amerikansk musiker og musikkprodusent From Wikipedia, the free encyclopedia
Donald V. «Duck» Dunn (født 24. november 1941 i Memphis, Tennessee, død 13. mai 2012 i Tokyo, Japan[8]) var en amerikansk bassist, låtskriver og plateprodusent. Dunn var kjent som medlem av Booker T. & the M.G.'s og som studiomusiker for Stax Records, samt som medlem av Blues Brothers-bandet.
Donald Dunn | |||
---|---|---|---|
Født | 24. nov. 1941[1][2][3][4] Memphis | ||
Død | 13. mai 2012[1][5][2][3] (70 år) Tokyo | ||
Beskjeftigelse | Plateprodusent, låtskriver, skuespiller, musiker, bassgitarist | ||
Utdannet ved | Messick High School | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | Booker T. & the M.G.'s | ||
Musikalsk karriere | |||
Pseudonym | Duck | ||
Sjanger | Blues, soulmusikk,[6] bluesrock | ||
Instrument | Bassgitar, gitar, bass[7] | ||
Aktive år | 1960– | ||
Plateselskap | Stax Records | ||
Nettsted | http://www.duckdunn.com/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Han var med på innspillinger med artister som blant andre Otis Redding, Wilson Pickett, Isaac Hayes, Albert King, Bill Withers, Elvis Presley og mange andre.
Noen av de mest kjente innspillingene han var med på er «In the Midnight Hour» med Wilson Pickett (1965), «Hold On, I’m Coming» Sam & Dave (1966), «Sitting on the Dock of the Bay» Otis Redding (1968), «Ain't No Sunshine» Bill Withers (1971) og «Sailing» Rod Stewart (1975).
I 1992 ble han innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame som medlem av Booker T. & the M.G.'s. Han er rangert som nummer 40 på Bass Player magazines liste over "The 100 Greatest Bass Players of All Time" og som nummer 15 på Rolling Stone sin liste The 50 Greatest Bassists of All Time.[9]
Han startet musikerkarrieren i lokale band, blant annet i The Royal Spades sammen med sin barndomsvenn og senere bandkollega i Booker T. & the M.G.'s, Steve Cropper. Bandet skiftet navn til The Mar-Keys, og fikk platekontrakt med Stax Records. De fikk en hit med låten «Last Night», men i 1962 ble gruppen oppløst. Dunn ble så med i storbandet til Ben Branch, før han i 1965 ble med i Booker T. & the M.G.'s.
Høsten 1970 ble Booker T. & the M.G.'s oppløst da både Booker T. Jones og Steve Cropper fikk nok av Stax Records og sluttet i bandet. Dunn og trommeslager Al Jackson jr. fikk med seg Bobby Manuel og Carson Whitsett, og fortsatte å spille sammen som The MG's. De ga ut albumet The MG's i 1973, men bandet ble snart oppløst grunnet manglende suksess.
I september 1975 hadde Dunn, Jones, Cropper og Jackson samtaler om en planlagt gjenforening av Booker T. & the M.G.'s. Planene fikk en brå slutt da Jackson ble myrdet 1. oktober 1975. Men bandet «gjennoppsto» for en kort tid da Dunne, Jones og Cropper fikk med seg Willie Hall på trommer på albumet Universal Language i 1977.
I 1973 hadde Dunn også jobbet med Elvis Presley på album Raised on Rock.
I 1980 var både Dunn og Cropper med i filmen The Blues Brothers, der de spilte seg selv. De spilte også i Blues Brothers-bandet under en rekke turneer i løpet av 1980- og 1990-tallet. Donald «Duck» Dunn har også spilt sammen med artister som Muddy Waters, Neil Young, Jerry Lee Lewis, Eric Clapton (også under konserten i Drammenshallen i 1985), Tom Petty, Creedence Clearwater Revival, Rod Stewart, Bob Dylan, Roy Buchanan og Freddie King. Han spilte for eksempel bass på Stevie Nicks og Tom Petty «Stop Draggin’ My Heart Around», fra Nicks debutalbum Bella Donna.
Dunn var bassist i Eric Claptons band under Claptons opptreden på Live Aid i 1985. Dunn spilte seg selv i The Blues Brothers (1980), hvor han hadde den berømte replikken: "We had a band powerful enough to turn goat piss into gasoline!" (Vi hadde et band som var kraftig nok til å gjøre geitepiss til bensin!) og ble ofte vist når han røyke pipe mens han spilte. Han dukket opp i 1998-oppfølgeren, Blues Brothers 2000, og spilte seg selv igjen.
Dunn var igjen medlem av Booker T. & the M.G.'s etter at bandet ble gjenforent i 1994, og var også med i Blues Brothers-bandet. Dunn & the MGs var "husband" for Bob Dylans under konserten som feiret Dylans 30-årsjubileum i musikkbransjen, på Madison Square Garden. Her spilte han med Dylan, George Harrison, Eric Clapton, Tom Petty, Stevie Wonder, Sinéad O'Connor, Eddie Vedder og Neil Young. I juni 2004 var Dunn med i husbandet under Eric Claptons Crossroads Guitar.
Donald Dunn døde 13. mai 2012 under en turne i Japan. Dunn hadde spilt fem dobbelt konserter sammen med Steve Cropper og Eddie Floyd på Blue Note nattklubb i Tokyo, som en del av en turne i Japan.[10]
Utdypende artikkel: Donald Dunns diskografi
Med Booker T. & the M.G.'s
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.