ukrainsk-russisk forfatter (1809–1852) From Wikipedia, the free encyclopedia
Nikolaj Vasiljevitsj Gogol (russisk Николай Васильевич Гоголь, ukrainsk Микола Васильович Гоголь – Mykola Vasiljovytsj Hohol, født 20. marsjul./ 1. april 1809greg. i Velikije Sorotsjinsky nær Poltava, død 21. februarjul./ 4. mars 1852greg. i Moskva) var en russisk forfatter og dramatiker av ukrainsk herkomst.[10][11][12]. Blant hans mest kjente verk er romanen Døde sjeler, novellen Kappen, teaterstykket Revisoren og samlingen Julenatt (med senere musikk av komponisten Mykola Lysenko).
| Nikolaj Gogol | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Микола Васильович Яновський, Николай Васильевич Яновский 20. mars 1809[1][2]  Velikije Sorotjintsy[3][4][5] | ||
| Død | 21. feb. 1852[1][6][7] (42 år) Moskva[8][4][5] | ||
| Beskjeftigelse | Dramatiker, historiker, litteraturkritiker, lærer, lyriker, prosaforfatter, kommentator, skribent | ||
| Utdannet ved | Det keiserlige universitet i St. Petersburg | ||
| Far | Vasyl Panasovych Gogol-Yanovsky | ||
| Mor | Mariia Hohol | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården (1931–)[9] Danilow-klosteret (–1931) | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Nikolaj Gogol var et av fem barn av godseieren Vassilij Afanassjevitsj og Marija Iwanovna Gogol-Janovski i Velikije Sorotsjinskij i guvernementet Poltava, 300 kilometer sydøst for Kyiv, i det som i dag tilhører Ukraina. Han kom fra en slekt med røtter såvel i polsk adel som til hetmantidens kosakkleder Ostap Gogol. Hans oldefar var Ivan Jakovytsj. I familiens hus stod det polske familievåpenet i entreen.[trenger referanse]
Nikolaj Gogol var ti år gammel da hans lillebror døde, og seksten da faren døde. Han gikk på gymnas i Nizjyn.[13]
Han flyttet 19 år gammel til St. Petersburg i Russland hvor han siden bodde og først forsøkte å gjøre karriere som embetsmann og historielærer.[14]
Da Gogol vokste opp var Aleksandr Pusjkin den store russiske dikter, og Gogols første litterære forsøk var sterkt påvirket av ham. Gogol ville også bli poet, og gav ut noen små verk under pseudonymet V. Alov («Blodrød»); det sies at han siden brente disse verkene på grunn av kritikken de ble utsatt for.
Selv om han står i en russisk forfattertradisjon og må regnes blant russerne, er det mulig å spore elementer fra ukrainsk folkediktning og ukrainske tradisjoner i noen av verkene hans.
Prosadebuten kom med novellesamlingen Aftener på en gård ved Dikanka, med undertittel «Fortellinger utgitt av birøkteren Rudyj Panko». Også her brukte Gogol pseudonym som et forsvar mot samtidens konservative kritikere, som ikke vek tilbake for å slakte en debutant. Men frykten var ubegrunnet, og samlingen ble godt mottatt. Gogols fortellinger representerte noe nytt i russisk litteratur. 1820-årene var poesiens tiår i Russland, og det lille som fantes av russiskspråklig prosa var inspirert av fransk litteratur, der knapphet og presisjon var viktigst. Gogol brøt med alt dette; hans betraktninger var omstendelige og snirklete, ordbruken var utradisjonell med et folkelig russisk språk, også iblandet ukrainske ord og uttrykk. Denne stilen skulle Gogol utvikle i sine senere verker.
I 1840-årene styrtet Gogols religiøse grublerier ham inn i en tung krise hva gjaldt forfatterskapet. Mellom 1836 og 1848 foretok han reiser gjennom Tyskland, Sveits, Østerrike, Frankrike og Italia, men skrivesperren var vanskelig å overvinne. Dessuten begynte en paranoid-hallusinatorisk psykose å gjøre seg gjeldende, en form for schizofreni.
Gogol begav seg på en valfart til Palestina. Etter hjemkomsten kom han under innflytelse av en prest som mente at hans verker var fordervet. Han brant derfor – muligens i et anfall galskap – manuskriptet til annen del av Døde sjeler, men kalte dette etter kort tid for en stor feil.
Psykosen ødela litteraten fullstendig. Gogol døde som følge av en streng religiøs faste i en alder av 42 år.
|
|
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
