Eilert Løseth
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Oluf Eilert Løseth (født 1. september 1858 i Trondhjem, død 2. november 1945) var en norsk romanist og litteraturhistoriker. Han var professor ved universitetet i Kristiania (Oslo) 1913–28.
| Eilert Løseth | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. sep. 1858[1] Trondheim | ||
| Død | 2. nov. 1945[1] (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Professor, filolog, litteraturhistoriker, skribent, universitetslærer, litteraturkritiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
| Fagfelt | Litteratur,[2] romanistikk,[2] litteraturhistorie,[2] litteraturkritikk[2] | ||
Han ble student i 1876 og cand. philol. i 1883. 1892–95 var han stipendiat i romansk filologi og holdt ved siden av forelesninger i litteraturhistorie. Fra november 1895 var han dosent i romansk litteratur og fra 1897 også lektor i fransk språk. Han ble professor i 1913.
Løseth dro flere ganger til utlandet for å studere romansk språk og litteratur. 1884–86 var han i Paris og i Italia, 1888–92 i Paris. I 1888 tok han doktorgraden i romansk filologi på avhandlingen «Tristanromanens gammelfranske prosahaandskrifter». Dette arbeidet ble siden utvidet til en kritisk analyse av prosaromanene om Tristan og Palamedes i Le roman de Tristan en prose, le roman de Palamède et la compilation de Rusticien de Pise (1901). 1890–91 foresto han en kritisk utgave av to gammelfranske tekster: Eracle og Ille et Galeron av dikteren Gautier d'Arras. I 1903 kom en utgave av Robert le Diable. I norske og utenlandske tidsskrifter skrev han en rekke artikler om eldre og nyere litteratur. Sammen med Johan Skougaard utga han en Fransk-norsk ordbok (1921) og en Norsk-fransk ordbok (1936–40).
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
