fugleart i måkefamilien From Wikipedia, the free encyclopedia
Dvergterne (Sternula albifrons) er en art i slekten dvergterner (Sternula) som inngår delgruppen terner (Sterninae), som videre er en del av måkefamilien (Laridae). Arten er en sjelden, men årlig gjest i Norge, og ett eller to par hekket i Østfold i årene 1992–1998.[1] Dvergterna hekker imidlertid regulært Sør-Sverige og Danmark.[1]
| Dvergterne | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Sternula albifrons (Pallas, 1764) | |||
| Synonymi | |||
| Sterna albifrons | |||
| Populærnavn | |||
| dvergterne | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Måkefugler | ||
| Slekt | Sternula | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | subtropiske og tempererte regioner | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Dvergterne blir 22–28 cm lang, veier 47–63 g og har et vingespenn på 47–55 cm.[2] Den er således blant de største dvergternene. Fjærdrakten er lysegrå på oversiden og hvit på undersiden. I hekkedrakt karakteriseres hodet av ei svart hette med svarte tøyler som strekker seg framover som en markant strek fra den svarte hetta i bakhodet gjennom øynene og til roten av culmen. I vinterdrakt blir issen hvit med mørke spetter, mens nakken forblir sort. Nebbet er halvlangt og pinsettlignende spisst, og gult med svart tupp. De nedre ekstremitetene er gule og korte, og tærne har svømmehud. Vingene er lange og smale, og de ytre håndsvingfjærene er noe mer mellomgrå, mens den aller ytterste fjæra er tilnærmet svart.[2]
Arten okkuperer subtropiske og tempererte regioner, i Armenia til høyder opp mot 2 000 moh.[2] De kontinentale populasjonene holder primært til i kyststrøkene, men de kan også opptre i innlandet langs elver og i innsjøer og vannreservoarer. Likeledes lever noen populasjoner på oseaniske øyer.[2] Fuglene hekker på golde eller tynt vegeterte sand-, skjell-, stein- og koralløyer, grusstrender, flekker i elvemunninger og innsjøer, saltmyr, saltsletter og elver, og på holmer og skjær.[2]
Det var store ansamlinger av dvergterne langs de store elvene Donau, Elben og Rhinen tidligere, men økt menneskelig aktivitet har ført til at arten er mer eller mindre borte i dag.
I likhet med mange terner er også dvergterne en delvis migrerende fugl, i det noen av underartene er trekkfugler.[2] Dvergternen livnærer seg hovedsakelig på fisk og insekter. Den kjennetegnes av måten den fanger fanger fisken på, der den flyr noen meter over vannoverflaten i en vippende flukt for så å brått stupe i vannet etter småfisk.
Den hekker gjerne i kolonier på bakken, ofte på sandgrunn. Terna er beskyttende for egg og nyklekkede kyllinger og stupangriper for å skremme truende besøkende ved redene. Den legger to til fire egg.
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[3] Norske navn på artene følger Norske navn på verdens fugler og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[4][5][6] Eventuelle navn i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
