primærhodepine i gruppen med trigeminal-autonome hodepiner From Wikipedia, the free encyclopedia
Paroksysmal hemikrani (PH) er en alvorlig og meget sjelden hodepinelidelse i gruppen av trigeminal-autonome hodepiner, ifølge International Classification of Headache Disorders versjon 3 (ICHD-3). Dette er en lidelse som karakteriseres av voldsomme ensidige smerteanfall som følges av karakteristiske autonome symptomer ipsilateralt til smerten. Prevalensen i befolkningen er ikke kjent, men dette er en svært sjelden lidelse.
| Paroksysmal hemikrani (PH) | |||
|---|---|---|---|
 – PH karakteriseres av voldsom smerte på den ene siden av hodet, mye likt klasehodepine – | |||
| Område(r) | Nevrologi | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | G44.0 | ||
| ICD-9-kode | 339.04 | ||
| ICPC-2 | N01 | ||
| DiseasesDB | 30782 | ||
| MedlinePlus | D051302 | ||
| eMedicine | 1142296 | ||
Lidelsen minner mye om klasehodepine (CH) og involverer smerter som genereres i blant annet nervus trigeminus (trillingnerven, hodets 5. hjernenerve) og nervus facialis (ansiktsnerven, hodets 7. hjernenerve), men anfallene klaser seg ikke opp og regnes ikke som like kraftige i snitt, men de opptrer typisk oftere (typisk med 5–40 anfall i døgnet) og med kortere varighet (2–30 minutter). Lidelsen kan også følges av aura, kvalme, fotofobi og fonofobi, men ikke alltid.[1] I de tilfeller der den gjør det, kan den av mange (også leger) lett forveksles med migrene.[1]
PH behandles absolutt med indometacin (typisk Indomet® «ratiopharm» kapsler 25/50 mg eller stikkpiller 50/100 mg)[2] og lidelsen er trolig også responsiv for andre NSAIDs. I henhold til St Olavs Hospital HF bør imidlertid ikke indometacin brukes sammen med andre betennelsesdempende medisiner (altså NSAIDs) og acetylsalicylsyre.[3] Pasienter som av ulike årsaker ikke kan behandles med indometacin, for eksempel på grunn av andre medisiner eller bivirkninger, kan trolig behandles med andre NSAIDs.
I 2017 demonstrerte en studie av Tso, Marin & Goadsby (2017) at både PH og hemicrania continua (HC), som begge er såkalte indometacinresponsive hodepiner, lar seg behandle effektivt med ikke-invasiv stimulering av nervus vagus, med en såkalt ikke-invasiv vagusnervestimulator (nVNS).[4] Utstyret produserer et lav-volt elektrisk signal i frekvensområdet 5 kHz, der hver stimulering varer i 2 minutter.
Det tar ofte svært lang tid å få en sikker diagnose for denne sykdommen, som regel mange år. Den kan i noen tilfeller være svært vanskelig å skille fra klasehodepine, spesielt i tilfeller med få og lange anfall, men om man først mistenker PH den lar seg enkelt skille fra CH gjennom den såkalte indotesten. PH mangler også sirkadisk periodisitet (regularitet i døgnrytmen), noe som ellers er typisk for CH. PH-pasienter responderer dårlig på oksygen, i motsetning til de fleste CH-pasienter. PH-pasienter kan imidlertid respondere på sumatriptan, men gjerne ikke like godt som CH-pasienter. PH trigges heller ikke like lett av alkohol og nitroglyserin som CH.
PH lar seg ikke diagnostisere med tradisjonelle hjelpemidler, som magnetresonanstomografi (MR) og/eller computertomografi (CT), men det er meget viktig at legen henviser pasienten til slike undersøkelser (primært MR) for å utelukke andre underliggende årsaker til hodepinen. Dersom det ikke oppdages underliggende årsaker og det foreligger mistanke om en alvorlig primærhodepine, bør allmennleger alltid henvise pasienten til en spesialist i hodepine, typisk en nevrolog, siden det erfaringsmessig kan være svært vanskelig å stille riktig diagnose. Og det er nesten alltid slik, at i mellomtiden blir pasienten ofte feilbehandlet, med alle de ekstra lidelser det påfører dem.
En ny studie, publisert i det renommerte vitenskapelige tidsskriftet Neurological Sciences 29. juni 2019, antyder, at paroksysmal hemikrani og hemicrania continua ikke er eksklusive sykdommer, men lidelser som kan transformere til hverandre. Begge lidelsene er i så måte også 100 % responsive for indometacin.[5]
Kriteriene under følger ICHD-3 og er i henhold til International Headache Society (IHS).[6]
PH opptrer i to varianter; episodisk paroksysmal hemikrani (ePH) og kronisk paroksysmal hemikrani (cPH). Kronisk PH ble først beskrevet av Sjaastad & Dale (1976)[7] og er derfor også kjent som Sjaastads syndrom, og det den mest vanlige (cirka 80 % av tilfellene) varianten av dem. Sykdommen er mest vanlig blant kvinner og den kan debutere i alle aldre, men den debuterer oftest i voksen alder.[6] Det er også kjent av pasienter som lider av PH kan ha smerter mellom anfallene. Anfall følges gjerne av ett eller flere autonome symptomer ipsilateralt til (på samme side som) smerten, som konjunktival injeksjon og/eller tåreflod, tetthet i og/eller rennende nese, øyelokksødem, svetting og/eller rødme i ansikt/panne, miose og/eller ptose, følelse av tetthet i øret.[2][6]
Inndelingen under følger International Headache Society og er i henhold til gruppen Trigeminal autonomic cephalalgias i ICHD-3.[6]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
