novelle av Charles Dickens From Wikipedia, the free encyclopedia
En julefortelling (engelsk originaltittel A Christmas Carol. In Prose. Being a Ghost Story of Christmas) er en roman skrevet av den engelske forfatteren Charles Dickens og utgitt som bok like før jul i 1843. Langnovella eller kortromanen er et juleeventyr som beskriver omvendelsen hos den gamle gjerrigknarken Ebenezer Scrooge: I løpet av julenatta får han syner der han møter flere ånder, og går fra å være en bitter, egoistisk julehater til å bli en gavmild arbeidsgiver som gleder seg over høytida.
| En julefortelling | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| orig. A Christmas Carol A Christmas Carol. In Prose. Being a Ghost Story of Christmas | |||
| Forfatter(e) | Charles Dickens | ||
| Språk | Britisk-engelsk, engelsk | ||
| Sjanger | Julefiksjon, kortroman | ||
| Utgitt | 19. desember 1843 | ||
| Forlag | Chapman and Hall | ||
En julefortelling ble svært populær i den samtidige viktoriatida med sin interesse for moralske fabler og gamle og nye juleskikker, og regnes som en klassiker i britisk litteratur.[1] Boka og fortellinga har kommet i stadig nye opplag, utgaver og versjoner, er oversatt til en rekke språk og er dramatisert og filmatisert mange ganger.
Boken handler om den gjerrige Ebenezer Scrooge som misliker julen og sløsing av penger. Han er ganske rik, men vil ikke at noen skal arve formuen hans. Selv om nevøen hans, Fred, forsøker å overtale ham til å like julen, sier bare Scrooge: Humbug!
En julenatt får han besøk av gjenferdet etter sin avdøde partner Jacob Marley som advarer om straffen han vil møte etter døden: å bære en tung lenke for hver onde gjerning han har gjort i sitt liv. I løpet av julenatten skal tre ånder besøke ham og forandre ham slik at han kan vise hva julen egentlig betyr.
Fortidens ånd viser Scrooges egne gode minner om julen, men som ble spolert av griskhet etter penger. Nåtidens ånd viser hvem som bryr seg om julen, og hvor ille fattigdommen er. Bob Cratchit er hans billige tjener, som får lite i lønn. Scrooge får vite at hans sønn, lille Tim, kommer til å dø av en sykdom. Fremtidens ånd viser Scrooge at en viktig person vil dø, og da blir ting verre og verre. Scrooge havner på kirkegården, og der ser han mannen som skal dø. Han angrer veldig og ønsker å like julen, for hvis han dør, ender han opp som Marley med ekstra tunge lenker å bære på etter døden.
Scrooge bråvåkner i sitt eget hus, fordi åndene ga han en ny sjanse til å bli bedre. Og den benytter han. Han blir veldig lykkelig, og bestemmer seg for å gi bort penger til fattige og kjente. Han feirer jul med middag hos nevøen Fred. Lille Tim vil overleve og Scrooge dobler lønnen til Bob Cratchit istedenfor å gi ham sparken. Alle blir lykkelige, og ikke minst Ebenezer.
Andre forfattere skrev svarfortellinger til En julefortelling, som W.M. Swepstone med Christmas Shadows i 1850, Horatio Alger med Job Warner's Christmas i 1863 og Louisa May Alcott med A Christmas Dream, and How It Came True i 1882. Dickens selv skrev mange flere juleeventyr over den samme lesten, som The Chimes, The Cricket on the Hearth, The Battle of Life og The Haunted Man and the Ghost's Bargain. Disse utgivelsene solgte godt, men hadde liten suksess blant kritikerne. Fra 1853 begynte Dickens isteden med offentlig høytlesing av juleeventyret, som fortsette fram til 1870, året da han døde.
Ebenezer Scrooge har gitt navn og flere karaktertrekk til Skrue McDuck («Scrooge McDuck»), den gjerrige onkelen i Carl Barks' tegneserier om Donald Duck.
Instrumentalen «Old Ebenezer Scrooge» er tilegnet den gamle gnieren. Den ble laget av komponisten og musikeren Bill Monroe, «gudfaren av bluegrass». Den ble innspilt i 1981.[2]. Monroe var selv av skotsk opphav.
Allerede i februar 1844 ble julefortellinga satt opp som teaterforestilling flere steder. En av dramatiseringene, av Edward Stirling, ble godkjent av Dickens og satt opp i London og New York. Den eldste kjente filmatiseringa er stumfilmen Scrooge; or Marley's Ghost fra 1901.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
