sveitsisk/tysk folkesang From Wikipedia, the free encyclopedia
«Die Gedanken sind frei» er en sveitsisk/tysk folkesang først og fremst om tankefrihet, men også om det sorgløse fri liv, piker og vinens gleder. Teksten og melodien finner man i Lieder der Brienzer Mädchen, trykt i Bern mellom 1810 og 1820. Den opprinnelige teksten og forfatteren er ukjent, skjønt den mest populære versjonen Aus Neukirch bei Schönau (Nowy Kościół) var skrevet av Hoffmann von Fallersleben i hans visesamling Schlesische Volkslieder mit Melodien fra 1842.
De tre første strofene av sangen ble gjendiktet til norsk av Alf Cranner i 1981,[1] og de to siste av Arild Johan Waagbø i 2016.[2]
Ideen som det er vist til i tittelen – at tanker er frie – var uttrykt så tidlig som i antikken, som for eksempel hos Cicero: Liberae sunt nostrae cogitationes, («Frie er våre tanker»).[3].
Omtrent samme formulering kjenner man også fra middelalderen når Walther von der Vogelweide (c.1170-1230) skrev: joch sint iedoch gedanke frî («dog fremdeles er tanker frie»).[4]
På 1100-tallet skrev (formodentlig) den østerrikske minnesangeren Dietmar von Aist sangen Gedanke die sint ledic vrî («kun tanker er frie»).
Og rundt 1229 skrev vandremunken Freidank: diu bant mac nieman vinden, diu mîne gedanke binden. («ingen kan tvinne et bånd som kan mine tanker binde»).[5] Freidank var svært sannsynlig med aon pilegrim på Fredrik IIs korstog til Det hellige land, og døde i et alemannisk cistercienserkloster.
Teksten, slik den så forekom på løpesedler rundt 1780, hadde opprinnelig fire strofer. En femte ble lagt til senere. I dag kan rekkefølgen variere. En tidlig versjon som var formet som en samtale mellom en fange og hans elskede finnes under tittelen Lied des Verfolgten im Thurm. Nach Schweizerliedern («Sangen til de forfulgte i tårnet. Etter sveitsiske sanger») i Achim von Arnim and Clemens Brentano sin diktsamling Des Knaben Wunderhorn, Vol. III.
Gustav Mahler komponerte et nytt arrangement til denne versjonen i hans Lieder aus «Des Knaben Wunderhorn» fra 1898.
|
Die Gedanken sind frei, wer kann sie erraten, |
Alf Cranners gjendiktning:
Din tanke er fri, hvem tror du den finner. |
|
Ich denke was ich will und was mich beglücket, |
Jeg tenker hva jeg vil, mitt ønske bestemmer. |
|
Und sperrt man mich ein im finsteren Kerker, |
Og tvinges vi inn bak jernslåtte dører, |
|
Drum will ich auf immer den Sorgen absagen |
Arild Johan Waagbøs gjendiktning:
For alltid vil jeg la sorgene fare. |
|
Ich liebe den Wein, mein Mädchen vor allen, |
Jeg elsker denne vin, men jenta mi mere. |
På 1800-tallet var i det tyske språkområde Die Gedanken sind frei en populær sang rettet mot politisk undertrykkelse og sensur, særlig blant de forbudte Burschenschaft-studentforeningene.
Under etterspillet etter den tyske revolusjonen i 1848 og i det nasjonalsosialistiske Tyskland var sangen forbudt. Den var viktig for den kristent motiverte tyske motstandsgruppen Den hvite rose.[6] Faren til Sophie Scholl, en av de sentrale ungdommene i gruppen, ble i begynnelsen av august 1942 satt i fengsel på grunn av Hitler-kritiske ytringer - han hadde kalt Hitler i nedsettene hensikt for en «Guds svøpe». Sophie Scholl stilte seg om kvelden ved fengselsmurene og spilte melodien på fløyte, for å oppmuntre sin far Robert.[7][8]
I forbindelse med Hitlers 46-årsdag beordret fangevokterne i konsentrasjonsleiren Lichtenburg fangene til å sette opp en forestilling. I den forbindelse siterte Hans Litten Die Gedanken sind frei.[9]
Pete Seeger spilte inn sangen på sitt album Dangerous Songs!? fra 1966. Den norske låtskriveren Alf Cranner gjendiktet og spilte inn Din tanke er fri i 1985. Deler av diktet var også brukt som grunnlag for en sang på albumet Brazilian Girls av gruppen med samme navn fra 2005.
Die Gedanken sind frei var brukt som kjenningsmelodi og ble sunget av de allierte krigsfangene i TV-filmen The Birdmen fra 1971, som var et fiksjonsdrama om et forsøk på å flykte fra den tyske fangeleiren Oflag IV-C i Colditz slott under andre verdenskrig. Den var også med i den tyske filmen 23, om hackeren Karl Koch.
I boken From Anna av den kanadiske forfatteren Jean Little ble sangen brukt for å representere friheten til som faren til bokens hovedperson Anna søker for hans barn, og på den måten gjør den seg gjeldende i plottet i begynnelsen av boken.
Sammen med Til Ungdommen er Din tanke er fri kanskje blitt den mest brukte sangen i Humanistisk konfirmasjon (konfirmasjon i human-etisk regi, også kalt borgerlig konfimasjon).[10] I Netflix-serien Billionaire Island (Milliardærøya) (2024) benyttes den i en minnestund for en avdød, i det som fremstår som en humanetisk seremoni.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
