Domkirken i Mainz
From Wikipedia, the free encyclopedia
Domkirken i Mainz eller Der Hohe Dom zu Mainz (på tysk også: Mainzer Dom og Martinsdom) er en katolsk domkirke i gamlebyen i Mainz i Tyskland. Den ble påbegynt i 975-976.[2]. Kirkens vernehelgen er Martin av Tours.
| Domkirken i Mainz | |||
|---|---|---|---|
_2.jpg) | |||
| Område | Mainz-Altstadt[1] Mainz | ||
| Bispedømme | Mainz bispedømme | ||
| Byggeår | 10. århundre | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | romansk arkitektur | ||
| Beliggenhet | |||
 Mainzer Dom 49°59′56″N 8°16′26″Ø | |||
Domkirken er påbegynt i romansk stil, men etter ombygginger er det flere stilarter. Grunnsteinen til kirken ble lagt av erkebiskopen og kurfyrste Willigis av Mainz ca. 975–976.[3]. Kirken ble sannsynligvis bygget etter modell av Peterskirken i Vatikanet.[trenger referanse] Bronsedørene er fra omkring år 1000.[4]. Sandstein av rødlig farge er brukt som hovedbyggemateriale.
Domkirken erstattet en eldre domkirken ("Aldedum“), og funksjoner til klosterkirken Albanuskirken. Albanuskirken var den største kirken i området, og tilhørte et benediktinerkloster. Det er uvisst om den eldre domkirken sto på samme sted eller om det var Johanneskirken (i nabokvartalet).
Domkirken fikk omfattende skader i brannene i 1009 og 1081, og mindre skader i brannene 1767 og 1793.
Oppbygging av domkirken
Domkirken har et midtskip, to sideskip, to tverrskip og to kor. Det har vært en rekke ombygginger, påbygginger og renoveringer gjennom årene.
Vestkoret med hovedalteret, er viet til sankt Martin av Tours. Fra slutten av 1200-tallet ble dette koret ombygd i gotiske stil (spissbuestil). Dette koret ligger betydelig lavere enn østkoret, og er det som brukes mest. Stolene i skipet er rettet mot dette koret.
Østkoret er viet til Sankt Stefanus. Etter brannen i 1081 ble dette koret ombygd i perioden 1100-1125, men deler av det gamle bygget er bevart. I østenden ble det bygd en apside (halvsirkelformet vegg). Under koret ble det bygd en krypt av stor høyde, slik at selve koret kommer høyt opp i en lang trapp. Høyden gjør den upraktisk til gudstjenester, slik at det er vestkoret som brukes mest. Trappene brukes også for musikalske innslag.
Skipet har ett hovedskip og to sideskip. Det meste av skipet er fra perioden 1190-1237. Skipet er delt i midtskip og to sideskip med to søylerekker fra omkring 1137. Søylene er kvadratiske uten kapitéler, men med en kvadratisk dekkplate øverst. Mange av søylene er utsmykket med minnesmerker over avdøde donatorer og erkebiskoper. Mellom søylene er det halvsirkelformede arkadebuer. Over er det en steinvegg opp til taket. Disse steinveggene er utsmykket med ett bilde over hver bue. Over utsmykkingen er det vinduer som gir lys inn i midtskipet. Hovedskipet er 28 meter høyt. Det ble renovert i det meste av 1100-tallet, og hele ytterveggen mot markedsplassen ble skiftet ut. Her er det også satt i spissbuevinduer. Omkring 1200 ble det bygd steintak (hvelv).
I sideskipene er det en rekke kapeller.
De to tverrskipene står i endene av kirkeskipet. De fikk steintak på 1200-tallet. Nordsiden av det nordre tverrskipet, og som i dag utgjør sørveggen til Gotthardkapellet, er de eneste restene av den opprinnelige domkirken som står over bakkenivå.
Vesttårnet er det høyeste tårnet, og står vest i midtskipet mot vestkoret, og mellom de to tverrskipene. Det ble forhøyet på 1480-tallet.
Østtårnet står helt øst i midtskipet mot østkoret.
Sakristiet
Sakristiet er i vest i tilknytning til det vestlige koret.
Dagens sakristi ble bygget i tre byggetrinn. Den første delen, dagens menighetssakristi, ble trolig bygget kort tid etter at vestkoret ble bygd i 1239. Den første utvidelsen var i 1501. Den andre utvidelsen var i 1540, da de trengte plassen til å romme den såkalte Halle-helligdommen.
Nikolaskapellet
Nikolaskapellet ligger rett ved siden av klosteret og Memoriesalen. Et kapell med samme navn er kjent fra 1085. Den nåværende bygningen ble bygd før 1382.
Kapellet kan ha vært knyttet til katedralskolen, ettersom Nikolas av Myra blir sett på som skytshelgen for barn.
Domkirkeskattene er utstilt i Nikolaskapellet. Rommet er normalt stengt for publikum.
Memoriesalen
Den såkalte Memoriesalen eller Memoriekapellet er inntil det sørlige tverrskipet i vest. Det ble bygget i senromansk byggefase fra 1210 til 1230.
Memoriesalen er det tidligere kapittelhuset til domkapitlet. Salen blir nå først og fremst brukt til å minnes de døde. Steintronen på vestsiden av tilbygget og steinbenken på veggene vitner fortsatt om funksjonen som kapittelhus. Det er tre buede epitafier fra Mainz-renessansen i rommet. De viser korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten. Rommet er normalt stengt for publikum.
Østkrypten
En østlig krypt var i byggeplanene på keiser Henrik IVs tid med en treskipet hallkrypt, som trolig aldri ble fullført. Etter keiserens død i 1106 ble arbeidet innstilt til rundt 1125, da restene ble fylt med stein.
Krypten ble gjenoppbygd mellom 1872 og 1876. Det gamle komplekset ble i stor grad rekonstruert basert på de arkeologiske funnene.
Krypten har et midtskip og to sideskip. De er skilt fra hverandre av to rekker søyler. Søylene består av en base nederst, så sirkulære søyler og til søyletoppen (kapitel). Kapitelene er såkalt putekapitel som var mote i perioden 1070-1100. Over kapitelene er det en kvadratisk dekkplate, og så steintaket (steinhvelv). Kombinasjonen av putekapiteler og kvadratisk dekkplater finnes blant annet i Stavanger domkirke og Winchesterkatedralen.
Krypten har relikvier fra helgener fra Mainz.
På allehelgensdag er krypten målet for en prosesjon. Rommet er normalt stengt for publikum.
Nassau kjellerkapell
Nassau kjellerkapell er under midtskipet i vest. Den måler 7,50 m × 6,60 m. Ti små søyler danner en åttekant og støtter et lite gotisk steinhvelv. I dag kan kapellet bare nås gjennom en liten korridor over den underjordiske inngangen til østkrypten.
Over kjellerkapellet var det en baldakin med et sankt Martin-alter, fra 1417 eller 1418. Det var et alter på dette stedet så tidlig som i 1051. Kjellerkapellet brukes fortsatt ved spesielle anledninger, men er ellers stengt.
Klosteret og korsgangen
Klosterbygningene er sør for kirken.
Et tilhørende benediktinerkloster ble bygd ikke lenge etter domkirken, men dette er ikke bevart. Dagens kloster ble bygget mellom 1400 og 1410 i gotisk stil på sørsiden av domkirken. Den er trolig like stor som den eldre bygningen, der rester av murer og en kjeller fra tidlig 1200-tall gjenstår. Bygningen i gotisk stil har tre fløyer og to etasjer. Det store biblioteket er i andre etasje. Prestene i klosteret var korprester i domkirken. Denne ordningen medførte at domkirken var det som kalles en klosterkatedral.
Som alle klostre var det en korsgang innenfor klosterbygningene. Klostergården er gravsted for prestene i klosterkatedralen.
Klosteret ble hardt rammet under beskytningen av byen i 1793 og ble restaurert på 1800-tallet og 1900-tallet. I 1942 brant klosteret ned, etter å ha blitt truffet av bomber. Den ble deretter gradvis restaurert fra 1952 til 1969. Kjelleren har en del gravminner og utgravningsfunn. Området rundt klosteret er nå domkirkegården.
Sørøst i klosteret ligger domkirkemuseet.
Erkebispepalasset og Gotthardkapellet
På nordsiden av domkirken, øst for erkebispepalasset og ved markedsplassen, ligger Gotthardkapellet.
Før 1137 fikk erkebiskop Adalbert I av Saarbrücken bygd Gotthardkapellet som et palasskapell - like nord for det nordre tverrskipet i domkirken. Erkebispepalasset og kapellet var forbundet med en passasje, der åpningen i veggen fortsatt er synlig. Tilgangen til kapellet er fra det nordlige tverrskipet.
Etter at erkebiskopens palass ble flyttet til Martinsburg ved bredden av Rhinen på 1400-tallet, mistet det gamle palasskapellet sin betydning.
Her er det såkalte Udenheimer-krusifikset. Det ble kjøpt i 1962 fra kirken i Udenheim, ikke langt fra Mainz. Det er et av de eldste monumentene i katedralen. Krusifikset er åpenbart omarbeidet - to par brystvorter og to sidesår er slående. Dateringen er omstridt. De eldste forslagene er til 700-tallet, men mer sannsynlig er det laget eller ombygd på 1000-tallet eller 1100-tallet.[5] I kapellet oppgis det med oppslag at det fra ca. 1070.
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.