fransk komponist From Wikipedia, the free encyclopedia
Jacques François Fromental Élie Halévy (født 27. mai 1799 i Paris, død 17. mars 1862 i Nice) var en fransk komponist. Han var bror til Léon Halévy og onkel til Lucien-Anatole Prévost-Paradol og Ludovic Halévy.
| Fromental Halévy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. mai 1799[1][2][3][4] Paris[5] | ||
| Død | 17. mars 1862[1][6][2][3] (62 år) Nice[7][5] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, akademisk musiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Conservatoire de Paris | ||
| Ektefelle | Léonie Halévy | ||
| Far | Élie Halévy | ||
| Søsken | Léon Halévy | ||
| Barn | Geneviève Halévy | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière de Montmartre[8] | ||
| Medlem av | Académie des beaux-arts (1836–1862) (erstatter: Anton Reicha, erstattet av: Louis Clapisson)[9] | ||
| Utmerkelser | Prix de Rome (1819) Kommandør av Æreslegionen (1858)[10] | ||
Fromental Halévt var sønn av kantoren Élie Halfon Halévy. Navnet Fromental gjenspeiler at han ble født på denne merkedagen etter den franske revolusjonskalender. Halévy studerte fra ni års alder ved Pariskonservatoriet for Henri Berton og Luigi Cherubini.
I 1819 mottok Halévy Prix de Rome og tilbrakte omkring tre år i Roma. Etter gjenkomsten klarte han først i 1827 å få ett av sine operaarbeider oppfört i Paris og ble snart en ettertraktet komponist. Sterkt påvirket av Giacomo Meyerbeers Robert, opptrådte han i 1835 med sitt hovedarbeide La Juive, som fant veien til de fleste operascener («Jødinnen»), og som tydeligst røper hans individualitet, som elsker det alvorlige og harde, med skarpe kontraster og lidenskapelige utbudd, og teatralsk prakt.
Av helt annet slag er imidlertid den friske og elegante komiske opera L'éclair 1835. Hans senere operaer (sammenlagt mer en 30) kunne ikke kappes med de før nevnte i suksess, helst Halévy genom Meyerbeers Hugenottene 1836 ble fordunklet.
Nevneverdige er Guido et Ginévra 1838, La reine de Cypre 1841, Charles VI 1843, Les mousquétaires de la reine 1846; Dronningens musketerer, 1848, Le val d'Andorre 1848; Andorradalen, (1888), La magicienne 1858 minnet delvis om den eldre franske komiske opera.
Halévy skrev også kirkemusikk, kantater, sanger og pianostykker. Hans Lecons de lecture musicale 1857 ble innført i sangundervisningen i Paris' skoler. Som sekretær i Académie de musique (1854; medlem ble han i 1836) skrev han en mengde smakfulle erindringsstykker: Souvenirs et portratts (1861), Derniers souvenirs et portraits (1863).
Han ble i 1827 lærer ved konservatoriet, var 1830-45 repetitør ved Grand opéra og fikk i 1833 professoratet i kontrapunkt (1840 i komposisjon) ved konservatoriet. Blant hans elever var Charles Gounod, Massé og Georges Bizet (som ble hans magister). I 1857 overtok han den musikalske føljetongen i La presse.
Biografier over Halévy ble skrevet av hans bror Leon Halévy (1862; nytt opplag 1863), Édouard Monnais 1863 og Arthur Pougin 1865.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
