Eske Bille

Eske Bille (født ca. 1480, død 9. eller 11. februar 1552) var en dansk diplomat, rikshovmester og lensherre. Han var sønn av Peder Bille og Anne Knudsdatter Gyldenstierne.

Eske Bille
Født		1480
Død		11. feb. 1552[1] København
Beskjeftigelse		Diplomat
Far		Peder Torbensen Billde, lord of Svanholm & Kaersgaard[2]
Mor		Anne Knudsdatter af Restrup[2]
Søsken		Ove Bille
Barn		Anne Esgesdatter Bille[2]
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Gravlagt		Helligåndskirken i København[3]
Våpenskjold

Eske Bille var fra 1510 til 1514 lensherre på Københavns slott, og deretter ble han lensherre på Hagenskov på Fyn. Han kom tidlig på kant med den selvrådige bondebefolkningen i Båg herred og dermed også med Christian II, som til slutt tok lenet fra ham. Frederik I gav ham lenet tilbake, og han ble tatt opp i det danske riksrådet i 1523. I 1529 ble han sendt til Bergen som lensherre for å sikre Norges forbindelse med Danmark under de urolige forholdene. Eske opptrådte med fasthet i denne stillingen, overfor både kong Christian IIs tilhengere og erkebiskop Olav Engelbrektsson i Trondheim, som han søkte å knytte til Danmark. Stillingen ble farligere etter kong Frederiks død. Det lyktes ham likevel å fastholde besittelsen av Bergenhus slik at det norske riksrådet kun fikk råde over festningen inntil en ny konge var på plass. Da han ville dra til det avtalte kongevalg i Danmark i juni 1534, ble han tatt til fange i Øresund av et orlogsfartøy fra Lübeck, som følge av at den såkalte grevefeiden hadde brutt ut.

Inntil november 1535 måtte han oppholde seg i et slags fangenskap. Slik forholdene var, var han ikke lenger bundet av sine troskapsløfter. Etter et møte med Christian III i Danmark vendte Eske Bille tilbake til Norge for å virke for den nye kongen. Christian III hadde på dette tidspunktet tatt så godt som hele Danmark i besittelse. Men da Eske Bille ville dra til Trondheim for å delta i en herredag som erkebispen hadde utskrevet, ble han fanget underveis av erkebispens folk og atter holdt i fangenskap i lang tid, mens erkebispens folk forgjeves prøvde å overta Bergenhus. Eske ble igjen løslatt mot å forplikte seg til å overdra Bergenhus til det norske råd, men personlig hyllet han Christian III på samme måte som den sønnafjelske riksrådsfløyen hadde gjort. Han fortsatte energisk å fremme Christian IIIs interesser, inntil erkebispen i 1537 måtte forlate Norge, som på det tidspunktet var blitt nært knyttet til Danmark.

Da Eske Bille kom tilbake til Danmark i 1537 hadde reformasjonen allerede blitt gjennomført der i landet. Hans egen bror, biskop Ove Bille, var satt i fengsel. Selv om Eske Bille selv var katolsk, møtte han mye velvilje fra Christian III og fikk meget betydelige stillinger. Ved kroningen i 1537 ble han slått til ridder. Han deltok i 1538 i fyrstemøtet i Braunschweig, og senere i forskjellige viktige diplomatiske utsendelser. I 1547 ble Eske Bille rikshoffmester, en stilling som han beholdt til sin død.

Referanser

1. biografiskleksikon.lex.dk^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Danmarks Kirker, «Helligåndskirken», side(r) 715^{[Hentet fra Wikidata]}

Eksterne lenker

• Om Eske Bille, fra Dansk biografisk lexikon (dansk)

Forgjenger  Vincens Lunge	Lensherre i Bergenhus len 1529–1537	Etterfølger Thord Rodt

Portal: Danmark