Espeland fangeleir er en fredet fangeleir fra andre verdenskrig i Moldalia på Espeland i Arna i Bergen kommune. Det er det eneste helhetlige tyskbygde fangeanlegget igjen av over 600 fangeleirer i Norge under okkupasjonstiden.
| Espeland fangeleir | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 Espeland fangeleir 60°22′30″N 5°28′33″Ø | |||
Historie
Leiren var en erstatning for Ulven leir i Os. Byggingen ble påbegynt i 1942, og sto ferdig i 1944. Anstalten hadde plass for om lag 380 fanger.
Anlegget var i utgangspunktet tenkt som en ren transittleir for politiske fanger, der fangene raskt skulle sendes videre til Grini fangeleir. Imidlertid kom leiren også til å brukes som en tvangsarbeidsleir, og mange ble internert i lengre tid.[1]
Espeland leir var klassifisert som Polizeihäftlingslager (politifangeleir).[2] Mange av vokterne var veteraner fra første verdenskrig. For det meste ble de norske fangene behandlet ordentlig, men i krigens siste to måneder ble imidlertid forholdene brutalisert da SS-Oberscharführer Ludwig Runzheimer ankom. Fra januar 1943 frem til 9. mai 1945, da det tyske vaktholdet fratrådte, tok leiren imot 2.026 fanger. De fleste var fra Hordaland og Sogn og Fjordane, og satt stort sett i forvaring (Schutzhaft) uten domfellelse. 627 fanger ble overført til Grini fangeleir, og minst 378 av disse ble senere sendt til fangeleirer i Tyskland.[3]
Etter krigen ble fangeleiren benyttet som tvangsarbeidsleir for norske landssvikere frem til 1948. I perioden 1948 til 1952 ble, med ett unntak, de øvrige 59 gjenværende utenlandske krigsforbrytere i Norge internert i leiren. Leirområdet ble deretter disponert av Sivilforsvaret frem til 1997.[1]
Freding og bruk
Anlegget ble fredet i november 2014, og Stiftelsen Espeland fangeleir overtok eierskapet i januar 2015.[4] I 2022 fikk institusjonen navnet Stiftelsen Lenken, og også Gestapomuseet i Bergen sentrum inngår i stiftelsen.
Leiren benyttes først og fremst som et kompetanse- og formidlingssenter spesielt rettet mot skoleelever. På denne bakgrunnen er stiftelsen opptatt av fredsarbeid, med fokus på menneskeverd, menneskerettigheter, demokrati og aktive medborgerskap.
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
