Farouk Al-Kasim
norsk geolog From Wikipedia, the free encyclopedia
norsk geolog From Wikipedia, the free encyclopedia
Farouk Al-Kasim (født 8. juli 1934 i Basra) er en irakiskfødt norsk geolog. Som ansatt i Industridepartementet og Oljedirektoratet har han spilt en viktig rolle i oppbyggingen av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Da Al-Kasim kom til Norge i 1968, hadde han sett hvordan store oljeselskaper utnyttet Midtøstens ressurser til egen fordel. Han bidro til Stortingsmelding nummer 76 i 1971 som la grunnlaget for norsk kontroll over aktivitetene i Nordsjøen og fordeling av inntekter til det norske fellesskapet.[4]
Farouk Al-Kasim ble født i Basra i Irak, der faren var lærer og senere leder for et hjem for foreldreløse barn.[5][6] Med stipend fra regjeringen i Irak reiste han til London for å studere geologi, først ved Imperial College og deretter ved London University. Han avsluttet studiene i 1957 med en B.Sc. Special Honours in Geology.[trenger referanse] Som student i London giftet Al-Kasim seg med en norsk kvinne, Solfrid Meek fra Åndalsnes.[7][8] Han besøkte Norge første gang på bryllupsreise i 1957.[6]
Etter endt utdannelse og frem til 1968 arbeidet Al-Kasim som geolog i Irak, i Iraq Petroleum Company. Han arbeidet i Basra og deretter i Kirkuk.[5]
Da sønnen ble født med cerebral parese og trengte legebehandling, reiste familien Al-Kasim i 1968 til Norge for å bosette seg der. Farouk kontaktet Industridepartementet for å høre om de kunne ha bruk for en oljegeolog. I departementet var behovet stort, og dette førte til en lynrask ansettelse.[7]
Al-Kasim startet som rådgiver i det nyopprettede oljekontoret i Industridepartementet. Selv har Al-Kasim karakterisert seg i denne perioden som «den fjerde musketér», da han ble ansatt som nummer fire ved oljekontoret, etter Nils Gulnes, Fredrik Hagemann og Olav K. Christiansen.[5] En av de første oppgavene ble å evaluere funnet i blokk 7/11, der Phillipsgruppen våren 1968 hadde funnet gass og kondensat. Funnet ble den gang, etter flere brønner, både av Phillips og myndighetene evaluert som ikke drivverdig. Denne vurderingen ble endret senere, både fordi en kunne utnytte infrastruktur på Ekofiskfeltet og fordi stigende oljepriser gjorde det lønnsomt, og funnet ble utbygd som Cod-feltet.
I Industridepartementet arbeidet Al-Kasim også med utviklingen av regelverket for norsk olje- og gassproduksjon.
I 1972 bestemte myndighetene seg for en organisering av offentlig petroleumsvirksomhet, der et nytt Oljedirektoratet skulle ha kontrollmyndighet og utføre teknisk arbeid for staten. Samtidig skulle det opprettes et nytt statsoljeselskap Den norske stats oljeselskap (Statoil). Etter en kort lokaliseringsstrid ble det i juni 1972 bestemt at begge institusjoner skulle ha hovedkontor i Stavanger. Al-Kasim ble fra nyopprettelsen av ansatt som avdelingssjef for planleggingsavdelingen i Oljedirektoratet.[9] Stillingsbetegnelsene «direktør for ressursforvaltning» og «ressursdirektør» ble også benyttet.[10][11]
Som sentral person i Oljedirektoratet ble Al-Kasim ofte konsultert og sitert i aviser i 1970- og 80-årene, i tekniske spørsmål knyttet til petroleumsvirksomheten; om ressursutnyttelse, utbygginger, nye funn, produksjonsmetoder og så videre. Han var også en mye brukt foredragsholder.[6] En flaggsak var at petroleumsressursene skulle utnyttes best mulig, uten at noe gikk til spille. For Ekofiskfeltet var han i 1983 en ivrig pådriver for å sette i gang vanninjeksjonsprosjektet, et prosjekt der operatøren Phillips var svært skeptisk til å sette i gang, men som i ettertid viste seg svært vellykket.[12][13] Al-Kasim spilte også en sentral rolle i samordningen av Trollfeltet i 1985, da Statoil ville prioritere gassutbygging i Troll Øst og Hydro oljeutvinningen i Troll Vest.[14] Mer kritisk var han i 1988 til starten av Snorre-utbyggingen, et prosjekt han mente hadde for usikker økonomi.[8] Han ble av enkelt oppfattet som å gå ut over en byråkrats grenser og uttale seg som politiker, men han nektet å gi uttrykk for politisk tilhørighet og poengterte selv at hans oppgavene var «å betjene det politiske apparatet».[6]
I 1979 besøkte Al-Kasim igjen fødelandet Irak, nå som medlem av en norsk delegasjon med blant andre olje- og energiminister Bjartmar Gjerde.[6]
Sommeren 1990 søkte Al-Kasim stillingen som leder for Oljedirektoratet, men denne jobben gikk til Gunnar Berge. Den manglende utnevnelsen førte til at Al-Kasim høsten 1990 sluttet i Oljedirektoratet og startet som uavhengig konsulent.[15] Som konsulent har han siden 2014 drevet enkeltpersonforetaket Petroteam Al-Kasim.
Etter USAs invasjon av Irak i 2003 skrev Al-Kasim det første utkastet til ny oljelov for landet.[16]
En reportasje fra 2009 i Financial Times[17] bidro til at Al-Kasim ble mer kjent utenfor oljemiljøet.
I 1992 ble Al-Kasim utnevnt til «Oilman of the year» av Norges-seksjonen av Society of Petroleum Engineers (SPE). Prisen er delt ut siden 1987 til en person som har «bidratt til petroleumsindustrien og/eller samfunnet og/eller SPE på en måte som strekker seg langt utover det som kan normalt forventes av en person i utøvelsen av sine profesjonelle oppgaver».[18]
For sin innsats og bidrag til teknologiutviklingen på norsk sokkel fikk Al-Kasim i 2006 Æresprisen ved Offshore Northern Seas.[19]
I 2012 ble Al-Kasim utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden.[20]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
.png)
