italiensk fysiker, matematiker og astronom From Wikipedia, the free encyclopedia
Francesco Maria Grimaldi (født 2. april 1618 i Bologna i Kirkestaten, død 28. desember 1663 samme sted) var en italiensk jesuitt, matematiker og fysiker. Han beskrev blant annet lysets bøyning. Han er kjent for sitt samarbeid med Giovanni Battista Riccioli i hans forskning, både innen selenografien og forskningen innen fritt fall.
| Francesco Maria Grimaldi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. apr. 1618[1][2][3] Bologna (Kirkestaten)[4] | ||
| Død | 28. des. 1663[2][3] (45 år) Bologna (Kirkestaten)[4] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, matematiker, astronom, katolsk prest (1645–) | ||
| Utdannet ved | Ex chiesa e convento di Sant'Ignazio (1635–1638)[5][6] Universitetet i Bologna (1642–1647)[6] | ||
| Doktorgrads- veileder | Giovanni Battista Riccioli (1647) (utdannet ved: Universitetet i Bologna)[7] | ||
| Arbeidssted | Ex chiesa e convento di Sant'Ignazio (1648–1663)[5] Ex Collegio di Santa Lucia (1638–1642)[6] | ||
| Fagfelt | Fysiker, astronomi | ||
| Doktorgrads- studenter | Giovanni Domenico Cassini[8] | ||
| Kjent for | Physico-Mathesis de lumine, coloribus, et iride | ||
Hans foreldre var Paride Grimaldi og Anna Cattani.[9]
Grimaldi inntrådte i 1632 i jesuittordenen, tok doktorgrad i teologi i 1647 ogg ble presteviet i 1651. Han undserviste ved jesuittkollegiet i Bologna.
Fysikk: Grimaldi observerte forskjellige farver ved lysets brytning i et prisme. Han undersøkte gcvordan lyset oppførte seg i en spalte, og preget det fysikkfaglige begrepet bøyning eller diffraksjon.[trenger referanse] Han observerte og beskrev fenomenet interferens. I sin traktat «De lumine...» beskrev Grimaldi, som den aller første, lyset som en bølge.[trenger referanse] Hans grunnleggende arbeider innen optikken fannet grunnlaget for enda grundigere arbeider, som ble uført på meget senere tidspunkter av fysikere som Isaac Newton, Christiaan Huygens, Thomas Young og Augustin Jean Fresnel, og som bekreftet hans formodninger og til slutt kunne forklare dem teoretisk.
Astronomi: Dessuten beskjeftiget Grimaldi seg med selenografi. Ette robservasjoner med teleskop forsøkte han å tegne så nøyaktige månakart som mulig. I 1651 offentliggjorde hans lærer Giovanni Riccioli ett av hans månegart i flerbindsverket Almagestum novum astronomiam veterem novamque complectens observationibus aliorum et propriis novisque theorematibus, problematibus ac tabulis promotam. Dette månegartet bar bemerkelsesverdig blant annet fordi månestrukturene der hadde fått navn, dom for det aller meste er blitt stående for ettertiden.[trenger referanse] Her ble markante punkter på månen navngutt etter berømte astronomer, vitenskapsfolk og filoasofer. De lyse områder ble getegnet som Terrae (flertallsformen av latinsk terra, «land»), de mørkere områder (som om der var vann) som Maria (fra latinsk mare, «hav»). Imidlertid var ikke Grimaldis månekart så nøyaktig som det som Johannes Hevelius hadde publisert i 1647 Selenographia sive Lunae Descriptio.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
