Remove ads
Galnemåndagen er tilnavnet på mandag 11. mars 1822, da en orkan utløste en katastrofe langs vestlandskysten i Norge.[1] Uværet krevde flere menneskeliv enn i noen annen tilsvarende kjent hendelse i Norge. Kirkebøkene oppgir 157 omkomne, mens andre dokumenter oppgir ytterligere 13 omkomne.[2] Sammenlagt oppgir kirkebøker og andre dokumenter 170 ofre, men mørketallene for savnede var store. På folkemunne ble det sagt at 300 omkom den dagen.[3]
| Ukjent styrke Ekstratropisk orkan (SSO) | |
|---|---|
| Dannet | 11. eller 12. mars 1822 |
| Oppløst | 12. mars 1822 |
| Kraftigste vinder |
|
| Laveste lufttrykk | 940 hPa (mbar) |
| Døde | Minst 170, kanskje 300 |
| Skader | Mange forlis og havarier, ødelagte hus, stormflo m.m. |
| Områder rammet |
I Norge kysten fra Utsira til Stad |
| En del av Vinterhalvåret | |
Det store antallet dødsofre skyldes at orkanen kom hurtig, uten forvarsel (værvarsling fantes ikke i 1822), mens et rikt sildefiske hadde trukket til seg hundrevis av fiskebåter ute i havgapet. På den tiden brukte fiskerne små, åpne båter, med årer og seil. Kanskje trodde de også at våren var kommet med roligere vær, og regnet derfor ikke med et så kraftig uvær.
I forhold til katastrofens omfang er øyenvitneskildringer og andre opplysninger om orkanen svært sparsomme. Man kjenner til tre øyenvitneskildringer: sognepresten i Kvinnherad, Peder Harboe Hertzberg (1775-1830), bonden og politikeren Ingebret Gulliksen fra Klepp, og Gjest Bårdsen, som satt i arrest hos en lensmann på Byrknesøyna i Gulen.
Remove ads
Vårsildfisket var godt i 1822, med over 300 000 tønner vårsild.[4] Morgenen opprant med lite vind og lettskyet eller klart, pent og mildt vær – så fiskerne reiste til havs allerede i grålysningen. Men mørke skyer trakk fort opp på himmelen, og vinden økte raskt. På Jæren begynte uværet ca. klokken 8 og var på det sterkeste klokken 11–12 – på Byrknesøyna nord for Fedje trakk skyene opp på himmelen ved nitiden.
Orkanen skyldtes et uvanlig kraftig lavtrykk, hvis bane og forløp er rekonstruert etter bl.a. de få øyenvitneskildringene som er kjent. Orkansentret passerte Skottland eller like nord for Skottland og beveget seg raskt øst- eller nordøstover mot norskekysten – en meget vanlig lavtrykksbane, særlig i vinterhalvåret. Hele kysten fra Utsira til Sogn og Fjordane ble herjet av uværet. Også andre land rundt Nordsjøen kan ha blitt rammet. Vinden var sørvestlig, men dreide senere mot nordvest. Vindstyrken på Klepp og Byrknesøyna er beregnet til 35 m/s, mens Utsira antagelig hadde sterkere vind (32,7 m/s og mer er orkan). I moderne tid har likevel sterkere orkaner forekommet langs norskekysten. Under nyttårsorkanen 1992 og orkanen «Dagmar» 2011 ble den sterkeste vinden målt eller anslått til henholdsvis 46 og 44,6 m/s. Disse orkanene hadde en lignende, men litt nordligere bane. Nyttårsorkanen gav således «bare» full storm på Utsira.[5]
Det laveste lufttrykket under Galnemåndag er beregnet til 940 hPa[6] Det er lavere enn under nyttårsorkanen, kanskje fordi orkanen av 1822 hadde større utstrekning. Orkanen førte med seg nedbør som sludd og snø selv ytterst på kysten, skriver både Gulliksen og Baardsen. Temperaturen må altså ha vært lavere enn under nyttårsorkanen.
Skal en dømme etter senere uvær av lignende styrke og vindretning, kan bølgehøyden ha vært 15–20 m, og sikten meget dårlig både pga. alt sjørokket og nedbør som sludd og snø.
I Stavanger skal sjøhus verd 20 000 spesiedalere ha blitt ødelagt, anslått til rundt 30 sjøboder. I Bergen havn slet store seilskip seg og slo inn i hverandre.[7]
Remove ads
Orkanen krevde menneskeliv langs kysten fra Egersund til Selje, men særlig rundt og nord for Bergen. Mange av fiskerne som var ute denne dagen, var sesongfiskere fra innlandsbygdene. Det var håndverkere og bønder som utstyrte seg hos kystbefolkningen, og drev garnfiske fra januar til mars. Uværsdagen var vårsildfisket nærmest over, men det lå mange bønder fra Os og Fusa på fiske i Sund og Austevoll. De dro ut gjerne i små båter, færinger eller trekeipinger, med plass til to-tre mann om bord. De fastboende fiskerne fra Sund og Austevoll holdt seg denne dagen hjemme, da de var utrygge for været.[8]
Mange omkom da de små, åpne fiskebåtene kullseilte eller ble knust mot båer og skjær. Men også større fartøyer gikk det ille med. Mellom Bømlo og Bergen forliste 30 jekter og større fartøy.[8] 13 år gamle Ole Reiersen i Sveio var ute og sanket lyng til fôring av husdyr da han ifølge ministerialboken ble «qvalt paa Land af Sneekav.»[9] Ved Egersund omkom en dreng da en låve falt sammen over ham.
Ifølge slektsboka Austestad omkom 43 personer i Os prestegjeld de få timene uværet varte. I Bjørnafjorden omkom Lasse Johnsen, hans morbror Berge Eikeland og drengene Torbjørn Rosvold og Hans Østestad. Alle fire befant seg sannsynligvis i samme båt.[1] Det var store mørketall, for Os kirkebok har innført 43 døde som følge av uværet, mens sogneprest Hertzberg noterte at fra Os prestegjeld «nesten 100».[10]
Remove ads
Da orkanen kom, satt Gjest Baardsen i arrest sammen med Sven Olsen Brekke[11] fra Rennebu hos lensmannen på Byrknesøy, der et tyvetalls familier den gang var bosatt. Nesten bare kvinner, barn og eldre menn var igjen på land denne dagen, men seks av barna hadde samme morgen rodd ut til holmene for å sanke mose og lav til dyrefôr i vårknipa. Heller ikke barna rakk hjem før orkanen var over dem med kulde, snø og sludd. Panikkslagne mødre tryglet Baardsen og Brekke om hjelp til å få barna trygt tilbake. Gjest Baardsen var da også båtvant og kjent for sine dristige seilaser. Hans egen far var blitt borte på sjøen. Utpå dagen fikk han og Brekke – skriver Baardsen i sin selvbiografi – overtalt noen av de mest brukbare karene til å bli med ut og redde barna før de frøs i hjel. De tok to av de beste båtene og lot det stå til. Etter to timers kamp med storm og bølger nådde de ut til den første holmen, der noen vettskremte barn krøp forfrosne sammen i en bergsprekk. På den neste holmen fant de resten av barna, fikk dem i båtene og helskinnet hjem. Stormen stilnet først utpå kvelden, og de neste dagene drev omkomne fiskere inn mot strendene fra Jæren til Stad.[12] Bare i Finnås prestegjeld (Bømlo og deler av Sveio kommune) omkom elleve personer.
Remove ads
9. og 10. mars holdt Hertzberg preken ved Ølve i Kvinnherad. 9. mars noterte han sterk nordvest med snøfokk, og den 10. slo været om til storm og regn fra syd, så han ble liggende værfast på Terøy. Selve ulykkesdagen mandag 11. mars var imidlertid været rolig, men til alt hell overtalte lokalbefolkningen ham til å utsette hjemreisen til ni-titiden om morgenen - og nettopp da brøt uværet løs. Hertzberg beskrev den som «en rasende orkan av nordvest» med snøfokk, og selv ville han, om han hadde reist tidlig om morgenen, møtt uværet midtveis i fjorden mellom Ølve og Rosendal: «Gud maae selv bedst vide, hvordan det havde gaaet!»[13]
Remove ads
Det oppstod sagn om «den store merkedagen» som den ble kalt i Austevoll, der noen tidfestet den til 11. mars 1934. Det ble sagt at 57 votter skylte i land og ble funnet i en bergsprekk. Under fisket hadde nemlig fiskeren på seg én vott mens den andre lå i båten. En svaksynt gammel mann fra Storakalsøy ble sagt å ha vært ute i båt med datteren sin, da han varslet de andre om en innkommende storm. Gamlingen og datteren var de eneste som reddet seg i land, så vidt det var.[14]
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads