From Wikipedia, the free encyclopedia
Erik Vullum (født 29. desember 1850 i Lund, død 14. mars 1916 på Lillehammer) var en norsk skribent, redaktør, posør og folketaler, kjent for sin kamp for det kommende Venstres standpunkt i årene før 1884.
| Erik Vullum | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. des. 1850[1] Lund kommune | ||
| Død | 14. mars 1916[1] (65 år) Lillehammer | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, redaktør, politiker, biograf | ||
| Ektefelle | Margrethe Vullum (1879–ukjent)[1] | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Signatur | |||
 | |||
Han var prestesønn og vokste (etter farens død i 1852) opp hos sin mors familie i Trondheim. Han tok artium i 1869. Han begynte på anneneksamen, men rakk ikke å fullføre denne før han som skribent og debattant engasjerte seg i Sverdrups og Bjørnsons venstreagitasjon.
.jpg)
Han skrev i Dagbladet, som han også var redaktør for i 9 måneder i 1880. Han gikk på Skovgaard folkehøjskole i Ordrup nord for København ca. 1875, og innledet et forhold til rektors hustru, datter av den danske politikeren Orla Lehmann, Margrethe Rode, som han giftet seg med i 1879. Bryllupet stod på Aulestad. Margrethe Rode hadde i sitt første ekteskap med Bjørnstjerne Bjørnsons danske ungdomsvenn fått to sønner, politikeren Ove Rode[2] og dikteren Helge Rode, kjent for sangen «Der er ingenting i verden så stille som sne».
Erik Vullum bodde i utlandet i flere perioder i 1870-årene, også som korrespondent i Paris. Han var formann i Det Norske Studentersamfund i 1879. Han skrev i 1881 tre bøker, om Falsen, Wergeland og franskmannen Léon Gambetta, og Harald Noreng bemerker at «Det virket som om Vullum ville mobilisere disse tre også til kampen på venstresiden i samtidens Norge».
I 1908 oppsøkte Francis Bull på vegne av Det Norske Studentersamfund Vullum i hans ørlille kontor i redaksjonen hos Verdens Gang. Vullum satt på kontorets eneste stol. Stemmen hans var til Bulls overraskelse snøvlende, men det glemte han snart, for som Nils Kjær sa om Vullum: «Når han først talte! – Og når talte han ikke først?»[3]
Ekteparet Vullum levde et ustabilt liv, basert på hennes formue (som etter hvert tok slutt), hans ustadige forhold til alkohol, og få faste inntekter. De bodde i Valdres, på Askøy utenfor Bergen, og flere steder på Østlandet. 1898–1905 bodde de i utlandet, blant annet Italia. I 1912 slo de seg ned på Lillehammer, hvor de ble en del av byens kulturelle elite. Vullum ble statsstipendiat i 1914, og fikk ved det en sikret inntekt i sine siste år. Han døde i 1916, hvoretter hun dro tilbake til hjemlandet. De ligger begravet side ved side på Lillehammer kirkegård.
Vullum ble av Nils Collett Vogt kalt «Norges vakreste mann».
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
