Fotballklubben Bodø/Glimt (stiftet 16. september 1916 som Glimt) er en norsk fotballklubb fra Bodø. Klubben spiller sine hjemmekamper på Aspmyra stadion. I 2020 ble klubben det første nordnorske lag som vant eliteserien i fotball for menn. Dette ble gjentatt i 2021 og 2023 og klubben ble sjette lag til å vinne øverste divisjon to år på rad. Klubben ble cupmester i 1975 og 1993.
| FK Bodø/Glimt | |||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Fotballklubben Bodø/Glimt | |||||||||||||||||||||||||||||
| Org.nummer | 970 189 815 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Stiftet | 19. sep. 1916 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Nettside | www | ||||||||||||||||||||||||||||
| Idrettsgren(er) | Fotball | ||||||||||||||||||||||||||||
| Kallenavn | Glimt | ||||||||||||||||||||||||||||
| Flest mål |  Arne Hanssen (over 600) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Hjemmebane | Aspmyra Stadion | ||||||||||||||||||||||||||||
| Kapasitet | 8 270 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Supporterklubb | J-feltet, Den Gule Horde og 1916 (supporterklubb) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Liga | Eliteserien (2024) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Utmerkelser | Olavstatuetten | ||||||||||||||||||||||||||||
| Land | Norge | ||||||||||||||||||||||||||||
| By/kommune | Bodø | ||||||||||||||||||||||||||||
| Sted | Bodø | ||||||||||||||||||||||||||||
| Annet | 1.-plass i Eliteserien 2023 (Seriemester) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Administrasjon | |||||||||||||||||||||||||||||
| Styreleder | Inge Henning Andersen | ||||||||||||||||||||||||||||
| Daglig leder | Frode Thomassen | ||||||||||||||||||||||||||||
| Hovedtrener | Kjetil Knutsen | ||||||||||||||||||||||||||||
| Ass. trener | Gaute Helstrup Aasmund Bjørkan | ||||||||||||||||||||||||||||
| Keepertrener | Jonas Ueland Kolstad | ||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
Klubben tok sølv i 1977 sin første sesong i eliteserien og spilte der fire sesonger. Klubben rykket opp igjen i 1993 og tok sølv også da. Klubben har deretter spilt i eliteserien med unntak av sesongene 2006, 2007, 2010, 2011, 2012, 2013 og 2017 da klubben spilte i 1. divisjon.
Klubbens største rival er Tromsø Idrettslag. Rivaloppgjørene, kjent som «slaget om Nord-Norge» er et av de mest prestisjefulle oppgjørene i norsk fotball, og er ofte preget av kontroversielle begivenheter både på og utenfor banen.
Fra og med 1. januar 2024 overtok Bodø/Glimt toppsatsinga for kvinner i Bodø sammen med serielisensen i 1. divisjon fra IK Grand Bodø, og per 2024 er dermed Bodø/Glimt den Nordlands-klubben som spiller på høyest nivå i seriesystemet for begge kjønn.
Eliteserien 2024
Utdypende artikkel: Fotballklubben Bodø/Glimt i 2024
| Pl | Lag | K | V | U | T | M+ | M– | MF | P | Kvalifisering og nedrykk |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Brann | 28 | 17 | 7 | 4 | 53 | 30 | +23 | 58 | Champions League playoff-runden |
| 2 | Bodø/Glimt | 28 | 16 | 8 | 4 | 64 | 29 | +35 | 56 | Champions League andre kvalifiseringsrunde |
| 3 | Viking | 28 | 15 | 8 | 5 | 55 | 37 | +18 | 53 | Conference League andre kvalifiseringsrunde |
| 4 | Molde | 28 | 14 | 7 | 7 | 62 | 34 | +28 | 49 | |
| 5 | Rosenborg | 28 | 15 | 4 | 9 | 47 | 38 | +9 | 49 | |
| 6 | Fredrikstad | 28 | 12 | 9 | 7 | 37 | 35 | +2 | 45 | |
| 7 | Strømsgodset | 28 | 9 | 8 | 11 | 31 | 38 | −7 | 35 | |
| 8 | KFUM Oslo | 28 | 8 | 10 | 10 | 32 | 34 | −2 | 34 | |
| 9 | HamKam | 28 | 8 | 9 | 11 | 34 | 36 | −2 | 33 | |
| 10 | Sarpsborg 08 | 28 | 9 | 6 | 13 | 40 | 53 | −13 | 33 | |
| 11 | Sandefjord | 28 | 8 | 7 | 13 | 38 | 45 | −7 | 31 | |
| 12 | Kristiansund | 28 | 7 | 10 | 11 | 30 | 40 | −10 | 31 | |
| 13 | Tromsø | 28 | 8 | 6 | 14 | 31 | 42 | −11 | 30 | |
| 14 | Haugesund | 28 | 8 | 6 | 14 | 26 | 40 | −14 | 30 | Nedrykkskvalifisering |
| 15 | Lillestrøm | 28 | 7 | 3 | 18 | 31 | 55 | −24 | 24 | Nedrykk til OBOS-ligaen |
| 16 | Odd | 28 | 5 | 8 | 15 | 25 | 50 | −25 | 23 |
Regler for rangering: 1) Poeng; 2) Målforskjell; 3) Scorede mål.
Historie
![Thumb](#/media/Fil:Fotballklubben_"Glimt"_(14542893315).jpg)
Fotballklubben Glimt ble stiftet i 1916.[1] Fotballen ble introdusert relativt sent i Bodø. Nabobyer som Narvik og Mo hadde stiftet sine klubber tidligere. Men i 1916 fikk Bodø sitt fotballag da fotballklubben Glimt ble stiftet. Glimt var også klubbens navn i mange år, men det viste seg at en klubb i daværende Orkdal kommune allerede hadde navnet «Glimt», og dermed vedtok klubben navnet «Ski- og Fotballklubben Bodø-Glimt» på sitt årsmøte i 1948. Av denne grunn kaller mange bodøværinger Bodø/Glimt fortsatt bare for Glimt. «Ski- og»-delen av navnet ble vedtatt fjernet på årsmøtet 1987, etter at skigruppa hadde vært nedlagt i en årrekke.[2]
De første årene
En av dem som var med på å stifte Glimt i 1916 var Erling Tjærandsen. Han ble klubbens første leder og senere æresmedlem. Fordi Bodø bare hadde ett fotballag var Glimts første kamp mot forløperen til Gymnasets IF fra Bodø, en kamp Glimt vant 5-2. Første tittel kom i 1919 da Glimt ble kretsmester i Nordland. Imidlertid sank nyhetens interesse, og Glimt mistet oppslutning på 1920-tallet. Klubben slet med dårlig økonomi og det ble snakket om å innlemme Glimt i allidrettsklubben Bodø & Omegnens Idrettsklubb. Imidlertid ble det aldri noe mer enn med praten om innlemmelse.
Starten på noe stort
På 1930-tallet fikk klubben en ny glød. Glimt fikk flere inspirerende besøk fra trenere og spillere sørfra, en av disse var Lyns og landslagets storscorer Jørgen Juve. Samtidig innførte Glimt nye treningsmetoder og innendørsfotball i vinterhalvåret. De nye treningsmetodene bar frukter, første nord-norgesmesterskap ble vunnet i 1930. Fra 1930-tallet har Glimt vært i toppen av nordnorsk og fra 1970-tallet norsk fotball.
Nord-Norge får innpass – under tvil
Det er fotballklubber i Norge som har vunnet mer og som i større grad har satt sitt preg på norsk fotballhistorie enn Bodø/Glimt. Men det er ikke mange som i nyere tid har opparbeidet en slik status og blitt et slikt symbol og identitetsfaktor for en hel landsdel, dens innbyggere og næringsliv.[trenger referanse] Denne effekten kan kanskje også delvis tilskrives NFF som lenge nektet nordnorske lag å delta i cup- og seriemesterskapet.
En ny epoke startet i 1963, da nordnorske klubber for første gang fikk anledning til å delta i NM-cupen. I sin første sesong i cupen spilte Glimt seg helt fram til kvartfinalen. Glimt slo Norild 7-1 i første runde. De to neste rundene måtte Bodø/Glimt spille borte mot Nidelv og Rosenborg Ballklub, begge var topplag fra Trondheim og begge ble slått på Lerkendal stadion. I kvartfinalen mente mange at Glimt skulle ha hjemmekamp, men ble likevel satt opp med bortekamp mot toppklubben Frigg fra Oslo. Glimt ble slått 1–0 av Frigg på et fullsatt Bislett stadion. Dette var likevel for de fleste nordlendinger som å oppleve en ny frigjøringsdag. Etter kampen sto 300-500 nordlendinger, som tidligere ikke hadde latt sin røst høre i hovedstaden, igjen på Bislett og sang «Å, eg veit meg eit land, langt der oppe mot nord. Der eg gjerne er gjest, der mitt hjarte er fest.» Bodø/Glimt hadde bevist at nordnorske lag kunne konkurrere på toppnivå bare de fikk lov til å delta.
En forelskelse var skapt, Bodø/Glimt hadde inntatt de nordnorske hjertene. Siden har kjærligheten og båndene til tusenvis av nordlendinger i nord og sør bare utviklet seg og blitt forsterket. Bodø/Glimt er det eneste laget fra Nord-Norge som har deltatt i cupen i samtlige år. Fra 1963 da alle norske lag har hatt mulighet til å kvalifisere seg til deltakelse i cupen har Bodø/Glimt deltatt samtlige 46 sesonger, like etter følger Tromsø IL som har deltatt 41 ganger. Bodø/Glimt er forøvrig ett av tre nordnorske lag som har spilt i den øverste divisjonen. De to andre er Tromsø IL og Mjølner fra Narvik.
Nord-Norge, Glimt og toppserien
Først i 1972 fikk nordnorske lag anledning til å kvalifisere seg til allnorsk fotball. Delingen av norsk fotball før 1972 hadde nok delvis årsak i dårlige kommunikasjoner mellom nord og sør, men også en oppfatning i Norges Fotballforbund om et dårligere nivå på de nordnorske lagene. I tiden fram til 1972 ble Bodø/Glimt Nord-Norgesmester ni ganger.
Selv om nordnorske lag på papiret fikk delta i toppserien fra 1972 fortsatte Fotballforbundet forskjellsbehandlingen overfor de nordnorske lagene. Fra 1973 var det tre 2.-divisjonsavdelinger i Norge, to sørnorske og en nordnorsk. Seriesystemet var slik at de to vinnerne i de sørnorske avdelingene ble direkte kvalifisert til toppdivisjonen, mens vinneren av den nordnorske avdelingen måtte inn i en ekstra kvalifiseringsomgang med andrelagene fra sør-avdelingene. Dette merkelige kvalifiseringssystemet medførte at Glimt måtte – som avdelingsvinner – ut i kvalifisering både i 1974 og i 1975. Dette på tross av at Glimt ikke tapte en eneste seriekamp verken i 1974 eller i 1975. I 1975 ble Bodø/Glimt til og med Norgesmester og vant samtlige kamper i serien. I Fotballforbundets offisielle jubileumsbok Fotball! Norges Fotballforbund 100 år, omtales seriesystemet slik: «Landsdelen hadde fått et svært så godt fotballag der hardtarbeidende lokale spillere var blandet med hjemvendte sønner med heltestatus som måtte overkomme ikke bare motstandere på banen, men også et dypt urimelig seriesystem. Urettferdigheten i dette beviste Glimt gjennom sine cup-prestasjoner». Først fra 1979 ble seriesystemet lagt om slik at alle kunne nå den øverste divisjonen på samme måte, uansett hvilken landsdel laget kom fra.
I 1976 klarte Bodø/Glimt å kvalifisere seg til toppserien etter å ha slått Odd Grenland 4–0 på Aspmyra og uavgjort 1–1 mot Lyn på Ullevaal. Som nyopprykket lag oppnådde Glimt seriesølv og cup-sølv i 1977. Lillestrøm tok begge gullmedaljene.
Glimt i nordlendingenes hjerter
Tiden på 70-tallet var et eventyr når det gjaldt engasjement og publikumsoppslutning. En ting var at Glimt med den hjemvendte utenlandsproffen Harald «Dutte» Berg i spissen sprengte sportslige grenser. Noe helt annet var stoltheten nordlendingene følte etter hvert som Glimt satte de sørnorske topplagene på plass. Kvartfinalekampen mot Viking i 1975 samlet 12 041 tilskuere på Aspmyra stadion i en by som da hadde knappe 30 000 innbyggere. Tilskuertallet er fortsatt det største på noe idrettsarrangement i Nord-Norge den dag i dag. Når det var kamp Aspmyra kom folk fra Finnmark, Tromsø, Lofoten og Rana i fly, busser, båter og privatbiler. Etter store kamper sies det at de to Bodøavisene solgte et par tusen aviser bare i Mo i Rana. VG og Dagbladet hadde fem-seks sider med stoff etter slike kamper.
Innsatsen for regional selvfølelse ble hedret av både nordlendinger og trøndere i 1975. Da fikk Glimt den trønderske hedersbevisningen Olavstatuetten av Trondheimsavisa Adresseavisen som dermed inkluderte Bodø i Midt-Norge. Nordland fylkeskommune delte ut sin kulturpris til cupmesterne i 1975. Den betydning Glimt hadde for nordnorsk selvfølelse blir oppsummert i Nordnorsk Kulturhistorie, bind 1 slik: «Bodø-Glimt var et regionalt anliggende, landsdelens felles symbol på at man hadde fått oppreisning og oppnådd likeverd» (s. 435-436).
Mørke år
Etter toppseriedebuten i 1977 spilte Bodø/Glimt fire sesonger før laget endte sist på 12.-plass og rykket ned i 2. divisjon i 1980.
1980-tallet var Bodø/Glimts mørkeste år. Klubben vekslet om å spille i 1. divisjon og den regionale 2. divisjonen. Bunnårene var i 1984-1985-1986, da Glimt spilte i 3. divisjon, mens lillebror Grand Bodø spilte i allnorsk 2. divisjon i 1985 og 1986. Lojaliteten til Glimt var imidlertid fortsatt stor, og det var flere tilskuere på Glimtkampene enn på Grands kamper i divisjonen over.
Et nytt superlag
Klubbens vandring i mørket sluttet i 1991 da Jan Muri overtok treneransvaret. Bodø/Glimt rykket opp fra andre- til førstedivisjon foran Grovfjord Idrettslag. I 1992-sesongen fikk Glimt Trond Sollied som spillende trener, klubben vant førstedivisjon og rykket opp til toppserien. I toppseriecomebacket i 1993 gjorde Glimt som i debuten i 1977. Klubben tok seriesølv og tok seg fram til cupfinalen. I motsetning til 1977-laget klarte imidlertid 1993-laget å vinne cupfinalen. Cupfinaleseieren satte punktum for tre fantastiske år, Glimt hadde gått fra andredivisjon til seriesølv og cupgull på tre år. En prestasjon som ingen har gjort før eller siden i norsk fotball.
Berg-og-dal-bane
1990-tallet ble en berg-og-dal-bane for Bodø/Glimt. Gode prestasjoner ett år ble gjerne fulgt opp med bunnstrid året etter. Dette var særlig gjeldende i 1994 og 1996 da Glimt fulgte opp seriesølv og -bronse med nesten nedrykk det påfølgende år.
Trenden fra 1990-tallet ser ut til å bli fulgt i det nye årtusenet. Dobbelt sølv i serie og cup bak Rosenborg i 2003 ble fulgt opp med kvalifiseringspill mot Kongsvinger IL Toppfotball i 2004. I kvalifiseringen tapte Glimt 0–1 på bortebane, men vant sikkert 4–0 hjemme på Aspmyra uken etter. Dermed vant Glimt sammenlagt 4–1 og beholdt toppserieplassen enda et år.
Året etter klarte ikke Glimt å levere varene godt nok, og endte på jumboplass i Tippeligaen. Nedrykket var et faktum etter 13 år i det gode selskap.
Målet for 2006-sesongen var opprykk til Tippeligaen, men selv om Glimt kjempet i toppen hele sesongen, endte de på 5.-plass etter en dårlig høstsesong. Til tross for en sterk stall og mange gode resultater, feilet Glimt ofte på bortebane og tapte avgjørende kamper mot topprivalene. Bodø/Glimt hadde også store økonomiske problemer i 2006, som i verste konsekvens kunne relegere klubben til 2. divisjon. Dette fikk sportslige konsekvenser da Glimt måtte selge to av sine beste spillere til opprykksrival Bryne midt i sesongen. At laget mistet toppscoreren Håvard Sakariassen og kapteinen Cato André Hansen, kan nok ha bidratt til den dårlige høstsesongen.
Før 2007-sesongen ble det orden på økonomien og klubben styrket stallen i alle ledd. Bodø/Glimt hadde en sterk start på 2007-sesongen og ledet serien lenge. På høsten kom klubben inn i en dårlig periode og tapte en rekke bortekamper. Til slutt endte Bodø/Glimt opp på en skuffende tredjeplass i serien, som likevel ga kvalifiseringsspill til Tippeligaen. Etter å ha slått Odd Grenland 4-2 over to kamper, ble det 12. november 2007 klart at Bodø/Glimt igjen skulle spille fotball på øverste nivå i Norge, som den første 1.-divisjonsklubben siden år 2000 som har klart å rykke opp gjennom kvalifiseringsspill.
Det ble et sterkt møte med Tippeligaen i 2008-sesongen, hvor klubben både slo Rosenborg 1-3 borte og endte på 4.-plass totalt. Igjen overrasket klubben de etablerte lagene som sammen med ekspertkommentatorer hadde dømt «nordlændingene» nord og ned foran sesongen. 2009-sesongen gikk ikke like bra, og Glimt rykket ned til Adeccoligaen samme år. Etter å ha spilt i nest øverste divisjon i tre år, rykket Glimt opp igjen i 2013. I Aasmund Bjørkans første sesong som hovedtrener i 2016 ble det nedrykk til nivå 2. Imidlertid ble det direkte opprykk til Eliteserien i 2017, en sesong der Glimt ble det mestscorende laget på nivå 2 i en sesong gjennom tidene. Kristian Fardal Opseth ble samtidig den spilleren med flest scoringer i en 1.divisjon-sesong gjennom tidene og Aasmund Bjørkan ble årets trener på nivå 2.[3][4]
Første nordnorske seriemester
Etter opprykkssesongen 2017, gikk Aasmund Bjørkan over i en rolle som sportsdirektør. Daværende assistenttrener Kjetil Knutsen overtok som hovedtrener.[5] I eliteseriecomebacket i 2018 endte Glimt på 11. plass, etter å ha spilt 14 uavgjorte kamper, noe som var rekord på toppnivå i Norge.[6]. Foran 2019-sesongen solgte Glimt tre av sine mest sentrale spillere fra den foregående sesongen: Kaptein og midtstopper Martin Bjørnbakk, midtbanespiller José Angel og toppscorer Kristian Fardal Opseth. Det ble heller ikke hentet åpenbare erstattere for disse. De fleste eksperter spådde derfor Glimt blant nedrykkskandidatene i 2019-sesongen. Likevel kjempet Glimt med Molde om seriegullet ved halvspilt sesong. I løpet av sesongen ble sentrale spillere som Amor Layouni og Geir André Herrem solgt, og Glimt hadde en noe svakere høstsesong. Likevel endte Glimt på en sensasjonell 2. plass i Eliteserien i 2019. Glimt begeistret publikum og Kjetil Knutsen ble kåret til årets trener, mens Håkon Evjen ble kåret til både årets unge spiller og årets spiller.[7]
Foran 2020-sesongen hadde Glimt igjen solgt sentrale spillere, med kaptein Ricardo Friedrich og Håkon Evjen som de mest markante. Selv om Glimt hentet spiss Kasper Junker for en, for Glimt, rekordsum, så ble det ikke hentet inn åpenbare erstattere for disse. [8] Selv med andreplassen fra sesongen før, så ble Glimt ikke nevnt blant favorittene i Eliteserien 2020. Glimt startet imidlertid sesongen forrykende, med 10 strake seire fra sesongstart. Glimt deltok i kvalifiseringen til Europaligaen 2020/21, der de vant klart de to første rundene. På grunn av pandemien ble kvalifiseringsrundene spilt som enkeltkamper, og Glimt fikk bortekamp mot AC Milan på San Siro i 3. runde. Glimt sjokkerte ved å ta ledelsen i kampen, mens AC Milan snudde til 3-2. Glimt hadde imidlertid store sjanser da de presset AC Milan hardt siste halvdel av 2. omgang. Glimt hadde imponert, og særlig Jens Petter Hauge gjorde seg bemerket med både mål og målgivende. Hauge ble kjøpt av nettopp AC Milan kort tid etter kampen på San Siro.[9] Glimt tapte kun én kamp i Eliteserien 2020, i den 21. serierunden. Etter seieren over Strømsgodset i den 25. serierunden, med 5 kamper igjen, var det klart at Glimt var den første nordnorske seriemester i allnorsk fotball. Glimt smadret en rekke rekorder i norsk eliteserie, deriblant flest seire (med 26 av 30) og flest scorede mål (103).[10] Kasper Junker ble med 27 scoringer den med flest scoringer på en sesong på toppnivå for Glimt. Kjetil Knutsen ble igjen årets trener i Eliteserien, mens Philip Zinckernagel ble årets spiller.[11] Sesongen ble dessverre preget av koronapandemien, og bare et svært begrenset antall publikummere fikk oppleve storspillet på Aspmyra.
Foran 2021-sesongen hadde Glimt, i tillegg til Jens Petter Hauge, solgt både Philip Zinckernagel og Kasper Junker. Disse tre spillerne hadde stått for til sammen 60 mål og 35 målgivende pasninger i sesongen før. Uten å hente inn åpenbare erstatninger for disse ble Glimt igjen oversett da ekspertene skulle lansere gullkandidatene.[12] Glimt overrasket imidlertid alle, og sikret sin andre strake eliteserie-tittel etter å ha slått Mjøndalen 3-0 borte i siste serierunde. Kjetil Knutsen ble igjen kåret til årets trener, og Patrick Berg ble årets spiller i Eliteserien.[13] Glimt kvalifiserte seg også, for første gang i historien, til europeisk gruppespill denne sesongen. Der gikk Glimt videre etter blant annet å ha knust Jose Mourinhos Roma 6-1 på Aspmyra.
Kvinnesatsing
Utdypende artikkel: FK Bodø/Glimt Kvinner
Høsten 2020 startet Bodø/Glimt det første jentelaget i klubbens barneavdeling.[14] Etter flere år med dialog og diskusjoner om en eventuell sammenslåing eller samarbeid med IK Grand Bodø, kunngjorde FK Bodø/Glimt i juni 2022 at de ville satse på toppfotball for kvinner. Satsingen ble i første fase etablert som et prosjekt i FK Bodø/Glimt, med mål om en etablering og integrering av kvinneavdelingen i klubbens drift på sikt. Styrene i FK Bodø/Glimt og IK Grand Bodø inngikk 25. november 2022 en samarbeidsavtale med formål om å skape en best mulig plattform for en kvinne- og jentesatsing i FK Bodø/Glimt, og at FK Bodø/Glimt ville overta IK Grand Bodø sin lisens og plass i seriesystemet fra 1. januar 2024.[15]
«Dutte» og de andre
Klubben har fostret mange gode fotballspillere. Harald «Dutte» Berg er uten tvil den største, og kanskje den beste nordnorske spiller noensinne. Han spilte 390 kamper for Glimt, 200 kamper for Lyn, 43 landskamper og 4 sesonger (250 kamper) som profesjonell i FC den Haag i Nederland.
Spillere som Arne Hanssen, Terje Mørkved, Jahn Ivar «Mini» Jakobsen, Tom Kåre Staurvik, Ørjan Berg og Runar Berg og mange flere har også markert klubben. Alle disse har også spilt for Rosenborg og har bidratt til å bringe denne klubben til toppen i norsk fotball.
Stig Johansen ble den første spilleren som ble profesjonell i utlandet direkte fra Bodø/Glimt (til Southampton i 1996). Etter ham gikk unggutten Trond Fredrik Ludvigsen til Hertha Berlin i 2001 og Bengt Sæternes til Club Brugge i 2002. I 2020 gikk Håkon Evjen til AZ Alkmaar og Jens Petter Hauge til AC Milan.
Supporterklubbene
J-feltet er i dag Bodø/Glimts offisielle supporterklubb, med «Den Gule Horde» og «Ultras Bodø» som undergrupper. Glimt i Sør (GLIS) er en uavhengig supporterklubb lokalisert i Oslo.
J-feltet
J-feltet er den offisielle supporterklubben til Bodø/Glimt. Den har hatt andre navn tidligere, men fikk dagens navn i februar 2018.
Bilder av J-feltet fikk sterk internasjonal oppmerksomhet da J-feltet greide å smugle inn og vise fram mange ukrainske flagg under kampen mellom Bodø/Glimt og Celtic FC 24. februar 2022 for å vise støtte til Ukraina under Russlands invasjon av Ukraina i 2022. [16]
«Den Gule Horde»
Takket være det enorme engasjementet rundt Glimt på begynnelsen av 70-tallet, er supporterklubben til Glimt en av de første og mest tradisjonsrike i Norge. Klubben startet opp på begynnelsen av 70-tallet og fikk organiserte former i 1974, det var også dette året den første «lederen» for supporterne – Arnulf Bendixen – begynte å bruke en diger gul tannbørste som symbol for supporterklubben og Bodø/Glimt, tannbørsten har siden fulgt klubben i medgang og motgang. Den første tannbørsten fra 74 ble brukket i to på Brann stadion av en overivrig bergenser i kvartfinalen i 1976, børstehodet fra denne tannbørsten er nå utstilt på Nordlandsmuseet i Bodø.
I boken «Øyeblikkene vi aldri glemmer» fra 2003 skriver sportsjournalistene Arne Scheie og Otto Ulseth at Glimt var den fotballklubben i Norge som var først ute med å ha syngende supportere ikledd klubbens farger.[17]
Glimt i sør - GLIS
Glimt i sør er Bodø/Glimts supporterklubb i den sørlige delen av Norge. GLIS ble offisielt stiftet i 1993 og er en egen uavhengig supporterklubb og har per 1. november 2023 ca. 600 registrerte medlemmer.
Spillerstall
Oppdatert 30. august 2024. [18]
|
|
Utlånte spillere
|
|
Trenerapparat
Kjetil Knutsen Hovedtrener- Gaute Helstrup Trener
- Aasmund Bjørkan Trener
- Jonas Kolstad Keepertrener
- Jan Erik Bjerk Trener
- Ørjan Nygård Fysisk trener
- Stig Johansen Spillerutvikler
Titler og fakta
Mesterskap og medaljer
Cupfinaler: motstandere og resultater
- 1975: Bodø/Glimt – Vard (2–0)
- 1977: Bodø/Glimt – Lillestrøm (0–1)
- 1993: Bodø/Glimt – Strømsgodset (2–0)
- 1996: Bodø/Glimt – Tromsø. (1–2)
- 2003: Bodø/Glimt – Rosenborg (1–1, 1–3 eeo)
- 2021: Bodø/Glimt – Molde (0–1)
- 2023: Bodø/Glimt – Molde (0–1)
Cupmestre for Bodø/Glimt
1975: Jon Abrahamsen, Tor Eriksen, Einar Kolstad, Odd Bjørn Kristoffersen, Trond Tidemann, Arild Olsen, Harald Berg, Jacob Klette, Ove Andreassen, Arne Hanssen, Terje Mørkved, Sturla Solhaug og Trygve Nygård, Truls Klausen.
1993: Rohnny Westad, Ola Haldorsen, Trond Sollied, Charles Berstad, Andreas Evjen, Runar Berg, Tom Kåre Staurvik, Tommy Hansen, Aasmund Bjørkan, Bent Inge Johnsen, Harald Martin Brattbakk, Tor Arne «Totte» Aga, Petter Solli, Thor Mikalsen, Ivar Morten Normark.
Seriemestre for Bodø/Glimt
2020: Joshua Smits, Marius Lode, Alfons Sampsted, Marius Høibråten, Fredrik Bjørkan, Isak Helstad Amundsen, Patrick Berg, Victor Boniface, Philip Zinckernagel, Jens Petter Hauge, Nikita Khaykin, Ulrik Saltnes, Runar Hauge, Morten Konradsen, Sebastian Tounekti, Brede Moe, Sondre Brunstad Fet, Sammy Skytte, Hugo Vetlesen, Kasper Junker, Ole Amund Sveen, Vegard Leikvoll Moberg, Elias Kristoffersen Hagen, Aleksander Foosnæs, Ola Solbakken
2021: Nikita Haikin, Joshua Smits, Marius Høibråten, Fredrik Bjørkan, Brede Moe, Alfons Sampsted, Sigurd Kvile, Vegard Kongsro, Morten Ågnes Konradsen, Brynjar Johnsplass, Elias Kristoffersen Hagen, Hugo Vetlesen, Vegard Leikvoll Moberg, Patrick Berg, Ulrik Saltnes, Sondre Brunstad Fet, Joel Mvuka, Mattias Käit, Gilbert Koomson, Erik Botheim, Ola Solbakken, Victor Boniface, Lasse Nordås, Sondre Sørli, José Santos, Mats Pedersen.
Resultater siden 2000
| Sesong | Nivå | Pos. | K | V | U | T | + | - | P | Cup | NB! | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2000 | Tippeligaen | 1. | 10 | 26 | 6 | 10 | 10 | 48 | 59 | 28 | Semifinale | |
| 2001 | Tippeligaen | 1. | 9 | 26 | 7 | 8 | 11 | 45 | 47 | 29 | Fjerde runde | |
| 2002 | Tippeligaen | 1. | 10 | 26 | 9 | 4 | 13 | 38 | 41 | 31 | Fjerde runde | |
| 2003 | Tippeligaen | 1. | 2 | 26 | 14 | 5 | 7 | 45 | 30 | 47 | Finale | |
| 2004 | Tippeligaen | 1. | 12 | 26 | 7 | 6 | 13 | 28 | 41 | 27 | Fjerde runde | Unngikk nedrykk via kvallik |
| 2005 | Tippeligaen | 1. |  14 |
26 | 6 | 6 | 14 | 29 | 45 | 24 | Fjerde runde | Nedrykk til 1. divisjon |
| 2006 | 1. divisjon | 2. | 5 | 30 | 15 | 7 | 9 | 65 | 49 | 49 | Fjerde runde | |
| 2007 | 1. divisjon | 2. |  3 |
30 | 17 | 4 | 9 | 66 | 39 | 55 | Fjerde runde | Opprykk til Tippeligaen gjennom kvallik |
| 2008 | Tippeligaen | 1. | 4 | 26 | 12 | 6 | 8 | 37 | 38 | 42 | Kvartfinale | |
| 2009 | Tippeligaen | 1. | 15 |
30 | 6 | 10 | 14 | 29 | 53 | 28 | Tredje runde | Nedrykk til 1. divisjon |
| 2010 | 1. divisjon | 2. | 6 | 28 | 12 | 6 | 10 | 41 | 28 | 42 | Tredje runde | |
| 2011 | 1. divisjon | 2. | 5 | 30 | 15 | 7 | 8 | 52 | 38 | 52 | Tredje runde | |
| 2012 | 1. divisjon | 2. | 5 | 30 | 13 | 9 | 8 | 59 | 36 | 48 | Kvartfinale | |
| 2013 | 1. divisjon | 2. | 1 |
30 | 21 | 4 | 5 | 63 | 24 | 67 | Kvartfinale | Opprykk til Tippeligaen |
| 2014 | Tippeligaen | 1. | 13 | 30 | 10 | 5 | 15 | 45 | 60 | 35 | Fjerde runde | |
| 2015 | Tippeligaen | 1. | 9 | 30 | 12 | 4 | 14 | 53 | 56 | 40 | Tredje runde | |
| 2016 | Tippeligaen | 1. | 15 |
30 | 8 | 6 | 16 | 36 | 45 | 30 | Semifinale | Nedrykk til 1. divisjon |
| 2017 | 1. divisjon | 2. | 1 |
30 | 22 | 5 | 3 | 83 | 33 | 71 | Tredje runde | Opprykk til Eliteserien |
| 2018 | Eliteserien | 1. | 11 | 30 | 6 | 14 | 10 | 32 | 35 | 32 | Kvartfinale | |
| 2019 | Eliteserien | 1. | 2 | 30 | 15 | 9 | 6 | 64 | 44 | 54 | Andre runde | |
| 2020 | Eliteserien | 1. | 1 | 30 | 26 | 3 | 1 | 103 | 32 | 81 | Avlyst | Seriemester |
| 2021 | Eliteserien | 1. | 1 | 30 | 18 | 9 | 3 | 59 | 23 | 63 | Finale | Seriemester |
| 2022 | Eliteserien | 1. | 2 | 30 | 18 | 6 | 6 | 86 | 41 | 60 | Semifinale | |
| 2023 | Eliteserien | 1. | 1 | 30 | 22 | 4 | 4 | 78 | 38 | 70 | Finale | Seriemester |
Bodø/Glimt i Europa
Utdypende artikkel: Fotballklubben Bodø/Glimt i europeisk fotball
Bodø/Glimt har spilt i europeiske turneringer i 9 ulike sesonger. Debuten kom i 1976 i Cupvinnercupen mot Napoli. I sesongen 1994/95 slo Glimt Sampdoria i Cupvinnercupen. I 2021/22-sesongen kvalifiserte Glimt seg for første gang til europeisk gruppespill med deltagelse i Conference League, og gikk hele veien til kvartfinalen i turneringen. I 2022 spilte Glimt for første gang gruppespill i Europa League.
Oppsummert per turnering:
| Turnering | K | V | U | T | + | − | ± | Seier % |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Cupvinnercupen | 10 | 3 | 1 | 6 | 14 | 16 | −2 | 30,00 |
| Conference League | 34 | 19 | 9 | 6 | 69 | 37 | +32 | 55,88 |
| Europa League / UEFA-cupen | 25 | 10 | 4 | 11 | 39 | 39 | +0 | 40,00 |
| Champions League | 16 | 9 | 1 | 6 | 36 | 19 | +17 | 56,25 |
| Totalt | 85 | 41 | 15 | 29 | 158 | 111 | +47 | 48,24 |
Den følgende tabellen viser Bodø/Glimts plassering på koeffisient-rangeringen til UEFA[19] (per 1. januar 2024):
| Rangering | Klubb | Poeng | Nasjonalt snitt | 23/24 | 22/23 | 21/22 | 20/21 | 19/20 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 60 |  Qarabağ |
31,000 | 3,825 | 9,000 | 6,000 | 9,000 | 3,000 | 4,000 |
| 61 |  Slovan Bratislava |
30,500 | 3,925 | 8,000 | 12,000 | 6,000 | 1,500 | 3,000 |
| 62 |  İstanbul Başakşehir FK |
29,000 | 7,420 | 12,000 | 6,000 | 11,000 | ||
| 63 | FK Bodø/Glimt |
28,000 | 5,950 | 8,000 | 3,000 | 15,000 | 2,000 | |
| 64 | Molde |
26,500 | 5,950 | 5,000 | 5,000 | 2,000 | 12,000 | 2,500 |
| 65 |  Dynamo Kyiv |
26,500 | 5,560 | 2,500 | 3,000 | 5,000 | 10,000 | 6,000 |
| 66 |  Cluj |
26,500 | 4,275 | 1,500 | 8,000 | 3,000 | 4,000 | 10,000 |
Kjente spillere
- Harald «Dutte» Berg
- Terje Mørkved
- Arne Hanssen
- Ernst Pedersen
- Jahn Ivar «Mini» Jakobsen
- Ivar Morten Normark
- Trond Sollied
- Jan Derek Sørensen
- Bent Inge Johnsen
- Tom Kåre Staurvik
- Rohnny Westad
- Stig Johansen
- Tommy Bergersen
- Ørjan Berg
- Runar Berg
- Arild Berg
- Charles Berstad
- Bengt Sæternes
- André Hanssen
- Trond Fredrik Ludvigsen
- Harald Martin Brattbakk
- Cato André Hansen
- Randall Brenes
- Roy Miller
- Thiago Martins
- Trond Olsen
- Hannes Þór Halldórsson
- Anders Konradsen
- Stefan Johansen
- Papa Alioune Ndiaye
- Martin Bjørnbak
- Ulrik Saltnes
- Kristian Fardal Opseth
- Håkon Evjen
- Philip Zinckernagel
- Jens Petter Hauge
- Victor Boniface
Kjente trenere
Spillere med landskamper for Norge
Listen inkluderer spillere som fikk landskamper mens de var i Glimt, eller spillere som startet sine seniorkarrierer i Glimt, men som først fikk landskamper på et senere tidspunkt. En spiller som Harald Martin Brattbakk er f.eks. ikke med.
- Jahn Ivar «Mini» Jakobsen1 - 65
- Stefan Johansen1 - 55
- Tom Høgli1 - 49
- Harald «Dutte» Berg – 43
- Patrick Berg – 22
- Ørjan Berg – 19
- Mathias Normann1 – 12
- Fredrik Bjørkan – 12
- Jens Petter Hauge1 – 10
- Anders Ågnes Konradsen1 – 8
- Ola Solbakken – 8
- Bengt Sæternes – 7
- Runar Berg – 5
- Stig Johansen – 3
- Jon Abrahamsen – 3
- Jostein Gundersen - 2
- Arild Olsen – 2
- Tom Kåre Staurvik – 2
- Marius Lode – 2
- Trond Olsen – 1
- Håkon Evjen1 – 1
- Hugo Vetlesen – 1
- Brice Wembangomo – 1
1Spilte ingen landskamper i Glimt-perioden.
Glimt-kapteiner siden 1975
- 1975-77: Harald Berg
- 1978-79: Truls Klausen
- 1980: Ivar Pedersen
- 1981: Harald Berg og Anders Farstad
- 1982: Anders Farstad
- 1983: Arnfinn Helgesen
- 1984-86: Jan Erik Bjerk
- 1987: Jahn Ivar Jakobsen
- 1988: Ola Haldorsen
- 1989: Tor Arne «Totte» Aga/Bjørn Tore Hansen
- 1990: Tor Arne «Totte» Aga
- 1991-98: Ola Haldorsen
- 1999-00: Andreas Evjen
- 2001-04: Stig Johansen
- 2005: Fredrik Kjølner/Erik Hoftun
- 2006: Cato André Hansen/Stian Theting
- 2007: Johan Lædre Bjørdal/Stian Theting
- 2008: Jan Derek Sørensen/Stig Johansen
- 2009: Jan Derek Sørensen/Christian Berg
- 2010: Johan Lædre Bjørdal
- 2011-13: Christian Berg
- 2014: Ruben Imingen
- 2015-16: Thomas Jacobsen
- 2017: Trond Olsen
- 2018: Martin Bjørnbak
- 2019: Ricardo Friedrich
- 2020-21: Ulrik Saltnes/Patrick Berg
- 2022-: Ulrik Saltnes/Brede Moe/Patrick Berg
Toppscorere fra 1977 til i dag
Arne Hanssen er den mestscorende Glimtspiller gjennom tidene, men man vet ikke det offisielle antallet fordi man ikke begynte å holde nøyaktig oversikt før i 1977. Det antas at Hansen scoret tilsammen over 600 mål for Glimt på 60- og 70-tallet. I tillegg var Arne Hansen toppscorer for Rosenborg i 1971 og 1972. I 2007-sesongen scoret Thiago Martins 17 mål, det meste en Bodø/Glimt spiller hadde scoret siden Stig Johansen scoret 19 i 1995-sesongen. Johansens rekord ble grundig slått i 2020 av Kasper Junker, som scoret 27 mål.
Referanser
Se også
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
