Remove ads
Gasskraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av gasskraft. Dette skjer ved at en gassblanding antennes i en gassturbin, som igjen genererer strøm.
Vanlig teknologi i moderne gasskraftverk er at varmen fra forbrenningen i gassturbinen brukes til å lage damp som så driver en dampturbin. Dette gjøres for å øke virkningsgraden, og kalles et «combined cycle gas turbine»-kraftverk (CCGT). Et rent gassturbinverk kan ha en virkningsgrad på 36-38%, mens i et kombinert verk kan den komme opp på 64%.[1]
Gasskraftverk er en form for varmekraftverk der brensel også kan være kull, olje eller biodrivstoff. Prinsippet for slike kraftverk bygger på termodynamikkens andre lov og varmekraftmaskinen.
Remove ads
Oftest er gasskraftverkene nyere enn oljekraftverkene, både fordi oljeutvinning og -utnytting har en lengre historie, og fordi gasskraft har fått et sterkt oppsving med den senere tids fokus på global oppvarming og miljø. Gass har et av de største spesifikke energiinnhold av de fossile brenslene,[2][3] og har minst karboninnhold per energiinnhold. Dermed gir avbrenning av gass det minste utslipp av CO2 per produsert energimengde.[4][5] Fyring med naturgass er om lag 65 % så utslippsintensivt som kullfyring og om lag 90 % så utslippsintensivt som oljefyring.[6][7] Fordi gasskraftverk ofte har nyere og mer effektivt utstyr, kan utslippene være så lave som 30 % av kullfyrte kraftverker per produsert kraftmengde.[8] Oljefyrte kraftverk ligger omtrent midt mellom gass- og kullkraftverk hva angår CO2-utslipp.[9] De seneste ti årene har det nesten bare blitt bygget gasskraftverk i Europa og USA, og mange tidligere kull- eller oljekraftverk har blitt omstilt til gassdrift, ofte ved at det er installert gassturbiner til erstatning for dampturbiner.
Remove ads
Planlegging av gasskraftverk i Norge startet ved funnet av Ekofisk-feltet i Nordsjøen i 1970. Fra midten av 1980-tallet var bygging av gasskraftverk en av de mest betente energi- og miljøpolitiske diskusjonene i landet. Miljøorganisasjoner som Natur og Ungdom og Bellona engasjerte seg sterkt mot bygging av gasskraftverk, først og fremst på grunn av CO2-utslippene et slikt kraftverk vil medføre. Organisasjonene krevde at alle gasskraftverk må få krav om rensing og deponering av CO2-utslippene, såkalt CO2-håndtering.
Oljeplattformene i Nordsjøen bruker vanligvis gasskraft for å produsere elektrisitet til driften. Til sammen var det i 2008 167 gasskraftverk i Nordsjøen, og de sto for rundt ti prosent av Norges totale utslipp av klimagasser.[10] Det er normalt flere gassturbiner per innretning, og de drives på forskjellig måte. Noen går hele tiden, mens andre sjelden brukes. Gassturbinverkene på plattformene har en virkningsgrad på mellom 36 og 38 prosent. Johan Sverdrup-feltet ble det første til å få strøm fra land i 2018.[11]
Jens Stoltenbergs første regjering ga konsesjon til de tre første gasskraftverkene på land i Norge i 2001, etter at Kjell Magne Bondeviks første regjering hadde gått av fordi de nektet å godta stortingsflertallets krav om utbygging av gasskraft uten CO2-rensing. Gasskraftverket på Kårstø startet produksjonen 1. november 2007. De to andre kraftverkene som Stoltenberg I-regjeringen ga konsesjon til, på Kollsnes og Skogn, er foreløpig ikke bygd. Kjell Magne Bondeviks andre regjering gav konsesjon til et gasskraftverk på Melkøya i forbindelse med utbygging av Snøhvitfeltet. Dette gasskraftverket startet produksjonen ved årsskiftet 2007/2008.
I 2006 var det frykt for kraftmangel i Midt-Norge og det ble besluttet at Statnett skulle kjøpe inn to «mobile» gasskraftverk til bruk i krisetilfeller[12]. Gasskraftverkene ble bygget i på Nyhamna i Aukra og på Tjeldbergodden i Aure, hver med en kapasitet på 150 MW. Den samlede prislappen ble ifølge Statnett 2,1 milliarder kroner, og de ble aldri tatt i bruk[13]. Kraftverket på Tjeldbergodden ble kjøpt av det tyrkiske selskapet Temsan i 2018, demontert og flyttet til Tyrkia,[14] mens Nyhamna-verket ble kjøpt av et selskap fra Honduras i september 2022 og skal demonteres og flyttes før jul.[15]
Jens Stoltenbergs andre regjering har satt i gang et prosjekt for CO2-rensing av gasskraftverket på Kårstø. Samme regjering ga konsesjon til et nytt gasskraftverk på Mongstad, som etter planen skulle ha CO2-rensing fra 2014. Dette prosjektet ble av statsministeren, blant annet i nyttårstalen 2007, omtalt som Norges «månelanding». Etter en rekke overskridelser og utsettelser, ble renseprosjektet på Mongstad skrinlagt høsten 2013.[16] Gasskraftverket på Kårstø ble i løpet av 2018 fjernet helt. På Mongstad ble det også besluttet å avvikle kraftverket ved utgangen av 2018. Dette ble mulig etter at det ble bygget en 300(420)kV linje/kabel fra Kollsnes til ny Lindås transformatorstasjon. Nedstengingen har imidlertid blitt utsatt en rekke ganger, og i mars 2021 er fortsatt en 155 MW gassturbin i drift på Mongstad.[17] I juli 2022 ba Statnett Equinor om å revurdere nedstengingen av gasskraftverket på Mongstad i lys av den anstrengte forsyningssituasjonen i dette området[18] og i september samme år ba Statnett NVE om å få inngå avtale med Equinor om å bruke Mongstad som SAKS-tiltak (tiltak for en svært anstrengt kraftsituasjon) frem til primo juni 2023.[19] Arbeidet med dette stoppet imidlertid opp da energisituasjonen ble normal igjen i november, og gasskraftverket ble aldri holdt i beredskap. I 2023 konkluderte Statnett med at det ikke er rasjonelt å benytte Mongstad som SAKS-tiltak.[20]
Remove ads
- Tjernshaugen, Andreas (2007). Gasskraft. 20 års klimakamp. Oslo: Pax Forlag. ISBN 978-82-530-3044-9.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads