Georg av Podiebrad

Georg av Podiebrad (tsjekkisk: Jiří z Poděbrad ), eller Georg av Kunštát og Poděbrady, (født 6. april 1420 på slottet Poděbrady, død 22. mars 1471 i Praha) var konge av Böhmen 1458–1471. Han var tsjekkernes eneste husittiske konge.

Georg av Podiebrad
Født		23. apr. 1420[1][2] Poděbrady[3][4][2]
Død		22. mars 1471[1][2] (50 år) Staré Město (King's Court (Prague)) Praha[3][5]
Beskjeftigelse		Konge
Embete		Kurfyrste Konge av Böhmen (1458–1471)
Ektefelle		Kunigunde av Sternberg (1441–)[6] Joanna of Rožmitál (1450–)[6]
Far		Victor of Kunštát and Poděbrady[7]
Mor		Anne of Wartenberg[7][8]
Søsken		Eliska von Kunstat und Podiebrad Margrethe av Podiebrad
Barn		8 oppføringer Boček IV Viktorin Heinrich I[7] Katarina av Podiebrad[8] Sidonie av Bøhmen Heinrich den yngre av Poděbrady Ludmilla von Podiebrad Barbara von Podiebrad
Nasjonalitet		Kongeriket Böhmen
Gravlagt		St. Vitus-katedralen
Signatur
Våpenskjold
Georg av Podiebrad på Commons

Statue av Georg Podiebrad i Kunštát.

Han var leder for de moderate husittene, utrakvistene, og forsøkte å holde seg inne med paven. Han mislyktes med dette og ble bannlyst i 1466.

Liv og virke

Bakgrunn

Georg var sønn av den böhmiske adelsmannen Victor av Kunštát og Poděbrady, en av utrakvistenes ledere under husitterkrigene. Han ble i ung alder selv en av husittenes ledere, og ble etter Ptacek av Pirksteins død deres øverste leder.

Etter at kong Albrecht og ble etterfulgt av sønnen Ladislaus, som ble født etter farens død, blusset motsetningene mellom husittene og katolikkene opp igjen. I 1448 inntok Georgs hær Praha. I 1451 anerkjente keiser Fredrik III, som var Ladislaus' verge, Poděbrad som riksstyrer i Böhmen. Samme år valgte en riksdag i Praha ham til regent.

Etter at kong Ladislaus ble myndig i 1453, ga han uttrykk for katolske sympatier, noe som brakte Georg i en vanskelig posisjon. Kong Ladislaus døde brått i 1457, og Georg ble beskyldt for å ha myrdet ham. Nyere undersøkelser tyder på at han døde av leukemi.

Konge

27. februar 1458 ble Georg enstemmig valgt til ny konge. Selv for det pavetro partiet var hans moderate politikk var til å leve med.

Georgs forsøk på å komme til en forståelse med pavedømmet strandet på pave Pius IIs krav om at avtalen som ga husittene religionsfrihet måtte oppheves.

Georg la fram det første forslaget om en europeisk union av kristne stater for å stoppe osmanenes frammarsj etter Konstantinopels fall i 1453.

Etter Pius' død i 1464, forsøkte Georg uten hell å komme overens med den nye paven, Paul II. Etter at det pavelige parti samlet seg mot Georg i 1465, bannlyste paven ham 23. desember 1466, og erklærte ham avsatt som konge. Keiser Fredrik III, og kong Mattias av Ungarn fulgte oppfordringen om å gå til krig mot Georg. Kong Matthias, Georges tidligere svigersønn, hadde mest hell med seg og erobret det meste av Mähren; 3. mai 1469 lot han seg krone som ny konge i Böhmen.

Georg døde 22. mars 1471. Hans tilhengere valgte den polske prinsen Vladislav til ny konge.