Giovanni Lanza

Domenico Giovanni Giuseppe Maria Lanza (født 15. februar 1810 i Casale, Piemonte død 9. mars 1882 i Roma) var en italiensk lege og politiker. Lanza var sitt lands statsminister fra 14. desember 1869 til 10. juli 1873.

Giovanni Lanza
Født		Giovanni Lanza 15. feb. 1810[1][2] Casale Monferrato
Død		9. mars 1882[1][2] (72 år) Roma
Beskjeftigelse		Politiker, lege
Akademisk grad		Laurea[3]
Utdannet ved		Universitetet i Torino
Parti		Destra storica
Nasjonalitet		Kongedømmet Sardinia, Kongedømmet Italia
Italias statsminister
1869–1873
Forgjenger		Luigi Federico Menabrea
Etterfølger		Marco Minghetti
Signatur
Giovanni Lanza på Commons

Liv og virke

Lanza studerte medisin i Torino og praktiserte i noen år i sin hjemby.^[4][5] Han deltok i landbrukssamvirket i Torino, og dessuten aktivt i opprøret i 1848.

Kongedømmet Sardinia

Han ble i 1848 innvalgt i Piemontes parlament, og sluttet seg til Cavours parti.^[4][5] Fra 1955 til 1864 var han flere ganger minister i Piemontes regjering og dessuten president i parlamentet.

Kongedømmet Italia

Han var Italias innenriksminister i perioden 1864 til 1865 i La Marmoras regjering, og arbeidet for overføring av hovedstaden fra Torino til Firenze.^[5][4] Lorenzo sto senere i opposisjon til Menabreas økonomiske politikk, og etterfulgte ham som statsminister i 1869. Lanza beholdt vervet som statsminister og samtidig innenriksminister, inntil 1873. Finansminister i Lanzas regjering var Quintino Sella som forsøkte å reformere Italias finanser. Da Sellas forslag ikke fikk medhold gikk regjeringen av.

I Lanzas regjeringstid ble Italia endelig samlet og Roma ble hovedstad.^[4][5]