norsk filosof From Wikipedia, the free encyclopedia
Egil Anders Wyller (født 24. april 1925 i Stavanger, død 6. mars 2021 i Oslo[3][4]) var en norsk filosof og professor ved Universitetet i Oslo.
| Egil A. Wyller | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. apr. 1925[1] Stavanger | ||
| Død | 6. mars 2021[1] (95 år) | ||
| Beskjeftigelse | Professor i filosofi, filosof, historiker, oversetter | ||
| Akademisk grad | Dr.philos. (1961) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Trygve Wyller | ||
| Søsken | Thomas Christian Wyller | ||
| Barn | Truls Wyller | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Oslo bys kulturpris (1987) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden[1] | ||
| Arbeidssted | Det humanistiske fakultet | ||
| Fagfelt | Filosofi,[2] historie,[2] oversettelsesaktivitet[2] | ||
Egil A. Wyller var sønn av Trygve Wyller og bror til Thomas Christian Wyller. Han vokste opp i Stavanger. Faren ble Nacht und Nebel-fange i forskjellige konsentrasjonsleirer i Tyskland under andre verdenskrig, og broren Thomas Christian satt på Grini. Dette er omtalt i den selvbiografiske boken Konsentrasjon (1995).[5]
Han var gift med Eva Middelthon (1924–2016). De fikk tre barn sammen, filosofen Truls Wyller, billedhuggeren Ferdinand Wyller[6] og Even Wyller.[7]
Egil A. Wyller var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.[8]Han tok examen artium i 1943. Etter krigen studerte han ved Universitetet i Oslo, og tok magistergraden i idéhistorie i 1954. Han forsket så i Vest-Tyskland, særlig ved universitetene i Tübingen og i Freiburg im Breisgau.
Fra 1956 til 1961 var Wyller universitetsstipendiat ved Filosofisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han ble dr.philos i 1961. Fra 1962 var universitetslektor og fra 1967 dosent i filosofi og 1969–95 professor i antikk åndshistorie samme sted.
I 1946 kritiserte han Arne Næss som mente at universitetene skal lære studentene tenke logisk og verdifritt. Wyller mente at universitetet også skulle rettlede studentene i hva som er rett og sant, Næss svarte at han ikke ville ha forkynnelse på universitetet. Wyller, Asbjørn Aarnes og Hans Skjervheim var skeptiske til en overdreven tro på vitenskap og teknologi.[5]
Han gjorde seg bemerket med sine tidlige filosofiske utgivelser. I 1959 kom Tidsproblemet hos Olaf Bull. Et eksistensfilosofisk bidrag: det var noe nytt i Norge, og vakte oppmerksomhet. Wyller var den som introduserte den tyske eksistensfilosofen Martin Heidegger for et norsk publikum. 1960 tok han sammen med Asbjørn Aarnes initiativ til en bokserie for et filosofisk interessert norsk publikum; serien bar navnet Idé og tanke og ble utgitt av Tanum forlag i perioden 1960–1985. Tilsammen ble det utgitt 42 bøker i denne serien.
Wyller var humanistisk agnostiker frem til begynnelsen av 1960-årene. Da avsluttet han sin doktorgradsavhandling om Platons senfilosofi, og bekjente seg etter dette til kristendommen. Ganske raskt ble han en like engasjert kraftkilde innen norsk kristendomsliv som han tidligere hadde vært det for den frie tanke. Han sa selv (med et sitat fra en tyrkisk mystiker): «Mitt liv kan sammenfattes i tre ord: det var rått, nu er det kokt og stekt.» Wyller var med på å kaste lys over den greske tankeverden – ikke bare den klassisk-greske, men også den bysantinske. Han ble en gjennomtenkt og frittalende kristen filosof.
Wyller markerte seg politisk på slutten av 1980-årene ved å støtte aksjonene til de to abortmotstanderne Børre Knudsen og Ludvig Nessa.[9]
Wyller var en nestor innenfor norsk idéhistorie, spesielt hans studier av kristendommen og av den antikke åndstradisjon var sentrale arbeider. Wyller har levert betydelige bidrag til å forstå forholdet mellom tro og tanke, et tema som gjennomsyrer hans filosofi. En av hans inspirasjonskilder var den tyske filosofen Nikolaus av Cusa (1401-1464). Han ble særlig kjent for sitt flerbindsverk om henologi (enhetslære) utviklet fra Platon og fremover.
I 2000 ble Wyller utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var også kommandør av den greske Føniksorden.[10]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
