare) havnet i KZ Sachsenhausen og ble befridd av greve Folke Bernadotte med de hvite bussene våren 1945. Den fjerde (Oddvar) kom som NN-fange til Natzweiler-Struthof in Vogense, hvor han døde 25. juni 1944.
Etter mange oppfordringer startet Knut Dyvik (da 72 år gammel) opp igjen utgivelsen av avisen høsten 1945, med sin sønn Einar som trykkeriansvarlig. Det skulle imidlertid vise seg vanskelig å gjenopprette den posisjonen avisen hadde før den ble stanset i 1940, og utgivelsen ble innstilt i mars 1952.
Den 27.4.1992 ble plassen foran Storgaten 10 i Grimstad offisielt tildelt navnet «Dyviks plass» ved enstemmig vedtak i Grimstad formannskap, og det ble videre vedtatt å plassere «en minnetavle over familien Dyviks store offer og innsats under krigen 1940-1945» på dette stedet.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.