Georg Brochmann
From Wikipedia, the free encyclopedia
Georg Jacob Brochmann (født i Ullensvang 15. mai 1894, død i Oslo 5. januar 1952) var en norsk sakprosaforfatter. Han var nestformann i Den norske Forfatterforening 1938–1945, og deler av tiden fungerende formann.
Georg Brochmann | |||
---|---|---|---|
![]() foto: Hilfling-Rasmussen/NTNU 1927 | |||
Født | 15. mai 1894[1] Ullensvang[2] | ||
Død | 5. jan. 1952[2] (57 år) Oslo[2] | ||
Beskjeftigelse | Journalist, skribent, ingeniør | ||
Far | Johannes Brochmann | ||
Mor | Elisabeth Brochmann | ||
Søsken | Diderik Brochmann | ||
Nasjonalitet | Norge |
Han tok artium i 1913, var ferdig utdannet ingeniør fra NTH 1918. Etter fem års arbeid som skipsingeniør 1918–1922, begynte han å arbeide som journalist og forfatter. Bokdebut i 1923 med Onkel ingeniør fortæller. Et hovedverk var De store opfindelser. Forskning og fremskridt i seks bind (1929–1930). Han skrev også skuespill, og oversatte Vidunderlige nye verden av Aldous Huxley til norsk i 1948. Jubileumsberetningen Den norske Forfatterforening gjennom 50 år ble delvis skrevet på Grini under krigen, men utkom først posthumt i 1952.
Han var sønn av Johannes og Elisabeth Brochmann, bror av Diderik Brochmann og onkel til Zinken Hopp og Odd Brochmann, og fetter av Bertram Dybwad Brochmann.
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.