Dolores Ibárruri
spansk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
spansk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Isidora Dolores Ibárruri Gómez (1895–1989), også kjent under sitt nom de guerre La Passionaria (spansk for «lidenskapelig blomst»), var en baskisk spansk kommunistpolitiker og republikanerleder under den spanske borgerkrigen.
| Dolores Ibárruri | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | María de los Dolores Ibárruri y Gómez 9. des. 1895[1][2][3][4]   Somorrostro, Bizkaia, Baskerland i Spania | ||
| Død | 12. nov. 1989[1][2][3][4] (93 år) Madrid i Spania | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, aktivist | ||
| Akademisk grad | Doktor nauk | ||
| Utdannet ved | normalskole | ||
| Ektefelle | Julián Ruiz Gabiña | ||
| Barn | Rubén Ruiz Ibárruri[5] | ||
| Parti | Partido Comunista de España | ||
| Nasjonalitet | Spania Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Cementerio Civil de Madrid Cementerio Civil de Madrid | ||
| Utmerkelser |  LeninprisenLeninordenen | ||
| Partido Comunista de Españas generalsekretær | |||
| 1942-1960 | |||
| Forgjenger | José Díaz | ||
| Etterfølger | Santiago Carrillo | ||
| Signatur | |||
.jpg) | |||
Ibárruri er særlig kjent for sin deltagelse i forsvaret av Madrid i 1936, hvor hun brukte slagordet ¡No Pasarán! («[de] skal ikke passere»),[6] som kom til å bli et internasjonalt anti-fasctisk slagord. Etter krigen flyktet hun til Moskva.
Ibárruri ble født i Somorrostro-dalen i Baskerland.[7] Hun vokste opp i en gruvearbeiderfamilie i byen Gallarta.[8]
20 år gammel ble hun gift med den revolusjonære sosialistiske gruvearbeideren Julián Ruiz Gabiña. De fikk seks barn, hvorav fire døde kort tid etter fødselen. Hennes eneste sønn Rubén døde i slaget om Stalingrad, hvor han kjempet for de sovjetiske styrkene.[7]
I 1921 var hun utsending til den første partikongressen i det spanske kommunistpartiet (PCE).[7]
På 1930-tallet ble hun skribent for partiavisa Mundo Obrero. Under framveksten av den andre spanske republikken fra 1931 flyttet Ibárruri til Madrid hvor hun til slutt ble fast redaktør for avisa. Hun ble arrestert for første gang i september 1931[9] og hun ble satt i fengsel sammen med andre vanlige lovbrytere og kriminelle som hun overtalte til å begynne med en sultestreik for friheten til alle de politiske fangene som hadde blitt fengslet under regimet som den andre spanske republikken hadde ført med seg.[trenger referanse]
I 1933 var hun med på å opprette kvinneorganisasjon Mujeres Antifascistas som ønsket velkommen alle kvinners motsetninger til fascisme og krig. I november 1933 reiste hun til Moskva som representant for det 13. plenum i eksekutivkomiteen i Den kommunistiske internasjonale.[8] Der holdt hun flere foredrag om hvilken fare som fascismen utgjør for verden og trusselen om en nært forestående verdenskrig.
I 1934 deltok hun på det første verdensomspennende kvinnekonferansen, Worldwide Meeting of Women, som var imot krig og fascismen (Rassemblement Mondial des Femmes contre la guerre et le fascisme) som ble holdt mellom den 4. og den 7. august i Frankrike. Dette møtet ble ledet av Gabrielle Duchêne som var president i den franske grenen av Kvinners internasjonale liga for fred og frihet.
Etter avslutningen på den spanske borgerkrigen og hennes påfølgende eksil fra Spania, ble hun utnevnt til generalsekretær i sentralkomiteen i det spanske kommunistpartiet. Dette var en posisjon som hun holdt i 18 år mellom 1942 og 1960. Etter Francisco Francos død i 1975 dro hun tilbake til hjemlandet, og i 1977, i Spanias første frie valg etter at demokratiet hadde blitt gjeninnført, ble hun valgt inn i det spanske parlamentet.[7]
Ibárruri regnes også som en av grunnleggerne av eurokommunismen.[trenger referanse] Sammen med Santiago Carrillo hadde hun gitt ledelsen i Sovjetunionen beskjed om at PCE ikke ville komme til å akseptere en invasjon av Tsjekkoslovakia. Da Sovjetunionen invaderte Tsjekkoslovakia i 1968 fordømte PCE det sovjetiske kommunistpartiet offentlig.[10] Det ble starten på en prosess der mange av Europas kommunistpartier hevdet sin uavhengighet fra Sovjetunionen.
Ibárruri døde i 1989 av lungebetennelse.
Den 18. april 1933 oppdaget den sovjetiske astronomen Grigoriy N. Neujmin en asteroide som han ga navnet «1277 Dolores» etter Dolores Ibárruri.[11]
Hun er nevnt i den norske arbeiderdikteren Ingeborg Refling Hagens støttedikt:
(Fra diktet Spania bær jernbyrd, 1936)[12]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
