Eksonym og endonym

Et eksonym er et stedsnavn eller et demonym på et annet språk enn det som blir brukt av innbyggerne på stedet eller folket selv.

Det motsatte av eksonym er endonym, som er navnet innbyggerne selv bruker. Uttrykket autonym betyr det samme.

Eksempel: Allemagne, Germany og Tyskland er eksonymer, mens Deutschland er endonym. Alle navnene betegner det samme landet.

På norsk, både bokmål og nynorsk, brukes eksonymer for en del navn i andre land, særlig navn på landene. Storbritannia, Frankrike og Japan er andre eksonymer. Samtidig bruker man også mange endonymer, særlig på byer og mindre steder. For eksempel bruker man endonymet München på norsk, mens man på engelsk bruker eksonymet Munich for den samme byen.

På riksmål er endonymer noe mindre vanlig enn på bokmål, og iblant kan begge former være i bruk, for eksempel både «Venezia» og «Venedig».^{[Note 1]}

I Norge regnes som regel både norske, samiske og kvenske stedsnavn som endonymer, siden norsk og samisk er offisielle språk i Norge, og kvensk har status som eget språk. Det kan hevdes at samiske og kvenske stedsnavn som ligger utenfor de samiske og kvenske kjerneområdene er eksonymer, men dette er mindre vanlig.

Støtende og nedsettende eksonymer

Noen eksonymer, både for folkegrupper og stedsnavn, anses for å være støtende. Det gjelder f.eks. «lapper» om samer, og «neger» og tilsvarende på flere andre språk. I Nord-Makedonia anees betegnelsen «FYROM» (Former Yugoslavic Republic of Macedonia) meget støtende^[1].

Men hvorvidt et eksonym er støtende, er ikke alltid éntydig. «Nigger» anses gjerne som enda mer støtende enn «neger», men enkelte har begynt å bruke det om sin egen folkegruppe.^[2] Noe lignende skjedde da Kahlid Hussain i 1986 adopterte det meget nedsettende eksonym «pakkis» ved å utgi en roman ved samme navn.

Noter

1. Jvfr. f.eks. Kjøpmannen i Venedig, André Bjerkes tittel på gjendiktningen av Shakespeares The Merchant of Venice

Referanser

1. «Greek Geography School-books and FYROM Propaganda». History Of Macedonia (på engelsk). Besøkt 17. februar 2019.
2. Keith Allan: The Pragmatics of Connotation. Journal of Pragmatics 39:6 (juni 2007) s. 1047–57

Kilder

• Språkrådet: Jemen eller Yemen – åssen skriver vi utenlandske geografiske navn?^{[død lenke]}
• Universitetet i Oslo: Spørjekassa om namn^{[død lenke]}
• Seniorrådgiver Terje Larsen ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo

Litteratur

• Hans Ringstam: Standardisering av geografiska namn, om FN:s ortnamnsarbete. Lantmäteriet, Gävle 2005. ISSN 1103-0054
• Kaisa Rautio Helander: Samiske navn som eksonymer og endonymer. I Utanlandske namn i Norden, NORNA-rapporter 68. Norna-förlaget, Uppsala 1999

Autoritetsdata