amerikansk musiker og fredsaktivist From Wikipedia, the free encyclopedia
Peter Seeger (født 3. mai 1919 i Manhattan i New York City i USA, død 27. januar 2014[11] samme sted) var en amerikansk låtskriver, folkesanger, forfatter og fredsaktivist. Hans viser og innspillinger var særlig populære i 1950- og 1960-åra, og påvirket en lang rekke protestsangere.
| Pete Seeger | |||
|---|---|---|---|
.JPG) | |||
| Født | Peter Seeger 3. mai 1919[1][2][3][4]  New York[5] | ||
| Død | 27. jan. 2014[1][2][3][4] (94 år) Manhattan[5] | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, gateartist, banjospiller, musikkforsker, sanger og låtskriver, gitarist, fredsaktivist, mandolinspiller, plateartist | ||
| Utdannet ved | Harvard University[5] Avon Old Farms School | ||
| Ektefelle | Toshi Seeger[5] | ||
| Far | Charles Seeger[6] | ||
| Mor | Constance de Clyver Edson[6] | ||
| Søsken | Peggy Seeger Mike Seeger | ||
| Barn | Mika Seeger[5] | ||
| Parti | CPUSA (1942–1949)[5] | ||
| Nasjonalitet | USA[5] | ||
| Medlem av | The Weavers | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
National Medal of Arts[5]
Grammy Lifetime Achievement Award (1993)[5] Letelier-Moffitt menneskerettighetspris (1986)[5] War Resisters League Peace Award[5] Library of Congress Living Legend (2000–)[5][7] Kennedy Center Honors[5] Paul Robeson Award (1977)[5] Schneider Family Book Award (2007) Eugene V. Debs Award (1979)[8] Rock and Roll Hall of Fame (1996)[9] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Folkemusikk[10] | ||
| Instrument | Banjo,[10] gitar,[10] vokal | ||
| Stemmetype | Tenor[10] | ||
| Aktive år | 1939–2014 | ||
| Plateselskap | Smithsonian Folkways, Fast Folk, Folkways Records | ||
| Nettsted | http://www.peteseeger.net/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable verk | |||
| Where Have All the Flowers Gone? | |||
Sammen med Woody Guthrie, Lee Hays og Millard Lampell dannet Pete Seeger The Almanac Singers i 1941. Han var da også sterkt inspirert av den svarte folkemusikklegenden Leadbelly. I 1949 dannet Seeger folkesanggruppa The Weavers sammen med Lee Hays og Ronnie Gilbert. De hadde en rekke slagere på 1950-tallet. I 1958 ble han soloartist. På grunn av sitt medlemskap i USAs kommunistparti (som han meldte seg ut av i 1949[12]), kamp for borgerrettigheter, fagforeningsarbeid og fredsarbeid ble han fra 1955 stemplet som en samfunnsfiendtlig kommunistisk propagandist, og han ble svartelistet i hjemlandet. Først da countryartisten Johnny Cash tok Seeger med i sitt TV-show på begynnelsen av 1970-tallet, ble Pete Seeger tatt inn i varmen igjen. Den endelige gjenreisningen og anerkjennelsen fra det offisielle USA kom i 1994 da daværende president Bill Clinton overrakte ham National Endowment for the Arts' hedersmedalje i Det hvite hus i Washington.[13]
Pete Seeger har (ofte i samarbeid med andre) skrevet en lang rekke viser med utgangspunkt i amerikanske folkemusiktradisjoner, blant annet verdenskjente sanger som «Where Have All The Flowers Gone», «Turn! Turn! Turn!» og «If I Had A Hammer». Han har som musikkforsker også samlet og formidlet annen folkelig musikk fra USA, ofte til eget gitar- og banjospill. Hans «My Rainbow Race» ble en norsk kjempeslager da visesangeren Lillebjørn Nilsen oversatte og spilte den inn i 1973 under tittelen «Barn av regnbuen».
Pete Seeger skrev i 1948 en lærebok om å spille 5-strengs banjo, og den har hatt enorm betydning for banjospillere over hele verden. Spilleteknikker som «frailing», «clawhammer» og «scruggs picking» ble med ett dagligtale for de som lot seg inspirere til banjospill. Hans innsats for å spre kunnskap om banjoen blant visesangere inkluderer også plata The 5 String Banjo utgitt på Folkways Records. Plata har et eget instruksjonshefte i platecoveret.
I 1990 opptrådte Pete Seeger på Tønderfestivalen i Danmark sammen med Lillebjørn Nilsen, der de to sang blant annet emigrantvisa Oleana sammen på engelsk og norsk.[14]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
