norsk arkitekt og menneskerettighetsforkjemper From Wikipedia, the free encyclopedia
Eigil Nansen (født 18. juni 1931, død 28. februar 2017[2]) var en norsk arkitekt og menneskerettighetsforkjemper.
| Eigil Nansen | |||
|---|---|---|---|
 Eigil Nansen tenner den olympiske ild under Vinter-OL 1952 i Oslo. | |||
| Født | 18. juni 1931 | ||
| Død | 27. feb. 2017[1] (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Menneskerettsaktivist, arkitekt, politiker | ||
| Ektefelle | Lone Bastholm | ||
| Far | Odd Nansen | ||
| Søsken | Marit Greve Siri Jemtland | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Eigil Nansen var sønn av Odd Nansen og Kari Hirch. Han ble født året etter at farfaren, Fridtjof Nansen, gikk bort.
Nansen var gift med danske Lone Bastholm (f. 1934) fra 1965 til 1969. [3]
Nansen arbeidet særlig for flyktninger og statsløse. Han medvirket til etableringen av NOAS og dannet i samarbeid med Annette Thommessen aksjonskomiteen «En båt for Vietnam», som engasjerte seg for de vietnamesiske båtflyktningene.[4] Nansen var også delaktig i humanitære prosjekter i Russland og Armenia.[5] Han var formann i Nansenkomiteen.
For sitt flyktningearbeid ble han i 1991 tildelt Leo Eitinger-prisen, en menneskerettighetspris som deles ut av Universitetet i Oslo.[5]
Som arkitekt tegnet Nansen, søsteren Siri Jemtland og faren Odd blant annet hovedflyplassen på Fornebu.[5]
Under åpningsseremonien for Vinter-OL 1952 ble Nansen den første nordmann som tente den olympiske ild.[2]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
