Erling Christophersen

Erling Christophersen (1898–1994) var en norsk botaniker, geograf og diplomat, kjent som leder for Tristan da Cunha-ekspedisjonen i 1937-38.^[5]

Erling Christophersen
Født		17. apr. 1898[1][2][3] Christiania
Død		9. nov. 1994[2][3] (96 år) Oslo
Beskjeftigelse		Botaniker, professor, diplomat, geograf, plantesamlar
Utdannet ved		Yale University Universitetet i Oslo
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser		Ridder av Æreslegionen Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden[4]

Liv og virke

Etter examen artium 1916 tok han befalsskole og studerte litt ved Universitetet i Oslo, før han gikk til Yale University i Connecticut og mottok en Ph.D. i 1924 for avhandlingen om surheten i Sylene. Han fortsatte som forsker og ble i 1924 med på Tanager-ekspedisjonen til Nihoa og Neckerøya i Hawaii, i regi av United States Fish and Wildlife Service.

Han var professor i botanikk ved University of Hawaii 1929-32, før han returnerte hjem og blant annet ledet Botanisk museum i Oslo 1933-47. Etter turen i 1937 til Tristan da Cunha fikk han flere planter oppkalt etter seg, som Lophurella christopherseni.

Christophersen var kulturattaché ved ambassaden i Washington 1947–51 og kulturråd der 1962–64. Etter han forlot universitetet i opprettet han i 1947 den amerikanske sommerskolen. For Utenriksdepartementet var han direktør for Kontoret for kulturelt samkvem med utlandet 1951–61 og 1965–68.

Han var en av ildsjelene bak Senter for Teknologi og Menneskelige Verdier som ble etablert ved Nobelinstituttet i 1989, en ide han først lanserte ved et møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 1948.^[6]

Hans far var generalkonsulen Mads Wiel Christophersen (1871–1955), hans farfar var trelastmagnaten Christian Christophersen. Morfaren var høyesterettsadvokaten Christian Homann Schweigaard.

Premier og verv

• Norsk Botanisk Forening formann 1941-45, første redaktør for forenings tidsskrift Blyttia
• Det Norske Videnskaps-Akademi, innvalgt 1944
• St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse 1961
• Æreslegionen ridder,
• Kroneordenen (Belgia), kommandør
• Royal Geographic Society og American Geographical Society, medlem
• Norge-Amerika Foreningen æresmedlem 1978
• Fridtjof Nansen-Stiftelsen på Polhøgda, styreformann 1958-72

Utgivelser

• Erling Christophersen (1924). Soil reaction and plant distribution in the Sylene National Park, Norway (Ph.D.-avhandling). Yale University.
• Erling Christophersen og Bernice P. Bishop (1931). Vascular plants of the Leeward Islands, Hawaii. Honolulu. [Skriftserie som også omfattet "Vegetation of Pacific equatorial islands" (1927), "Vascular plants of Johnston and Wake Islands" (1931), "Plants of Gough Islands" (1934), "Flowering plants of Samoa" (1935)]
• Erling Christophersen (1937). Blomster fra fjord og fjell. A. W. Brøggers forlag. [Illustrert av Maria Vigeland]
• Erling Christophersen (1938). Tristan da Cunha, den ensomme øy (på norsk). Aschehoug.
• Erling Christophersen (1943). Norske medisinplanter. Aschehoug.
• Erling Christophersen (1945). Norske villblomster. Aschehoug.

Referanser

1. Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no, besøkt 26. januar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Autorités BnF, BNF-ID 145937990^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Erling_Christophersen^{[Hentet fra Wikidata]}
4. www.kongehuset.no^{[Hentet fra Wikidata]}
5. (no) «Erling Christophersen» i Store norske leksikon
6. Dagfinn Føllesdal (21.11.1994). «Erling Christophersen (nekrolog)». Aftenposten.