Modest Petrovitsj Musorgskij (russisk Модест Петрович Мусоргский, født 9. marsjul./ 21. mars 1839greg. i Karevo ved Pskov, død 16. marsjul./ 28. mars 1881greg. i St. Petersburg) var en russisk komponist som fikk stor innflytelse på den videre utviklingen av russisk musikk.
| Modest Musorgskij | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 9. mars 1839[1] Karevo (Toropetskij ujezd, Guvernementet Pskov, Det russiske keiserdømmet)[2][3] Pskov[4] | ||
| Død | 16. mars 1881[1][5][6] (42 år) St. Petersburg[7][4][3][8] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, pianist, librettist, militært personell | ||
| Utdannet ved | kavaleriskolen Nikolajevskoje Saint Peter's School | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Tikhvin gravlund | ||
| Medlem av | De Fem | ||
| Sjangre/ former | Skuespill, klassisk musikk, opera | ||
| Instrument | Piano | ||
| IMDB | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
I likhet med de andre medlemmene av komponistgruppa «De Fem», arbeidet Musorgskij for å gi den russiske musikken et nasjonalt preg uavhengig av vestlige musikkformer. Mange av Musorgskijs hovedverk er inspirert av russisk historie, folklore og andre nasjonale temaer, eksempelvis operaen Boris Godunov, det orkestrale tonediktet En natt på Bloksberg og klaversyklusen Bilder fra en utstilling.
Musorgskij døde sterkt alkoholisert i en alder av 42 år og etterlot seg mange ufullendte verk.
Liv
Musorskij ble født inn i en rik, adelig landeierfamilie som hevdet å kunne føre sin anehistorie tilbake til 800-tallskongen Rurik, grunnleggeren av det russiske riket. Moren, som var pianist, gav Musorskij pianoundervisning fra seksårsalderen. Han viste gode evner og holdt tre år etter konsert for venner og familie med en klaverkonsert av John Field og stykker av Franz Liszt. Ti år gammel ble han sammen med broren sendt til St. Petersburg for å gå på eliteskolen St. Peters skole. Også her fikk han pianoundervisning. Han publisere sitt første pianostykke allerede i tolv års alderen.
Som trettenåring ble han i 1852 tatt opp ved kadettskolen i St. Petersburg, meningen var at han skulle videreføre familiens militære tradisjoner. Det var harde krav på denne skolen, og Musorgskij begynte i tidlig alder å utvikle tendenser til et alkoholproblem. Han fortsatte å ta pianotimer, samtidig som en interesse for historie og tyske filosofer ble vekket. Han ble eksaminert i 1856 og ble tatt opp ved Preobrazjenskijregimentet, det mest prestisjefylte regimentet i den keiserlige hær. På denne tiden var Musorgskij en elegant, høflig og dannet offiser med utpreget kvinnetekke som ikke gikk av veien for å briljere ved pianoet.
Aleksandr Borodin tjenestegjorde i det samme regimentet som Musorgskij, og de fikk umiddelbar kontakt. Musorgskij ble også kjent med Aleksandr Dargomyzjskij som sammen med Mikhail Glinka var en av de betydeligste komponistene i Russland som arbeidet for en musikk basert på folkelige russiske musikktradisjoner. Dargomyzjskij, som ble imponert over Musorgskijs talent, gjorde det mulig for ham å nå ut til et større publikum. Dargomyzjskij presenterte også Musorgskij for en rekke russiske komponister, som Vladimir Stasov, César Cui og Milij Balakirev. Spesielt Balakirev fikk stor innflytelse på Musorgskij. Etter å ha fått noen måneders undervisning av Balakirev, trådte Musorgskij i 1858 ut av offiserstanden for å konsentrerte seg om musikken.
Virke
I 1859 deltok den da 20 år gamle Musorgskij i arbeidet med oppsetningen av Glinkas opera Et liv for en tsar, noe som gav ham verdifull teatererfaring. Her ble han kjent med Anatolij Ljadov, som han også besøkte i Moskva etter å ha uttrykt en kjærlighet til «alt russisk». Likevel var musikken han skrev på denne tiden sterkt preget av utenlandske forbilder.
Da livegenskapet ble opphevet i Russland 1861, mistet familien grunnlaget for sin velstand, noe som satte Musorgskij under et større press. Han frigjorde seg fra Balakirev og konsentrerte seg om selvstudier. I 1863 begynte han på den ufullførte operaen Salammbô, basert på en roman fra 1862 av Gustave Flaubert, men gav opp dette prosjektet i 1866. Han var nå bosatt i St. Petersburg der han livnærte seg som offentlig tjenestemann. Han bodde i et kollektiv hvor også den politiske diskusjonen var sentral. Han ble kjent med skriftene til den revolusjonære Nikolai Černyševskij. Musorgskij ble mer og mer tiltrukket av idealet om «artistisk realisme» og fikk et større fokus på de svakere gruppene i samfunnet.
Moren døde i1865, og Musorgskij fikk det første alvorlige sammenbruddet som følge av alkoholmisbruk. Samtidig skrev han sine første «realistiske» sanger.
Med fullføringen av tonediktet En natt på Bloksberg i 1867 innledet Musorgskijs beste og mest produktive år. I 1868 skrev han elleve scener på en opera basert på Nikolaj Gogol komedie Zhenitba («Giftemålet»). Ambisjonen var å bringe den folkelige dagligtalen inn i musikken, men han måtte gi opp dette prosjektet. I stedet ble han oppmuntret til å skrive en opera basert på Alexander Pusjkins drama Boris Godunov. Han fullførte operaen Boris Godunov i 1870, samtidig som han var ansatt som tjenestemann i Skogsdepartementet. Versjonen ble refusert i 1871, angivelig fordi den manglet en tydelig primadonna-rolle, og han gikk i gang med å revidere operaen.
En periode bodde Musorgskij sammen med Nikolaj Rimskij-Korsakov, og samværet med ham kan ha gitt god inspirasjon, ihverfall gikk den nye versjonen langt utover de etterspurte endringene. Den nye versjonen ble akseptert, og tre utdrag oppført i Mariinskijteateret i 1873. Februar året etter ble operaen oppført i sin helhet, og ble en stor publikumssuksess.
Musorgskij var nå på høydepunktet av karrieren, men mistet snart flere av vennene han hadde støttet seg til: Gruppen «De Fem» gikk i oppløsning da medlemmene valgte ulike kunstneriske veier, vennen Arsenij Goleniskjev-Kutuzov, som skrev diktene til sangsyklusene Bez Solntsa («Uten sol») og Pesni i plyaski smerti («Dødens sanger og danser»), giftet seg, og hans gode venn, maleren og arkitekten Viktor Hartmann, døde i 1873.
På denne tiden ble ekstrem oppførsel ansett som en protest og opposisjon mot det etablerte, blant annet var et høyt alkoholkonsum idealisert som et folkelig russisk særtegn. Musorgskijs alkoholisme ble verre, men han klarte å holde det kreative arbeidet oppe noen år til. Som et minne om Hartmann skrev han klaversyklusen Kartínki s výstavki – Vospominániye o Víktore Gártmane («Bilder på en utstilling – til minne om Viktor Hartmann»). Verket ble senere orkestrert av flere, Maurice Ravels versjon fra 1922 er den mest kjente. I 1971 gjorde den britiske progrockgruppen Emerson, Lake & Palmer musikkstykket kjent for et nytt publikum med albumet Pictures at an Exhibition.
Musorgskij begynte på den komiske operaen Sorotsjinskaja jarmarka («Markedet i Sorotsjinetz»), basert på Gogols novelle med samme navn. Men til tross for at Musorgskij nå var kjent og etterspurt komponist, gikk det hurtig nedover med ham. Han var fortsatt avhengig av inntektene fra jobben som offentlig tjenestemann, og til tross for mye fravær holdt musikkelskende sjefer en beskyttende hånd over ham. Han fikk til og med lov til å dra på en tre måneders turné som akkompagnatør i 1879.
Men i 1880 måtte han slutte i offentlig tjeneste. En gruppe sørget for at han fikk et stipend for å fullføre Khovanstsjina, og en annen gruppe skaffet til veie finansiering til fullførelse av Markedet i Sorotsjinetz. Likevel maktet ikke Musorgskij å fullføre disse verkene. Rimskij-Korsakov fullførte Khovanstsjina og fikk det oppført i 1886 i St. Petersburg. Senere ble verket bearbeidet av Dmitrij Sjostakovitsj.
Tidlig i 1881 fikk Musorgskij fire illebefinnender etter hverandre og ble innlagt på sykehus. Få dager før han døde malte Ilja Repin et kjent portrett av ham. Virkningene av et langvarig alkoholmisbruk framgår tydelig på bildet.
Verk i utvalg
Blant Musorgskijs mest kjente arbeider er:
- Tonediktet En natt på Bloksberg (1867)
- Opera:
- Boris Godunov (endelig utgave i 1873)
- Khovanstsjina (1886)
- Markedet i Sorotsjinetz, komisk opera (1874–1880)
- Klaversyklusen Bilder på en utstilling (1874)
- Sangsykluser:
- Detskaya (Barnerommet) (1868–1872)
- Uten sol (1874)
- Dødens sanger og danser (1875)
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
