From Wikipedia, the free encyclopedia
Gabriel-Marie Garrone (født 12. oktober 1901 i Aix-le-Bains i departementet Savoie i Frankrike, død 15. januar 1994 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler; han virket som erkebiskop i Frankrike og deretter som prefekt for Pavestolens kongregasjon for seminarer og universiteter.
Gabriel-Marie Garrone | |||
---|---|---|---|
Født | 12. okt. 1901[1][2][3][4] Aix-les-Bains | ||
Død | 15. jan. 1994[1][2][3][4] (92 år) Roma | ||
Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1925–), katolsk biskop (1947–) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Gregoriana Séminaire français de Rome | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Campo Verano | ||
Våpenskjold | |||
Gabriel-Marie Garrone fikk sin høyere utdannelse ved Det pavelige universitet Gregoriana og Det pavelige franske seminar i Roma.
I 1925 ble han presteviet. Frem til 1939 hadde han akademiske og pastorale stillinger i Chambéry erkebispedømme.
Han var kaptein i reserven i 97e RIA og ble mobilisert i 1939 ved utbruddet av andre verdenskrig. Han ble tatt til fange av de invaderende tyskere og satt i tysk krigsfangenskap. Etter løslatelsen ved krigens slutt ble han rektor ved presteseminaret i Chambéry, en stilling han hadde til 1947.[5]
Pave Pius XII utnevnte ham i 1947 til titularerkebiskop av Lemno, og koadjutor-biskop med etterfølgelsesrett i Toulouse erkebispedømme. Den 24. juni 1947 ble han bispeviet av koadjutorerkebiskop Emile Maurice Guerry av Cambrai; medkonsekratorene var biskop Frédéric Duc av bispedømmet Saint-Jean-de-Maurienne og hjelpebiskop Alfred Ancel av Lyon. Han ble erkebiskop av Toulouse i 1956.
Etter å ha deltatt på Andre Vatikankonsil (1962–1965) ble han i 1968 pro-prefekt for Kongregasjonen for seminarer og universiteter. Fra denne posten hadde han innflytelse på det postkonsiliære reformarbeidet angjeldende prestekandidatenes studieordninger.
Kardinal: Pave Paul VI kreerte ham ved konsistoriet juni 1967 til kardinalprest, med Santa Sabina som titularkirke. Han ble prefekt for kongregasjonen, som samtidig skiftet navn til Kongregasjonen for katolsk utdannelse.
Garrone deltok på konklavet august 1978 og konklavet oktober 1978, som valgte henholdsvis Johannes Paul I og Johannes Paul II. Han mistet sin stemmerett ved pavevalg i 1981.
I mai 1982 ble han president for Det pavelige råd for kulturen, en stilling han satt i til 1988.
Han døde 15. januar 1994 i Roma, og ble først gravlagt på kirkegården Campo Verano, inntil hans gravmonument i den franske nasjonalkirken San Luigi dei Francesi sto ferdig.
Hans episkopalgenealogi er:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.