José Mário dos Santos Mourinho Félix, bedre kjent som José Mourinho, (født 1963) er en portugisisk fotballtrener som er hovedtrener for den tyrkiske klubben Fenerbahçe.[6]
 | Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: Inneholder noen formuleringer som er lite leksikalske, og mangler referanser |
| José Mourinho José Mário dos Santos Mourinho Félix | |||
|---|---|---|---|
_42.jpg) | |||
| Født | José Mário dos Santos Mourinho Félix 26. jan. 1963[1][2][3]  (61 år)Setúbal | ||
| Beskjeftigelse | Fotballtrener, fotballspiller, diplomat | ||
| Utdannet ved | Lisboas tekniske universitet | ||
| Far | Félix Mourinho | ||
| Nasjonalitet | Portugal | ||
| Utmerkelser | Storoffiser av Infante Dom Henriks orden[4] | ||
| Høyde | 174 centimeter[5] | ||
| Posisjon | Midtbanespiller | ||
| Klubber | |||
| År | Klubber | Kamper (mål) | |
| 1980–1982 | Rio Ave | 16 (2) | |
| 1982–1983 | Belenenses | 16 (2) | |
| 1983–1985 | Sesimbra | 35 (1) | |
| 1985–1987 | Comércio e Indústria | 27 (8) | |
| 1980–1987 | Totalt | 94 (13) | |
| Trenerkarriere | |||
| 2000 | Benfica | ||
| 2001–2002 | Leiria | ||
| 2002–2004 | Porto | ||
| 2004–2007 | Chelsea | ||
| 2008–2010 | Inter | ||
| 2010–2013 | Real Madrid | ||
| 2013–2015 | Chelsea | ||
| 2016–2018 | Manchester United | ||
| 2019–2021 | Tottenham | ||
| 2021–2024 | Roma | ||
| 2024– | Fenerbahçe | ||
Han har trent Benfica, União de Leiria, Porto, Chelsea, Inter, Real Madrid, Manchester United, Tottenham og Roma.[7]
Mourinho har vunnet tre Premier League-titler, to Serie A-titler, to Primeira Liga-titler og en La Liga-tittel gjennom sin karriere. Han har vunnet Mesterligaen to ganger med to forskjellige klubber.
Karriere
Spiller
I 1980 signerte Mourinho for Rio Ave. Etter to sesonger i Primeira Liga-klubben gikk turen videre til Belenenses og deretter Sesimbra den påfølgende sesongen. Etter et opphold i Comércio e Indústria avsluttet Mourinho spillerkarrieren.
Manager
Etter en periode som gymlærer fikk Mourinho jobben som ungdomstrener i den portugisiske klubben Vitoria Setubal.[8][9][10] Mourinho fikk jobb som assistenttrener i Estrela da Amadora.[11] I 1992 ble han hentet inn i trenerapparatet til Bobby Robson i Sporting Lisbon. Robson ønsket en lokal trener som behersket det engelske språket og fungere som tolk.[12]
I januar 1994 fikk Robson jobben som manager for Porto, og Mourinho fulgte med som assistent. Det samme skjedde i april 1996 da Robson tok over FC Barcelona.
Robson mistet jobben etter kun en sesong, men Mourinho fortsatte i Barcelona som assistent under den nye manageren Louis van Gaal.
Mourinho har selv kalt sin siste sesong i Barcelona for en «ulykkelig sesong, både profesjonelt og personlig.»[trenger referanse]
Benfica og União de Leiria
I september 2000 fikk Mourinho jobben som manager i Benfica, etter at Jupp Heynckes mistet jobben. Han sa opp jobben etter ni kamper som følge av uenigheter med klubbens president. I 2001-02 sesongen tok han over União de Leiria. Sesongen endte med en fjerdeplass i den portugisiske eliteserien, foran både Porto og Benfica.
Porto
Deretter gikk ferden videre til Porto. I 2002-03 sesongen vant laget Primeira Liga, den portugisiske cupen og Uefa-cupen. Seriemesterskapet ble vunnet med en rekordstor poengsum. Den påfølgende sesongen ga klubben et nytt seriemesterskap i tillegg til seier i Champions League. Finalen mot AS Monaco FC endte 3-0 til Porto.
Chelsea
I juni 2004 gikk Mourinho til Chelsea. Han fikk med seg flere medhjelpere fra Porto, og gikk raskt til innkjøp av nye spillere. Fra desember toppet Chelsea ligatabellen og var i sluttspillet i Champions League. I februar 2005 vant klubben ligacupfinalen i Cardiff, der de slo Liverpool F.C. 3–2 etter ekstraomganger.
Den 31. mars 2005 fikk Mourinho to kampers karantene og en bot for å ha brakt sporten i vanry av UEFA. Dette skjedde etter at Mourinho kritiserte dommeren Anders Frisk etter et Champions League-tap for FC Barcelona (en kamp Chelsea senere vant sammenlagt 5-4). Mourinho sa at en av hans medarbeidere hadde sett Frisk prate med Barcelonas trener Frank Rijkaard i pausen, og hevdet at praten påvirket Frisks dømming etter pausen, da han utviste Chelsea-angriperen Didier Drogba. Chelsea måtte klare seg uten Mourinho i de to neste kampene som var mot Bayern. Chelsea avanserte med Steve Clarke ved roret. Chelsea røk ut i semifinalen mot Liverpool.
Den 30. april 2005 kunne klubben feire den første ligatittelen på 50 år. Mourinho greide ikke å ta en ny Champions League-tittel, da Chelsea ble slått ut av Liverpool tre dager etter at ligatittelen var sikret. Sesongen etter vant Chelsea på nytt den engelske ligaen. Dette ble sikret to runder før slutt med 3–0 hjemme mot Manchester United 29. april 2006. I Champions League kom klubben imidlertid ikke lenger enn til åttendedelsfinale, der det dette året ble tap 2–3 sammenlagt mot Barcelona.
Mourinhos karriere i Chelsea endte etter 1–1 resultatet mot Rosenborg i Champions League 2007/2008.[13]
Mellomspill
I desember 2007 takket Mourinho nei til et tilbud fra det engelske fotballforbundet (FA).[14]
Inter
Den 2. juni 2008 takket han ja til å flytte til Milano for å ta over trenerjobben i Inter etter Roberto Mancini.
Den 22. mai 2010 vant Inter over Bayern München 2-0 i Champions League-finalen spilt på Santiago Bernabéu Stadion. Da hadde Mourinho allerede vunnet den italienske serien og den italienske cupen med Inter tidligere i mai. Dermed ble Mourinho den første manageren i Italia i moderne tid til å vinne trippelen.
Real Madrid
Den 28. mai 2010 ble Mourinho trener for Real Madrid. Han vant Copa del Rey og Liga BBVA med klubben. 20. mai 2013 ble portugiseren avskjediget.
Chelsea
Den 3. juni 2013 ble Mourinho ansatt som Chelsea-trener for andre gang.[15] Chelsea kom på tredjeplass i Premier League i den første sesongen, men sesongen etter vant Chelsea både ligaen og ligacupen. Etter en dårlig start på sesongen 2015/16, ble Mourinho 17. desember 2015 avskjediget.
Manchester United
Den 19. desember 2015, allerede to dager etter at han hadde forlatt Chelsea, gikk det rykter i britiske media om at han var påtenkt å erstatte Louis van Gaal som manager for Manchester United. Til tross for at media diskuterte dette jevnlig de neste månedene, ble ryktene aldri kommentert av hverken Manchester United eller Mourinho selv. I timene etter at Manchester United vant sitt 12. FA-Cup-trofé, meldte britiske medier - med BBC i spissen - at Van Gaal var blitt løst fra sin kontrakt med Manchester United og at José Mourinho ville ta over som klubbens nye manager.
Den 26. mai hevdet Sky Sports at José Mourinho var ansatt som Manchester Uniteds nye manager[16]. Dette ble bekreftet og annonsert av klubben 27. mai 2016.[17] Den 18. desember 2018 ble det klart at Jose Mourinho ble avskjediget av Manchester United etter en periode med dårlige resultater og krangel med enkeltspillere.[18]
Tottenham
Den 20. november 2019 ble Mourinho ansatt som ny hovedtrener for Tottenham Hotspur FC etter at Mauricio Pochettino fikk sparken dagen før. Mourinho skrev kontrakt til sommeren 2023.[19] 19. april 2021 fikk han sparken.[20]
Roma
Den 4. mai 2021 skev han under en kontrakt til 30. juni 2024 med den italienske klubben AS Roma. Han vil ta over fra sesongen 2021/2022.[21] Hans største tap i karrieren kom mot Bodø/Glimt på Aspmyra 21. oktober 2021, da Roma tapte 6-1 i Conference league. Mourinho innrømte selv at det beste laget vant og at han tok på seg ansvaret for det store tapet, men poengterte også at han måtte prioritere de beste spillerne for Napoli-kampen som bare var noen dager etter Bodø-kampen[22]. Napoli-kampen endte 0-0.
Den 16. januar 2024 fikk han sparken i AS Roma etter dårlige resultater og skuffende tabellplassering i liga.[23]
Statistikk
| Turnering | Liga | Cup | Ligacup | Champions League | Europa League | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Klubb | Sesong | Nasjonale turneringer | Europeiske turneringer | |||
| UD Leiria | 2001–02 | 7. plass | — | — | — | — |
| Porto | 2002–03 | Vinner | Vinner | — | — | Vinner |
| 2003–04 | Vinner | Finale | — | Vinner | — | |
| Chelsea | 2004–05 | Vinner | 5. runde | Vinner | Semifinale | — |
| 2005–06 | Vinner | Semifinale | 3. runde | 8-delsfinale | — | |
| 2006–07 | 2. plass | Vinner | Vinner | Semifinale | — | |
| 2007–08 | 5. plass* | — | — | Gruppespill* | — | |
| Inter | 2008–09 | Vinner | Semifinale | — | 8-delsfinale | — |
| 2009–10 | Vinner | Vinner | — | Vinner | — | |
| Real Madrid | 2010–11 | 2. plass | Vinner | — | Semifinale | — |
| 2011–12 | Vinner | Kvartfinale | — | Semifinale | — | |
| 2012–13 | 2. plass | Finale | — | Semifinale | — | |
| Chelsea | 2013–14 | 3. plass | 5. runde | Kvartfinale | Semifinale | — |
| 2014–15 | Vinner | 4. runde | Vinner | 8-delsfinale | — | |
| 2015–16 | 16. plass* | — | 4. runde | 8-delsfinale* | — | |
| Manchester United | 2016–17 | 6. plass | 6. runde | Vinner | — | Vinner |
| 2017–18 | 2. plass | Finale | Kvartfinale | 8-delsfinale | — | |
| 2018–19* | — | — | — | — | — | |
|
* = Fullførte ikke sesongen |
Meritter
FC Porto
- Primeira Liga: (2) 2002/03, 2003/04
- Taça de Portugal: (1) 2002/03
- Supertaça Cândido de Oliveira: (1) 2003
- Mesterligaen: (1) 2003/04
- UEFA-Cupen: (1) 2002/03
Chelsea FC
- Premier League: (3) 2004/05, 2005/06, 2014/15
- FA-Cupen: (1) 2006/07
- Den engelske ligacupen: (3) 2004/05, 2006/07, 2014/15
- FA Community Shield: (1) 2005
Inter
- Serie A: (2) 2008/09, 2009/10
- Coppa Italia: (1) 2009/10
- Supercoppa Italiana: (1) 2008
- Mesterligaen: (1) 2009/10
Real Madrid
- La Liga: (1) 2011/12
- Copa del Rey: (1) 2010/11
- Supercopa de España: (1) 2012
Manchester United
- Den engelske ligacupen: (1) 2016/17
- FA Community Shield: (1) 2016
- Europaligaen: (1) 2016/17
Utmerkelser
Mourinho ble i 2005 utnevnt til storoffiser av Infante Dom Henriks orden.[24]
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
