From Wikipedia, the free encyclopedia
Ekho (gresk: Ἠχώ, fra ἠχώ, ēchō,[2] i seg selv fra ἦχος, ēchos, «lyd» [3] var i henhold til gresk mytologi en oreade (en fjellnymfe) som elsket sin egen stemme. Det er mange og til dels ulike myter og fortellinger om Ekho, men alle er tragisk romantisk og gir opphavet til det lydfenomenet med ekko i fjell og daler.
| Ekho | |||
|---|---|---|---|
 Ekho, maleri av Alexandre Cabanel, 1887 | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Ἠχώ | ||
| Foreldre | Ingen nevnt | ||
| Make | Pan, Narkissos | ||
| Barn | Iambe og Iynx[1] | ||
| Aspekt | Ekko, musikk | ||
| Tekster | Pindaros, Aristofanes Pausanias Ovid Nonnos | ||
| I andre mytologier | Echo (romersk mytologi) | ||
Ekho var både vakker og musikalsk. Hun kunne synge og spille på mange instrumenter. Hun bodde i skogen og avslo elskov fra alle menn og guder.[4] Pan, en vellystig guddom, ble forelsket, men hun løp fra ham. Han ble da rasende at han skapte en «panikk» som fikk en gruppe hyrder til å drepe henne. Ekho ble slitt i småbiter og spredt over hele jorden.[5] Jordens gudinne, Gaia, mottok stykkene av Ekho, hvis stemme gjentok for all tid andres siste ord.[4] I en del varianter fikk Pan og Ekho to barn, Iambe [6] og Iynx.[7] Alternativet til Ekho som mor til de to var nymfen Peitho.
Zevs likte godt å besøke vakre nymfer og besøkte dem ofte på jorden. Til sist ble Zevs hustru Hera mistenksom, og kom ned fra Olympos for å undersøke om han var sammen med nymfene.
Tidvis kunne den unge og vakre nymfen Ekho distrahere og fornøye Hera med sin lange og underholdende fortellinger mens Zevs på sin side hadde et eventyr med en annen nymfe. Da Hera oppdaget at hun ble lurt, ble hun så sint at hun straffet den veltalende Ekho med ta fra henne stemmen, unntatt en tåpelig gjentagelse av hva andre måtte rope. Således var det eneste Ekho kunne gjøre var å gjenta stemmen til en annen.[8]
I henhold til Ovids Metamorfoser ble Ekho forgjeves forelsket i en ungdom ved navn Narkissos. Han var sønn av nymfen Liriope fra Thespiai. Elveguden Kephissos hadde en gang innsirklet Liriope med buktningene av sine elver, fanget og forførte henne. Opptatt av sin unge sønns skjebne, gikk Liriope til spåkvinnen Teiresias. Hun spurte om hennes sønn vil leve til å se sin alderdom. Teiresias svarte gåtefullt, «Om han ikke kjenner seg selv.» [8]
En dag da Narkissos var ut for å jakte på en hjort, fulgte Ekho etter i all hemmelighet, men hun var ikke i stand til å snakke med ham. Da Narkissos til sist merket at noen fulgte etter ham, ropte han: «Hvem der?» og Ekho svarte «Hvem der?» Forvirret tittet Narkissos rundt seg, men så ingen og spurte: «Hvor løper du fra meg?» Ekho gjentok det samme, og til sist sa han: «La oss møtes.» Aldri hadde Ekho vært mer ivrig etter å gjenta noen, og sa «La oss møtes.» Hun kom ut av skogen for å omfavne ham, men han brøt hennes favntak og løp vekk, «Må jeg dø før hva som er mitt er ditt.» Det eneste hun kunne gjenta var, «hva som er mitt er ditt.» Med knust hjerte tilbrakte Ekho livet i ensomme daler hvor hun sørget over sin tapte kjærlighet hun aldri fikk kjenne.[8]
Den mest populære varianten av fortellingen om Ekho og Narkissos forteller at han senere kom til en innsjø uten krusninger, og ble oppslukt av sitt eget speilbilde. Han ble så forhekset i sin egen skjønnhet at han ikke innså at han stirret på seg selv for hvert eneste kjærlighetsord han kom med, ble gjentatt av Ekho. Fra da av fortsatte han å bli dratt til sitt eget speilbilde. Eller, i annen variant, han innså at han var blitt forelsket i seg selv og ingen annen, og drepte seg selv med en kniv i desperasjon. Fra hans bloddråper ynglet den første narsiss, en vakker hvit blomst.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
