From Wikipedia, the free encyclopedia
Elias Khoury (الياس اسكندر خوري; 1948–2024) var en libanesisk forfatter. Han var redaktør for kulturbilaget Al-Mulhaq som hører til dagsavisen Al-Nahar.
 | Nylig avdød: Artikkelen handler om en person som døde nylig. Slike biografier kan bli hyppig endret og oppdatert. Les som vanlig Wikipedia med kritisk sans. |
| Elias Khoury | |||
|---|---|---|---|
(Cropped).jpg) | |||
| Født | 12. juli 1948[1][2][3][4] Ashrafieh Beirut[5] | ||
| Død | 15. sep. 2024[6] (76 år) Beirut[7] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[8] universitetslærer, dramatiker, journalist, kritiker[8] | ||
| Utdannet ved | Det libanesiske universitetet (–1971) (studieretning: historiografi) Université Sorbonne-Nouvelle (–1972) (akademisk grad: Doktorgrad, studieretning: sosialhistorie) | ||
| Nasjonalitet | Libanon | ||
| Morsmål | Arabisk | ||
| Språk | Arabisk,[9] engelsk, fransk | ||
Forestillingen om at palestinerne gjennomlider en kontinuerlig Nakba er et ledende motiv gjennom hans forfatterskap.[10]
Elias Khoury vokste opp i Beirut i det overveiende kristne distriktet Ashrafieh[11] i en gresk-ortodoks familie. Han begynte å lese den libanesiske forfatteren Jurji Zaydans verker i en alder av åtte år, som han senere sa hadde lært ham mer om islam og hans arabiske bakgrunn. Senere ble Khoury interessert i klassisk arabisk litteratur, russiske romaner av Pusjkin og Tsjekhov, og modernistisk litteratur.[12]
I 1966 fikk han vitnemål fra den videregående skole al-Ra'i al-Saleh i Beirut. På det tidspunkt han ble uteksaminert, ble det libanesiske intellektuelle liv mer polarisert, med opposisjonsgrupper som vedtok pro-palestinske, radikale arabiske nasjonalistiske holdninger.
Året etter, i 1967, reiste en 19 år gammel Khoury til Jordan, hvor han besøkte en palestinsk flyktningleir og vervet seg til Fatah, den største motstandsorganisasjonen i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO).
Samtidig studerte han historie og sosiologi ved Université Libanaise i Beirut fra 1968 og fullførte studiene fra 1970 til 1973 med diplom fra Ecole Pratique des Hautes Etudes i Paris.
Han forlot Jordan etter at tusenvis av palestinere ble drept eller utvist i kjølvannet av et kuppforsøk mot kong Hussein, hendelser senere kjent som den Svarte September.[13]
Mellom 1973 og 1979 var han ansatt ved PLOs forskningssenter i Beirut. I løpet av denne tiden begynte han å publisere sine første essays og romaner. Han reiste til Turkmenistan tre ganger.
Fra 1975 til 1979 var han ansvarlig redaktør for tidsskriftet Shu'un Falestina (omtrentlig oversettelse: Palestinske anliggender), og samarbeidet da med den palestinske dikteren Mahmoud Darwish.[14]
Ved begynnelsen av den libanesiske borgerkrig ble Elias Khoury medlem av Den libanesiske nasjonalbevegelsene, en allianse av venstreorienterte og pan-arabiske partier med hovedsaklig muslimsk støtte. Han ble såret under borgerkrigen, og var midlertidig blind.[15]
På 1980-tallet jobbet han som foreleser i arabisk litteratur i ett år ved Columbia University i New York og ved forskjellige ungdomsskoler i Beirut. I 2003 var han gjesteprofessor i arabisk litteratur og sammenlignende litteratur ved New York University.
Fra 1992 var Khoury redaktør for kulturbilaget al-Mulhaq til Beirut-dagsavisen An-Nahar. Al-Mulhaq ble under Khourys ledelse et forum for motstand mot kontroversielle aspekter ved Beiruts gjenoppbygging etter borgerkrigen ledet av politikere og forretningsmenn som Rafiq al-Hariri. Ødeleggelsen av byens arkitektoniske arv i Bourj-distriktet og det tidligere jødiske kvarter i Ouadi Abou Jamil-gaten vakte spesielt[bør utdypes]
Fra 1992 til 1998 var han direktør for det eksperimentelle teater Masrah Bayrut.[14] Han var nestleder for den årlige Ayloul-festivalen for eksperimentell multimediakunst i Beirut. I 2010/11 var Elias Khoury stipendiat ved Wissenschaftskolleg zu Berlin. indignasjon.
I mars 2001 undertegnet Elias Khoury en petisjon sammen med tretten andre intellektuelle (som Mahmoud Darwish, Samir Kassir og Adonis), en petisjon mot avholdelse av en konferanse i Beirut som benektet eksistensen av Holocaust, en petisjon som ble rost i Frankrike av Israels ambassadør i en artikkel i dagbladet Le Monde. Khoury benyttet anledningen til å reagere på ambassadørens bemerkninger ved å fremheve Israels nedbryting av Al-Aqsa-intifadaen.
Khoury ble sammen med Samir Kassir og andre intellektuelle og politiske aktivister involvert i opprettelsen av Den demokratiske venstrebevegelsen.
I sine romaner, skuespill og essays uttrykte Khoury seg kritisk om aktuelle sosiopolitiske spørsmål og Midtøsten-politikk. Han ble ansett som en engasjert intellektuell som kommenterte amerikansk og israelsk politikk, men også visse arabiske staters politikk. Hans romaner handler ofte om krigsrelatert emigrasjon og tap av hjem og identitet.
Han ble tildelt Palestinaprisen i 1998 for sitt mest kjente verk Bâb al-Shams (på norsk i 2007 som Solens port[16]), som tar utgangspunkt i flyktningene i leiren Shatila og forteller historien om den kollektive opprykkelse av det palestinske folk fra dets hjemland. Denne romanen ble filmet i 2004 av Yousry Nasrallah i en samproduksjon med det fransk-tyske selskapet ARTE.
Elias Khoury var gift og hadde barn. Han døde den 15. september 2024, i en alder av 75 år.[12]
Utgivelser på arabisk eller engelsk:
(Årstall gjelder utgivelse på arabisk.)
Oversettelser finnes også på fransk, tysk, hebraisk, portugisisk og italiensk.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
