italiensk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Domenico Giovanni Giuseppe Maria Lanza (født 15. februar 1810 i Casale, Piemonte død 9. mars 1882 i Roma) var en italiensk lege og politiker. Lanza var sitt lands statsminister fra 14. desember 1869 til 10. juli 1873.
| Giovanni Lanza | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Giovanni Lanza 15. feb. 1810[1][2]  Casale Monferrato | ||
| Død | 9. mars 1882[1][2] (72 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lege | ||
| Akademisk grad | Laurea[3] | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Torino | ||
| Parti | Destra storica | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Sardinia, Kongedømmet Italia | ||
| Italias statsminister | |||
| 1869–1873 | |||
| Forgjenger | Luigi Federico Menabrea | ||
| Etterfølger | Marco Minghetti | ||
| Signatur | |||
 | |||
Lanza studerte medisin i Torino og praktiserte i noen år i sin hjemby.[4][5] Han deltok i landbrukssamvirket i Torino, og dessuten aktivt i opprøret i 1848.
Han ble i 1848 innvalgt i Piemontes parlament, og sluttet seg til Cavours parti.[4][5] Fra 1955 til 1864 var han flere ganger minister i Piemontes regjering og dessuten president i parlamentet.
Han var Italias innenriksminister i perioden 1864 til 1865 i La Marmoras regjering, og arbeidet for overføring av hovedstaden fra Torino til Firenze.[5][4] Lorenzo sto senere i opposisjon til Menabreas økonomiske politikk, og etterfulgte ham som statsminister i 1869. Lanza beholdt vervet som statsminister og samtidig innenriksminister, inntil 1873. Finansminister i Lanzas regjering var Quintino Sella som forsøkte å reformere Italias finanser. Da Sellas forslag ikke fikk medhold gikk regjeringen av.
I Lanzas regjeringstid ble Italia endelig samlet og Roma ble hovedstad.[4][5]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
