fransk skuespiller From Wikipedia, the free encyclopedia
Fernand Joseph Désiré Contandin, kjent under kunstnernavnet Fernandel (født 8. mai 1903 i Marseille i Frankrike, død 26. februar 1971 i Paris) var en fransk komiker, skuespiller og sanger.
| Fernandel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Fernand Joseph Désiré Contandin 8. mai 1903[1][2][3][4]  Marseille[5][3][6][7] 5th arrondissement of Marseille (gate: boulevard Chave)[8] | ||
| Død | 26. feb. 1971[1][2][9][10] (67 år) Paris[11][12][7] 16. arrondissement (gate: avenue Foch)[9][13] | ||
| Beskjeftigelse | Komiker, sanger, teaterskuespiller, filmskuespiller, regissør, filmregissør, fjernsynsskuespiller, skuespiller | ||
| Ektefelle | Henriette-Félicie Manse (1925–) (bryllupssted: Marseille)[6] | ||
| Søsken | Fransined | ||
| Barn | Franck Fernandel | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière de Passy (1971) Grave of Fernandel | ||
| Medlem av | 93e régiment d'artillerie de montagne (1925–1926)[14] | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Ridder av Æreslegionen (1953)[15]
Ridder av Den nasjonale fortjenstorden Ridder av Ordre des Arts et des Lettres (1960) Offiser av Instruction publique[16] Gulleoparden (1954) (for verk: The Sheep Has Five Legs) Æresborgerskap (1970) (av: Cassino) Frankrikes nasjonale fortjenstorden | ||
Han var sønn av foreldre som begge opptrådte som underholdere i vaudevilleens storhetstid, en musikkteaterstil som var populær rundt 1900. De lot ham opptre på scenen allerede i barndommen.[trenger referanse] Faren, Denis Contandin, opptrådte under kunstnernavnet Sined. To av hans søsken havnet på den kunstneriske løpebane, broren Francis under kunstnernavnet Fransined og broren Marcel som Marcel Sined.
I ungdomsårene klarte Fernandel å holde hodet over vann med tilfeldig arbeid.[trenger referanse] Han fikk etterhvert erfaring som amatørkomiker mens han forsørget seg som bankmann, havnearbeider og kontoransatt hos farens grossistfirma.[trenger referanse]
Som 21-åring opptrådte han i hjembyens caféer.
Fra 1922 av arbeidet han profesjonelt som skuespiller og ble populær i revyer og operetter.[trenger referanse] Filmdebuten fant sted i 1930. Han hadde en rekke mindre roller før han i 1932 vant berømmelse i Frankrike for en dramatisk rolle i filmatiseringen av Guy de Maupassants Le Rosier de Madame Husson.[trenger referanse] Han fortsatte sporadisk med ikke-komiske roller, men er mest husket i dag som en begavet komiker.[trenger referanse]
Fernandel fikk sitt internasjonale gjennombrudd som presten i filmen Don Camillos lille verden (1952). Dette begynte en filmserie som ble populær ikke bare i Frankrike, men også i USA, England, og mange andre land.[trenger referanse] Fernandel ble med sitt lange, alvorlige ansikt, hesteaktige glis, og sjenerte, men samtidig frekke oppførsel, for mange kinogjengere et bilde av den typiske franskmann.[trenger referanse]
Han døde av lungekreft under innspillingen av det som var tiltenkt som den sjette og siste filmen i serien om Don Camillo.[trenger referanse]
Han ble gravlagt på cimetière de Passy i Paris.
| År | norsk tittel | originaltittel | regissør |
|---|---|---|---|
| 1931 | - | On purge bébé | Jean Renoir |
| 1932 | Sjømannens sang | Le chant du marin | Carmine Gallone |
| 1932 | Lilas' hjerte | Cœur de lilas | Anatole Litvak |
| 1937 | Et ballkort | Un carnet de bal | Julien Duvivier |
| 1938 | Shanghaiet | Ernest le rebelle | Christian-Jaque |
| 1938 | Jorden rundt for fem øre | Les 5 sous de Lavarède | Maurice Cammage |
| 1939 | Det er natt | Fric-Frac | Maurice Lehmann, Claude Autant-Lara |
| 1950 | Søvngjengeren | Boniface Somnambule | Maurice Labro |
| 1951 | Det røde vertshus | L'auberge rouge | Claude Autant-Lara |
| 1952 | Forbuden frukt | Le fruit défendu | Henri Verneuil |
| 1952 | Don Camillos lille verden | Le petit monde de Don Camillo | Julien Duvivier |
| 1952 | Don Camillo vender tilbake | Le retour de Don Camillo | Julien Duvivier |
| 1952 | Damefrisøren | Coiffeur pour dames | Jean Boyer |
| 1953 | Samfunnets fiende nr. 1 | L'ennemi public no 1 | Henri Verneuil |
| 1953 | Den glade baker | Le Boulanger de Valorgue | Henri Verneuil |
| 1953 | Carnaval | Carnaval | Henri Verneuil |
| 1954 | Vår, høst og kjærlighet | Le printemps, l'automne et l'amour | Gilles Grangier |
| 1954 | Frøken Nitouche | Mam'zelle Nitouche | Yves Allégret |
| 1954 | Femlingene | Le mouton a cinq pattes | Henri Verneuil |
| 1954 | Ali-Baba og de 40 røvere | Ali-Baba et les 40 voleurs | Jacques Becker |
| 1955 | Vår, høst og kjærlighet | Le printemps, l'automne et l'amour | Gilles Grangier |
| 1955 | Don Camillo og den ærverdige Peppone | Don Camillo e l'onorevole Peppone | Carmine Gallone |
| 1956 | Jorden rundt på 80 dager | Around the World in 80 Days | Michael Anderson, Kevin McClory |
| 1956 | Den glade dameskredder | Le couturier de ces dames | Jean Boyer |
| 1957 | Utflukt til paradis | Era di venerdi 17 | Mario Soldati |
| 1958 | Loven er loven | La loi c'est la loi | Christian-Jaque |
| 1968 | Ferie i Paris | Paris Holiday | Gerd Oswald |
| 1959 | Fernandel gjør kuvending | La vache et le prisonnier | Henri Verneuil |
| 1961 | Don Camillo ser rødt | Don Camillo monsignore... ma non troppo | |
| 1961 | Dynamit-Jack | Dynamite Jack | Jean Bastia |
| 1962 | Vi er alle syndere | Le Diable et les Dix Commandements |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
