Naturreservat i Oslo From Wikipedia, the free encyclopedia
Dronningberget er en kolle på Bygdøy i bydel Frogner i Oslo, som ble opparbeidet som park på 1700-tallet.
Dronningberget | |||
---|---|---|---|
Grunnlagt | 17. februar 2012 | ||
Areal | 7,65 hektar[1] | ||
Dronningberget 59°54′58″N 10°41′06″Ø | |||
Istandsetting og tilbakeføring av Dronningberget som park var Regjeringens gave til kong Harald V og dronning Sonjas 70-års fødselsdager hhv. 21. februar og 4. juli 2007. Dronningberget ble vernet som naturreservat i 2012.
Dronningberget ligger i nordenden av halvøya Bygdøy, syd for Sjølystveien (E 18), mellom Dronning Blancas vei i øst og Bygdøyveien i vest. Området er ca. 75 mål i utstrekning og grunnen tilhører Bygdø kongsgård.
På kollen er det en gammel hasselskog og en meget gammel lindeskog, trolig har det vært lindeskog her kontinuerlig siden istiden.[2] Det finnes en svært rik soppflora, med nærmere 170 registrerte sopparter. Sannsynligvis finnes nærmere 250 sopparter her. Dronningberget har Norges største forekomst av utrydningstruete arter, så å si alle sopper. For osloslørsopp og lindeslørsopp utgjør denne kollen halvparten av artenes globale leveområde. Naturen alene gjør Dronningberget internasjonalt verneverdig.
Kollen het opprinnelig Lindehaugen og inngikk i parkanlegget til Bygdøy kongsgård fra 1700-tallet. Lindeskogen var en viktig del av parken, som hadde preg av parkskog.
Det har vært kanal mellom Bestumkilen (mellom vestsiden av Bygdøy og Skøyen) og Frognerkilen (mellom østsiden av Bygdøy og Skarpsno), siste gang avmerket på kart i 1816. Kanalen må ha gått langs nordenden av Dronningberget.
Parken fikk sitt navn etter Karl Johans dronning, Desideria (Desirée), da hun hadde hatt et langt opphold på Kongsgården i 1824. Parken var begynnelsen på den folkepark på Bygdøy som Karl Johan proklamerte i 1837, da han ved kjøp av grunn var blitt eier av hele kongsgården. I noen år fra 1938 var det et lite bevertningssted på Dronningberget.
Kong Karl Johan bestemte i 1840 at det skulle reises et monument over grev Herman Wedel Jarlsberg, som døde samme år. Hans Michelsen begynte i 1841 arbeidet med bysten, som ble laget i sink på grunnlag av Wedel Jarlsbergs dødsmaske. Monumentet ble avduket i sydenden av parken av kong Oscar I i 1845. Ved sokkelen lå en sørgende riksløve. Smijernsstakittet rundt monumentet var tegnet den danske arkitekten J.H. Nebelong.
Midt på 1800-tallet har vegetasjonen vært ganske åpen, blant annet med utsikt fra den nordlige del av parken til Bestumkilen og Frognerkilen.
Sæterhytten i skogområdet bak Wedel-statuen ble flyttet fra lystslottet Oscarshall på Bygdøy, der det opprinnelig kan ha vært oppført som badehus. Sæterhytten ble innviet i 1862, med tre kongelige Louiser til stede: Karl IVs dronning Louise, hennes mor Louise av Preussen og datteren prinsesse Louise som ble mor til kong Haakon VII. De tres monogrammer finnes i gavlen på Sæterhytten. Henrik Ibsen som deklamerte dikt han hadde skrevet for anledningen. Fra 1866 var hytten serveringssted, ofte i bruk ved fester og feiringer, også kongelige. Hytten ble utvidet i 1880. Ved Sæterhytten ble det bygget en musikkpaviljong som sto ferdig i 1890. Det ble drevet servering i hytten frem til 1960-tallet. De senere årene har en kunstner bodd i hytten.
Henrik Ibsen hadde også tidligere lest dikt på Dronningberget, under den sjampanjefrokost Kong Oscar holdt for det skandinaviske studentmøtet i 1851.
Etter unionsoppløsningen i 1905 har Dronningberget ikke vært vedlikeholdt, og er tilgrodd før restaureringen i 2007 begynte.
Regjeringens gave til kong Harald V og dronning Sonjas 70-årsdager hhv. 21. februar og 4. juli 2007 var 10 mill. kr som gikk til
Regjeringen ønsket å gi en gave med nær tilknytning til kongehuset, som samtidig kan være til glede for allmennheten. Opparbeidelsen av parken med gangveier ble sluttført høsten 2007, mens restaurering av Sæterhytten tok lengre tid og var ferdig i april 2011.
Riksantikvaren varslet i april 2007 forslag å områdefrede et stort område av Bygdøy som kulturmiljø i henhold til kulturminneloven. Dronningberget ble vernet som naturreservat i 2012.[3]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.