Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget

Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget var en kampanjeorganisasjon som ble stiftet 12. juli 1978 i Alta. Under Alta-konflikten ble Folkeaksjonen ledende i kampen mot vannkraftutbygging i Altaelva.

Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget
Jakkemerke for folkeaksjonen med tekst på nordsamisk og laksetegning fra helleristningene i Alta
Stiftet		12. juli 1978
Land		Norge
Opphørt		januar 1982[1]

Tilhengerknapp for folkeaksjonen med tekst på nordsamisk og laksetegning fra Helleristningene i Alta.

Demonstranter fra Folkeaksjonen mot Altautbyggingen i Stilla i Alta. Utbyggingen var omstridt fra planene kom i 1968. I 1979 forhindret folkeaksjonens «lenkegjeng» i Stilla arbeidet med anleggsveien. På det meste var det over 800 demonstranter der. I januar 1981 forhindret politiet ca. 500 demonstranter og veiarbeidet tok til.

Foto: Riksarkivet

På det meste hadde aksjonen 20 000 medlemmer. Til sammen 10 000 deltok i demonstrasjoner. Etter demonstrasjonene ila politiet bøter, og kraftutbyggingen ble gjennomført. På tross av dette, hadde aksjonen oppnådd å få oppmerksomhet, særlig om samenes rettigheter. Organisasjonen ble nedlagt i januar 1982.^[2]

Sentrale personer

For første gang siden andre verdenskrig ble oppviglerparagrafen tatt i bruk mot de fire fremste lederne i folkeaksjonen:

• Alfred Nilsen
• Tore Bongo
• Svein Suhr
• Per Flatberg, informasjonsleder

Siden 1973 hadde Alta-utvalget for bevaring av Alta-Kautokeino-vassdraget arbeidet under ledelse av Haakon Henriksen.

Folkeaksjonens første leder var Kato Johansen.

Styrets politiske orientering

Blant styremedlemmene fantes medlemmer av AKP, Høyre og Arbeiderpartiet.^[3]