administrativ oppdeling av Frankrike From Wikipedia, the free encyclopedia
Frankrikes regioner er et administrativt system som deler landet inn i 18 regioner (fransk régions). Av disse ligger 13 i Europa (France métropolitaine), mens fem er oversjøiske regioner som ligger i andre verdensdeler. Hver av de europeiske regionene er videre delt inn i departementer, mens de oversjøiske regionene hver utgjør både en region og et departement.
Andre bebodde oversjøiske områder tilhørende den franske republikk har større grad av lokalt selvstyre og er dermed ikke regioner, men såkalte kollektiver, og er derfor ikke listet her. Franske oversjøiske besittelser uten fast bosetning har status som territorier, og er direkte underlagt den franske regjeringens forvaltning.
Før den franske revolusjon (1789) var landet inndelt i provinser. Provinsene ble opphevet og erstattet av departementer 4. mars 1790, og disse eksisterer fortsatt som lokalt forvaltningsnivå. Departementene styres av en prefekt (tilsvarende fylkesmann) og en folkevalgt forsamling (conseil général). De 101 departementene er per 2016 inndelt i 35 585 kommuner,[1] med egne folkevalgte ordførere og kommunestyrer (også dette opprettet under revolusjonen).
Den 2. mars 1982 ble regionene etablert som et nytt forvaltningsnivå mellom staten og departementene. De fleste regionene sammenfaller i betydelig grad med historiske provinser og har navn etter disse. Regionene styres av et folkevalgt regionråd (conseil régional) som ledes av en president. Regionenes ansvarsområde er hovedsakelig videregående og høyere utdanning og forskning, yrkesopplæring, økonomisk utvikling, arealbruk og infrastruktur. I tillegg har de en rett til mulig bruk av lokal folkeavstemning. Fra 1. januar 2016 ble antallet regioner i France métropolitaine redusert fra 22 til 13.
Den 17. desember 2014 vedtok det franske parlamentet en lov som reduserte antallet regioner i France métropolitaine fra 22 til 13, gjeldende fra 1. januar 2016.[2] De oversjøiske regionene Guadeloupe, Martinique, Fransk Guyana, Réunion og Mayotte ble ikke berørt av de territorielle endringene i regioninndeling.
Regionene fikk midlertidige navn som, med unntak for Normandie, var en alfabetisk listing av navnene på regionene som ble slått sammen. Endelige navn ble vedtatt av de nye regionenes folkevalgte forsamlinger (valgt i desember 2015) innen 1. juli 2016.[3] 1. oktober 2016 var satt som frist for statsrådets godkjenning av nye navn.[4][5] Navnene ble endelig fastsatt ved dekreter vedtatt den 28. september 2016 og offentliggjort i Journal officiel den 29. september 2016.[6]
De sammenslåtte regionene med midlertidige og nye navn er:[4][5]
Tidligere region | Ny region - midlertidig navn |
Ny region - nytt navn[7] |
Folketall basert på folketellingen i 2013[8] |
Hovedstad[7][9] | |
Bourgogne | Bourgogne-Franche-Comté | Bourgogne-Franche-Comté | 2 819 783 | Dijon | |
Franche-Comté | |||||
Aquitaine | Aquitaine-Limousin-Poitou-Charentes | Nouvelle-Aquitaine | 5 844 177 | Bordeaux | |
Limousin | |||||
Poitou-Charentes | |||||
Basse-Normandie | Normandie | Normandie | 3 328 364 | Rouen | |
Haute-Normandie | |||||
Alsace | Alsace-Champagne-Ardenne-Lorraine | Grand Est | 5 552 388 | Strasbourg | |
Champagne-Ardenne | |||||
Lorraine | |||||
Languedoc-Roussillon | Languedoc-Roussillon-Midi-Pyrénées | Occitanie | 5 683 878 | Toulouse | |
Midi-Pyrénées | |||||
Nord-Pas-de-Calais | Nord-Pas-de-Calais-Picardie | Hauts-de-France | 5 987 883 | Lille | |
Picardie | |||||
Auvergne | Auvergne-Rhône-Alpes | Auvergne-Rhône-Alpes | 7 757 595 | Lyon | |
Rhône-Alpes |
Følgende regioner forble uberørt av reformen gjeldende fra 1. januar 2016:
Region | Folketall ved folketellingen i 2013[8] | |
Bretagne | 3 258 707 | |
Centre-Val de Loire | 2 570 548 | |
Korsika | 320 208 | |
Île-de-France | 11 959 807 | |
Pays de la Loire | 3 660 852 | |
Provence-Alpes-Côte d'Azur | 4 953 675 |
Regioninndelingen slik den var frem til 1. januar 2016.
Region | Våpen | Folketall 2012[10] |
Areal km² | Innb./km² | Hovedstad |
---|---|---|---|---|---|
Alsace | 1 859 869 | 8 280 | 224 | Strasbourg | |
Aquitaine | 3 285 970 | 41 308 | 79 | Bordeaux | |
Auvergne | 1 354 104 | 26 013 | 52 | Clermont-Ferrand | |
Basse-Normandie | 1 477 209 | 17 589 | 84 | Caen | |
Bourgogne | 1 641 130 | 31 582 | 52 | Dijon | |
Bretagne | 3 237 097 | 27 208 | 118 | Rennes | |
Centre-Val de Loire | 2 563 586 | 39 151 | 65 | Orléans | |
Champagne-Ardenne | 1 339 270 | 25 606 | 52 | Châlons-en-Champagne | |
Franche-Comté | 1 175 684 | 16 202 | 72 | Besançon | |
Haute-Normandie | 1 845 547 | 12 317 | 149 | Rouen | |
Île-de-France | 11 898 502 | 12 012 | 987 | Paris | |
Korsika | 316 257 | 8 680 | 36 | Ajaccio | |
Languedoc-Roussillon | 2 700 266 | 27 376 | 98 | Montpellier | |
Limousin | 738 633 | 16 942 | 44 | Limoges | |
Lorraine | 2 349 816 | 23 547 | 100 | Metz | |
Midi-Pyrénées | 2 926 592 | 45 348 | 64 | Toulouse | |
Nord-Pas-de-Calais | 4 050 756 | 12 414 | 326 | Lille | |
Pays de la Loire | 3 632 614 | 32 082 | 112 | Nantes | |
Picardie | 1 922 342 | 19 399 | 99 | Amiens | |
Poitou-Charentes | 1 783 991 | 25 810 | 69 | Poitiers | |
Provence-Alpes-Côte d'Azur | 4 935 576 | 31 400 | 157 | Marseille | |
Rhône-Alpes | 6 341 160 | 43 698 | 144 | Lyon | |
France métropolitaine | 63 375 971 | 543 965 | 117 | ||
Fransk Guyana | 239 648 | 83 534 | 3 | Cayenne | |
Guadeloupe | 403 314 | 1 628 | 249 | Basse-Terre | |
Martinique | 388 364 | 1 128 | 348 | Fort-de-France | |
Mayotte | 217 091 | 374 | 577 | Mamoudzou | |
Réunion | 833 944 | 2 504 | 330 | Saint-Denis | |
Oversjøiske regioner | 2 082 361 | 89 168 | 23 | ||
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.