Portrettet (Gogol)

Portrettet (Портрет) er en fortelling av den ukrainsk-russiske forfatteren Nikolaj Gogol, utgitt i samlinga Arabesker i 1835. Portrettet er en lang fortelling med skiftende hovedpersoner, der et portrettmaleri danner et gjennomgangsmotiv. Fortellinga regnes som en av Gogols Petersburgfortellinger, og utkom i norsk oversettelse ved Marit Bjerkeng i 1973, i et utvalg med tittelen Petersburgnoveller. Ny utgave i 2013, lett bearbeidet av oversetteren selv og med forord av Mikhail Sjisjkin.

I første del møter vi den unge kunstneren Tsjartkov, som lever i fattigdom i St. Petersburg, upåaktet av det kunstkjøpende publikum, men med høye mål for arbeidet sitt. En dag blir han stående og betrakte godtkjøpsbildene som er utstilt ved en bod på Sjtsjuktsjintorget, mens han reflekterer over publikums dårlige smak. Ettersom han har inngitt seg med den ivrige selgeren, kan han ikke gå derfra før han har gjort en handel. Stuvet bort innerst i bua finner han et merkelig portrett, som han så tilegner seg for sine siste slanter. Portrettet viser en mann med et fremmedarta utseende, og er svært livaktig. Særlig er mannens blikk levende og intenst.

Hjemme i atelieret begynner portrettets blikk å virke så sterkt på han at han får problemer med nattesøvnen. Til slutt må han dekke det til, men det fortsetter likevel å inngi han en sterk uro. En dag tropper verten opp med en politiinspektør for å kreve inn utestående husleie. Inspektøren tar så hardt i bildet at ramma går i stykker, og ut faller noe som klirrer. Tsjartkin får raskt gjemt unna gjenstanden, som viser seg å være en rull med tusen gulldukater.

Tsjartkin bruker sin nyfunne formue til å markedsføre seg sjøl, og navnet hans blir ganske snart kjent blant publikum. Han blir oppsøkt av rike mennesker som vil bli portrettert. Nå gjennomgår den tidligere kompromissløse kunstneren en forvandling. Gradvis lærer han seg å gi etter for oppdragsgivernes ønske om et mest mulig flatterende portrett, om det aldri så mye går på bekostning av sannheten. Og berømmelsen og inntektene øker i samme takt som den kunstneriske integriteten avtar. Han har lært seg å gi publikum det publikum helst vil ha.

Mange år seinere gjenfinner vi Tsjartkin som feiret kunstprofessor og æresmedlem av Kunstakademiet. En dag blir han bedt om å gi en bedømmelse av et maleri av en ukjent kunstner som vurderes innkjøpt. Til sin forskrekkelse gjenfinner han i dette verket en renhet og kraft i uttrykket som minner han om hans egen sannhetssøking i ungdommen. Møtet med sine egne, for lengst glemte idealer fører til en personlighetsforandring hos Tsjartkin. Fra nå av bruker han alle sine krefter på å ødelegge alt han ser rundt seg av kunstnerisk talent. Han bruker sin store formue til å kjøpe opp gode verk av yngre kunstnere, for deretter å skjære dem i småbiter. Han utvikler en uhelbredelig galskap, og dør snart etter under forferdelige febersyner av portretter med stirrende blikk som omgir han over alt.

Del to foregår under en auksjon etter en kjent kunstskjønner i St. Petersburg. Det kunstverket som vekker størst oppmerksomhet, er et portrett av en fremmedartet utseende person med et særlig intenst og livaktig blikk. Midt under budrunden griper en av de tilstedværende ordet, og alle må lytte til hva han har å si. Her følger så historia om det portrettet som holder på å gå under hammeren. Den begynner i den fattigslige bydelen Kolomna, der den talende hadde sin oppvekst. Faren var en sjøllært kunstner som holdt liv i familien ved å gjøre bestillingsverk for kirker og klostre. En dag blir han oppsøkt av en av Kolomnas mest omtalte og mest frykta personligheter. Det er en person av asiatisk opprinnelse som er kjent som hensynsløs pantelåner og ågerkarl. Ryktene går om at det hefter noe demonisk ved denne personen; mange av dem som har benytta seg av tjenestene hans har endra personlighet og gått til grunne på ulike måter. Nå ønsker han å bli udødeliggjort gjennom et portrett. Kunstneren føler sterkt ubehag i ågerkarlens nærvær, men tiltrekkes samtidig av oppgaven. Det slår han at han her har modellen for et bilde av mørkets fyrste som han har i bestilling. Han tar fatt på oppgaven, men føler samtidig et uforklarlig tungsinn sige innover seg under arbeidet. Det skal vise seg at portrettet aldri blir helt ferdig; oppdragsgiveren lider en plutselig død, og bildet blir i kunstnerens eie.

Fra denne dagen inntrer en personlighetsforandring hos den tidligere så rettskafne mannen. Han blir ond og farlig - også for sine nærmeste - og alle bildene han maler får ågerkarlens onde øyne. Et nytt omslag inntreffer fra den dagen portrettet fjernes fra atelieret; han blir mer from enn han noen gang har vært, og ender sitt liv i kloster. I mellomtida går portrettet fra hånd til hånd. Ingen orker å ha det hos seg særlig lenge. Til slutt forsvinner sporene etter det, inntil kunstnerens sønn altså gjenfinner det på auksjonen.

Mens de tilstedeværende har vært oppslukt av mannens fortelling, har en eller annen ubemerka fjerna portrettet fra veggen i lokalet og stukket av.