Georgij Plekhanov

Georgij Valentinovitsj Plekhanov (Георгий Валентинович Плеханов, født 29. november^jul./ 11. desember 1856^greg. i Gudalovka i dagens oblast Lipetsk i Russland, død 1918 i Terijoki som den gang var del av Finland) var en russisk journalist og filosof. Han kalles gjerne «den russiske sosialdemokratiets far», og han introduserte marxismen i Russland. Lenin betraktet Plekhanov som sin læremester.

Georgij Plekhanov
Født		29. nov. 1856[1][2] Gudalovka
Død		30. mai 1918[1][3][4][5] (61 år) Zelenogorsk
Beskjeftigelse		Filosof, politiker, journalist, skribent, historiker, sosiolog, samfunnsøkonom, kunsthistoriker, revolusjonær
Parti		Land and Liberty Black Repartition Emancipation of Labour Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		Literatorskije mostki
Georgij Plekhanov på Commons

Men Plekhanov ble mot slutten av sitt liv mensjevik og var kritisk til oktoberrevolusjonen (1917). Lenin og bolsjevikene valgte likevel å hylle Plekhanov med en statue etter hans død i 1918.

Verk

• A New Champion of Autocracy (1889)
• Anarkism och socialism (1895) på engelsk
• Den monistiska historieuppfattningens utveckling (1895)
• Essays on the History of Materialism (1896)
• The Materialist Conception of History (1891)
• Belinski and Rational Reality (1897)
• Om personlighetens roll i historien (1898)
• Fundamental Problems of Marxism (1908)