Edward av Westminster

Edward av Westminster (født 13. oktober 1453, død 4. mai 1471), også omtalt som Edward av Lancaster, var den eneste sønn av Henrik VI av England og Margaret av Anjou. Han var prins av Wales, og er den eneste kronprins som har falt i slag. Han ble drept 17 år gammel under eller etter slaget ved Tewkesbury under rosekrigene. Hans enke, Anne Neville, ble giftet på nytt til Edvard IV av Englands yngste bror Rikard, hertug av Gloucester, den senere Rikard III av England.^[4] Prinsens død signaliserte slutten på Lancaster-dynastiet og forseglet skjebnen til kong Henrik VI av England. Han døde i Tower of London den 21. mai på ordre av kong Edvard IV.^[5]

Edward av Westminster
Født		13. okt. 1453 Palace of Westminster
Død		4. mai 1471 (17 år) Slaget ved Tewkesbury[1]
Beskjeftigelse		Militært personell
Ektefelle		Anne Neville (1470–1471)[1][2][3]
Far		Henrik VI av England[1][2]
Mor		Margaret av Anjou[1][2]
Nasjonalitet		Kongeriket England[1]
Gravlagt		Tewkesbury Abbey
Utmerkelser		Hosebåndsordenen
Våpenskjold
Edward av Westminster på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Edward var eneste barn av Henrik VI av England og Margaret av Anjou. Edward ble født Westminsterpalasset. På denne tiden var det en strid mellom kongens tilhengere (huset Lancaster) og de til Richard Plantagenet, 3. hertug av York, som hadde et krav på den engelske tronen, og som utfordret autoriteten til Henriks rådgivere. Hans far hadde da han ble født allerede vist tegn på mental sykdom, og etter fødselen brøt han helt sammen. Dronningens fiender satt ut rykter om at prinsen var resultatet av en utenomekteskapelig affære, ettersom mange mente at kongen var ute av stand til å bli far. Edmund Beaufort, 2. hertug av Somerset og James Butler er blant de som ble pekt på som mulig far for prinsen,^[6] men det finnes ingen bevis på at dette er riktig. Henrik VI viste aldri noen annen oppførsel enn at han var barnets far, han tvilte aldri på guttens opphav og anerkjente offentlig farskapet. At spørsmålet om hans opphav ikke ble en større sak under den følgende striden om arverekkefølgen svekker ryktets troverdighet. Edward ble installert som prins av Wales ved Windsor Castle i 1454.

Strid om arvefølgerett

Han ble prins av Wales ved fødselen, og ble formelt innsatt på Windsor Castle i 1454.

Da Henrik VI ble tvunget til å frata sønnen arveretten og gjøre Richard Plantagenet, 3. hertug av York til sin arving nektet Margaret å akseptere dette. Hun tok med Edward først til Wales og Skottland, og deretter til Frankrike. Hun allierte seg med Richard Neville, 16. jarl av Warwick, som dermed skiftet side. For å styrke alliansen ble giftet Edward seg med jarlens datter Anne Neville i desember 1470. Det er usikkert om ekteskapet noen gang ble formelt inngått.

Warwick klarte å få Henrik VI tilbake på tronen mot slutten av 1470, men innen Margaret og Edward kunne vende tilbake til England hadde han blitt beseiret og drept i slaget ved Barnet.

Edvard IV var tilbake på tronen, og mor og sønn måtte lede de gjenværende styrkene under slaget ved Tewkesbury. Prinsen falt i slaget, eller han ble drept under en massakre på fanger etter slaget. Det finnes også andre varianter om hvordan han døde, etter slaget. Mest utbrodert er versjonen som gjengis av William Shakespeare i hans skuespill Henry VI, Part 3.

Edvard ble gravlagt i Tewkesbury Abbey.

Henrik VI ble kort tid etter myrdet på Tower, og med dette var huset Lancaster brakt til opphør - selv om det senere dynasti Tudor skulle påberope seg å være av samme stamme.

Gravskrift

Den latinske gravskriften på en messingplate for Edward i klosterkirken i Tewkesbury Abbey er plassert på gulvet i koret og under tårnet. Teksten er som følgende:^[4]

+
Hic jacet
Edwardus
princeps Wallie, crude=
liter interfectus dum adhuc juvenis
anno dni 1471 mense maie die quarto
eheu hominum furore Matris
tu sola lux est gregis
ultima
spes

Det er oversatt til engelsk som følgende:^[7][5]

«Here lies Edward, Prince of Wales, / cruelly slain whilst but a youth. / Anno Domini 1471, May fourth. / Alas, the savagery of men. / Thou art the sole light of thy Mother, / and the last hope of thy race.»

Og kan oversettes til norsk som:

«Her ligger Edward, prins av Wales, grusomt drept i sin ungdom, / i det Herrens år1471, den fjerde mai. / Akk, menneskenes villskap. / Du var det eneste lys hos din mor / og det siste håp for ditt folk.»

Referanser

1. Q21586912^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}
3. The Peerage person ID p10166.htm#i101660, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
4. «Edward of Westminster, Prince of Wales», English Monarchs
5. Abernethy, Susan (12. mai 2017): «Edward of Lancaster, Prince of Wales», The Freelance History Writer
6. Kendall, Paul Murray (1955): Richard The Third, s. 32
7. Kramer, Kyra (13. oktober 2016): «The Short Life of Edward of Westminster»

Litteratur

• Griffiths, R.A. (1981): The Reign of King Henry VI, se særlig Epilogue, ISBN 0520043723
• Weir, Alison (1995): Lancaster and York: The Wars of the Roses, London, ISBN 0712666745

Eksterne lenker

• Richard III Society
• «The Personality of Edward of Lancaster», av Susan Higginbotham

Forgjenger  Harry of Monmouth	Prins av Wales 1453–1471	Etterfølger Edward Plantagenet