Froan

Froan, Froøyene eller Froværet ligger i Frøya kommune i Trøndelag, og er en gruppe øyer i havet vel 40 kilometer vest for Fosenhalvøya. Navnet Froan kommer trolig av «fraade», som en betegnelse på havets skumming når det slår mot land.

Froan
Geografi
Plassering		Norskehavet
Lengde		40 kilometer
Administrasjon
Land		Norge
Kommune		Frøya
Posisjon
Froan 63°59′34″N 9°03′13″Ø

Froan utgjør en del av en øyrekke nordvest for øya Frøya med fiskeværene Sula, Bogøy og Mausund i sør, videre Gjæsingen, så Froan, for deretter å ende ytterst i det gamle fiskeværet Halten og Halten fyr.

Bare Sørburøy hadde permanent befolkning. ^[1] Sørburøy har barne- og ungdomsskole med vel 3 elever. Det drives oppdrettsvirksomhet i området. Froan kapell på Sauøy ble bygd i 1904.

I 2015 var de fleste boligene på Froan fritidsboliger. ^[2]

Froan består av flere hundre øyer, foruten en mengde holmer og skjær. For det meste er øyene lave og småkuperte, med Kunna på 49 moh. som det høyeste punktet. Noen av øyene har små innsjøer eller tjern som resultat av tidligere tiders torvuttak for brensel. Noen få av øyene har beiteland og dyrket areal, og det holdes sauer året rundt på Sørburøy, og ellers andre små holmer og skjær.

Væreiere

I 1694 solgte den dansk-norske kong Christian V Froøyene til stiftsmann og justisråd Hans Kaas i Trondheim. Henrik Borthen kjøpte Froværet i 1779, og hans familie solgte været videre i 1923 til staten som solgte videre til oppsitterne få år etter.^{[trenger referanse]}

Bosetning

Gamle boplasser på øyene viser tidlig befolkning. Folk fra øya Nordbuan (nå fraflyttet) regner sin slekt fra Svartedauen, da folk flyktet hit ut.^{[trenger referanse]}

Det finnes imidlertid ingen faste holdepunkter til fast bosetning før første halvdel av 1700-tallet. Trolig var det fastboende på Halten før det. Det finnes kilder som sier at Halten ble benyttet som fiskevær helt tilbake til 1548. Rike fiskeforekomster bidro til befolkningsvekst og en enorm befolkning i høysesongen som gjorde Halten til det største og viktigste fiskeværet i Fosen. På det meste skal 900 mann overnattet i skreisesongen tidlig på året.

Befolkningsutviklingen har vært markant opp og nedadgående. I 1865 bodde det 190 mennesker i Froan og i 1900 var dette økt til 272. Folketallet gikk raskt tilbake etter andre verdenskrig. I 1960 var det over 400 fastboende i Froan, i 1970 vel 300, i 1983 vel 130, i 1992 var det 75, i 2012 rundt 35, og i 2022 rundt 20 personer.

Leveveier

Folk i Froan har levd av fiske og det lille landsbruksjorda og få husdyr kunne gi. I tillegg var jakt på sel og fugl viktig, men særlig egg og dunsankningen som ble drevet i svært organiserte former. Tidligere væreier Borthen organiserte det hele slik at innbyggerne fikk sine øyer de kunne sanke på. Folk fikk beholde eggene, Borthen selv tok duna. Rettighetene til egg og dunsankning ble flere ganger rettslig bekreftet ettersom det til tider var stor tilstrømning fra folk utenfra. Dokumenter viser at fredlysning blant annet skjedde i 1756, 1781, 1801 og i 1810.

Naturreservat

Froan har det største sammenhengende havområdet som er fredet som naturreservat i Norge. Froan naturreservat og landskapsvernområde ble opprettet i 1979. Det er begrensninger i den frie ferdsel på land i enkelte tider av året. Se etter skilt på holmer og skjær med regler om ferdsel og lignende.

Froan har et unikt fugleliv.

Det er båtforbindelse mellom Froan og Dyrøya på Frøya hver dag med MS Vetlefjord, noe oftere i sommerhalvåret.

Referanser

1. «Froan». 2024. Besøkt 4. oktober 2024.
2. Skjøtselsplan for verneområdene i Froan |. Ås: NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi. 2015. s. 25. ISBN 9788217014942.