From Wikipedia, the free encyclopedia
E 14, eller Seksjon for spesiell innhenting, var en norsk etterretningsgruppe etablert i 1995, som opererte adskilt fra Etterretningstjenesten på Lutvann frem til 2006.[2] Gruppen hadde til hensikt å styrke sikkerheten rundt de norske styrkene som tjenestegjorde på Balkan. Agenter tjenestegjorde også i Midtøsten og Afrika. E 14 var tidligere navnet på det norske «Stay Behind»-nettverket,[3] med kodenavn ROC.
Den enkelte agent ble nøye valgt ut og gjennomgikk en rekke tester før vedkommende ble valgt ut som agent, eller «operatør», som de ble kalt internt. Gruppen besto av en kjerne på 40 personer som gjorde gjentatte oppdrag for enheten, mens totalt rundt 140 personer skal ha utført oppdrag. Av de 140 skal ti ha vært kvinner.[4] Flere ansatte i det norske Utenriksdepartementet skal ha tjenestegjort i spionnettverket.[5]
Den norske soldaten Trond André Bolle skal ha tjenestegjort for spionasjeorganisasjonen. Han skal ha blitt rekruttert fra Marinejegerkommandoen i 1998, og var i en periode nestkommanderende for avdelingen.[6] Gruppen ble en periode ledet av Ola Kaldager.[7]
Kandidatene hadde også sivile yrker, noen fra andre avdelinger i Forsvaret, men også politifolk, lærere, snekkere og jurister var blant de rekrutterte som ble sendt ut på oppdrag. I tillegg til å være godt fysisk rustet måtte agentene vise at de hadde psykososiale egenskaper som gjorde dem i stand til å innhente informasjon og rekruttere kilder. Angivelig ble 5-6 kandidater avvist for hver som ble tatt opp i gruppen. En av opptaksprøvene var å ta seg fra Oslo til Trondheim på noen timer med kun 10 kroner disponibelt. Oppgaven krevde kreativitet, snarrådighet og egenskaper som må til for å skape tiltro hos fremmede mennesker. Agentene gjennomførte også et to måneder langt kurs, der ble det undervist og trent på tolkning av kroppsspråk, samtaleteknikk og rapportskriving. Enkelte kandidater som passerte prøvene takket i etterkant nei til de spesielle oppdragene. Årsaken skal ha vært moralske kvaler med det å bli spion.[7]
Gruppen opererte i Bosnia, Kosovo, Makedonia, Serbia, Sudan, Libanon, Syria, Irak og Afghanistan. Angivelig skal avdelingen etterhvert ha utvidet sin virksomhet og tolket sitt mandat noe bredere.[8]
Etter ti års prøvetid ble det klart at seksjonen tolket sitt mandat noe bredere enn meningen var, og at den ikke leverte som forventet. I 2005 ble E-14 oppløst.[10]
EOS-leder Helga Hernes uttalte i 2011 at deler av virksomheten kan ha blitt videreført i Etterretningsbataljonen med høyt kvalifiserte soldater, som er kjent for dagens etterretningsledelse.[1]
Sommeren 2009 bidro tre eller fire tidligere E 14-operatører aktivt i en aksjon for å hente Khalid Skah og Anne Cecilie Hopstocks to barn ut av Marokko, og tilbake til Norge. Aksjonen var privat, og ikke et offisielt oppdrag.[11][12]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.