From Wikipedia, the free encyclopedia
Finn Qvale (1873–1955) var en norsk militær kartograf og idrettsleder.[1]
Finn Qvale | |||
---|---|---|---|
Født | 18. apr. 1873 Flesberg kommune | ||
Død | 20. jan. 1955 (81 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Kartograf | ||
Utdannet ved | Den militære høyskole | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Våpenart | Hæren | ||
Militær grad | Major (1918) | ||
Etter examen artium 1891 og eksamen fra Krigsskolens øverste avdeling 1894, ble han 1897 uteksaminert fra Den Militære Høiskole og gikk til Norges geografiske oppmåling der han var ansatt 1897–1918. I 1903 ble han forfremmet til kaptein og av Forsvarsdepartementet utsendt som lærer i skiløpning ved de franske Alpetropper. Han reiste ned sammen med Henrik Angell (1861–1922) og Herman Schultz,[2] og holdt kurset i landsbyen Briançon som er den høyeste i Europa. Med utgangspunkt i Chamonix forsøkte de blant annet å bestige Mont Blanc for å sette opp et norsk flagg.
I 1909 ledet han en norsk militær skiløperpatrulje i Frankrike, bestående av løytnant Orre og menige Thorvald Hansen (1884–1944), Otto Tangen (1886–1956), Olav Bjaaland (1873–1961) og R. Ulven. Det var i denne anledning han introduserte Olav Bjaaland (1873–1961) for Roald Amundsen, som tok Bjaaland med på 1911-ekspedisjonen til Sydpolen.[3] Qvale var kartograf i Høyfjellskommisjonen som ble opprettet i 1908. Han drev grensesetting i høyfjellet og foresto kvistingen av løyper for Den Norske Turistforening. Han var registrert 1911–1916 som del av Akershus Infanteriregiment, III Bataljon i Kongsvinger. Fra 1917 var han også kartograf ved Reinbeitedelegasjonen og var fra major.
Etter forslag fra Qvale iverksatte Norges Røde Kors i 1920 tiltak for organisert fjellsikring. Han var sjef for Infanteriets Vinterskole på Geilo og Fagernes 1923–1938. For Skiforeningen holdt han også «skikursus» på foreningens Skjennungsstua (bygd 1910) i Nordmarka, først i 1923 for Oslolærere, året etter for befal i Garden, i 1926 for lærere (også lærerinner). I 1927 var de flyttet til Kikutstua (bygd 1926) for elever på Statens Gymnastikkskole; neste kurs gikk ikke før i 1932 da på Nordseter ved Lillehammer. «Finn Qvales pokal» ble etablert på Trandum.
I februar 1930 fikk han Fridtjof Nansen (1861–1930) til å holde foredrag om tresorters glidning på ski, dette var rett før Nansens død. Som leder for Skiforeningen fra 1924 til 1937 var det Qvale som i 1930 uttalte seg om Besserudtjernet:
Nemisjøens uttømming brakte intet av interesse fra det gamle Romerriket. Ved tørrleggingen av Besserudtjernet derimot kom en sølvpokal fra Romerike til syne
Finn Qvale i en pressemelding fra Skiforeningen, 1930[4]
Året efter uttalte han (Qvale) seg om kvinnelige hoppere da Johanne Kolstad (1913–1997) ville hoppe i Holmenkollen.[5]
Her skal det ikke være noe sirkus, kvinnelik skal ikke dras ut av hoppbakken!
Finn Quale om avslaget da Skiforeningen i 1931 ble bedt om å slippe kvinner til i Holmenkollen
Finn Qvale var sønn av Paul Fredrik Heltzen Qvale (1839–1893) som ble inspektør ved Idun Gjærfabrikk i Kristiania, og Seriane Marie Lammers (1844–1924) som var søster til operasangeren Thorvald Lammers (1841–1922). Finn var bror til skipsinspektør Einar Qvale (1869–1958) og rettspresident Erling Qvale (1880–1968). Finn Qvale ble i 1930 gift med Kirsten Prebensen (1883–1957), som var datter av Nicolai Christian Grove Prebensen (1850–1938) fra Risør, som var minister og odelstingspresident (se Prebensen (slekt)).[6] Fra hennes første ekteskap med Oscar Georg Müller (død 1925) var han stefar til ingeniør Fredrik Heuch Qvale (1917–1992) og tannlege Adam Walther Qvale (1919–1995).
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.