August Eduard Erkes (opprinnelig Agostino Edoardo Erkes; født 23. juli 1891 i Genova i Italia, død 2. april 1958 i Leipzig i Tyskland) var en tysk sinolog.
| Eduard Erkes | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. juli 1891[1] Genova | ||
| Død | 2. apr. 1958 (66 år) Leipzig | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, universitetslærer, sinolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig | ||
| Doktorgrads- veileder | August Conrady | ||
| Ektefelle | Anna-Babette Conrady-Erkes | ||
| Parti | Sozialistische Einheitspartei Deutschlands Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Südfriedhof Leipzig | ||
| Medlem av | Det saksiske vitenskapsakademiet (1950–) (ordinær medlem) | ||
Eduard Erkes (Agostino Edoardo Erkes) ble født inn i en kjøpmannsfamilie i Genova i 1891. I 1906 flyttet familien til Tyskland.
Eduard Erkes habiliterte sig som doktor i 1917 ved Universität Leipzig. Han ble en eksponent for Leipzigskolen innen tysk sinologi, en retning som utsprang fra Georg von der Gabelentz og fra Erkes’ lærer og svigerfar August Conrady. I 1919 ble Erkes med i partiet SPD og ble ateist.
Han nådde ikke frem som professor i 1925; det var først i 1928 han fikk professorat. Få år etter, i 1933, bla han og hustruen Anna-Babette Erkes-Conrady ilagt yrkesforbud. Det varte til nasjonalsosialismen var over, etter annen verdenskrig i 1945. Da ble han ekstraordinær professor, og fra april 1947 ordentlig professor for østasiatisk filologi ved Universität Leipzig. Han foreleste også ved Humboldt-universitetet i Berlin og ble senere leder for Museum für Völkerkunde i Leipzig.
- Gelber Fluß und Große Mauer. Reise durch Chinas Vergangenheit und Gegenwart. Leipzig, Brockhaus, 1958.
- Geschichte Chinas von den Anfängen bis zum Eindringen des ausländischen Kapitals. Berlin, Akademie-Verlag, 1956, ²1957.
- Neue Beiträge zur Geschichte des Choukönigs Yu. Berlin, Akademie-Verlag, 1954.
- Die Entwicklung der chinesischen Gesellschaft von der Urzeit bis zur Gegenwart. Berlin, Akademie-Verlag, 1953.
- Das Problem der Sklaverei in China. Berlin, Akademie-Verlag, 1952.
- Der schamanistische Ursprung des chinesischen Ahnenkults. Sinologica 2, 1950.
- Die Geschichte Chinas. Berlin, Volk und Wissen, 1948.
- China und Europa. Kontrast und Ausgleich zweier Weltkulturen. Leipzig, Volk und Buch, 1947.
- Gestaltwandel der Götter in China. Forschungen und Fortschritte 21–23, 1947.
- Mystik und Schamanismus, Artibus Asiae 8, 1945.
- Das Schwein im alten China. Monumenta Serica 1, Henri Vetch, 1942.
- The God of Death in Ancient China. T’oung Pao 25, 1939.
- Zur Sage von Shun, T’oung Pao 34, 1939.
- Arthur Waley’s Laotse-übersetzung. Hadl, 1935.
- Zur ältesten Geschichte des Siegels in China. Gutenberg, 1934.
- Spuren chinesischer Wertschöpfungsmythen. T’oung Pao 28, 1931.
- Die Götterwelt des alten China. Der Weltkreis 5/6, 1930.
- Der Totemismus bei den Chinesen und ihren Stammverwandten. Weule Festschrift, Leipzig 1929.
- Chinesisch-Amerikanische Mythen Parallelen. T’oung Pao 24, 1926.
- Wie Gott erschaffen wurde. Jena, Urania-Verlags-Gesellschaft, 1925.
- Buch und Buchdruck in China. Gutenberg-Festschrift, 1925.
- Chinesische Literatur. Breslau, Ferdinand Hirt, 1922.
- Chinesen. Leipzig, Dürr & Weber, 1920.
- China. Gotha, F. A. Perthes, 1919.
- Das Weltbild des Huai-nan-tze. Berlin, Oesterheld, 1918.
- Japan und die Japaner. Leipzig, Veit, 1915.
- Altchinesische Beschwörungsgedichte. Das "Zurückrufen der Seele" (Chao-Hun) des Sung Yüh. Leipzig, 1914.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
