Pete Seeger

Peter Seeger (født 3. mai 1919 i Manhattan i New York City i USA, død 27. januar 2014^[12] samme sted) var en amerikansk låtskriver, folkesanger, forfatter og fredsaktivist. Hans viser og innspillinger var særlig populære i 1950- og 1960-åra, og påvirket en lang rekke protestsangere.

Pete Seeger
Født		Peter Seeger 3. mai 1919[1][2][3][4] New York[5]
Død		27. jan. 2014[1][2][3][6] (94 år) Manhattan[5]
Beskjeftigelse		Sanger, gateartist, banjospiller, musikkforsker, sanger og låtskriver, gitarist, fredsaktivist, mandolinspiller, plateartist
Utdannet ved		Harvard University[5] Avon Old Farms School
Ektefelle		Toshi Seeger[5]
Far		Charles Seeger[7]
Mor		Constance de Clyver Edson[7]
Søsken		Peggy Seeger Mike Seeger
Barn		Mika Seeger[5]
Parti		CPUSA (1942–1949)[5]
Nasjonalitet		USA[5]
Medlem av		The Weavers
Utmerkelser		10 oppføringer National Medal of Arts[5] Grammy Lifetime Achievement Award (1993)[5] Letelier-Moffitt menneskerettighetspris (1986)[5] War Resisters League Peace Award[5] Library of Congress Living Legend (2000–)[5][8] Kennedy Center Honors[5] Paul Robeson Award (1977)[5] Schneider Family Book Award (2007) Eugene V. Debs Award (1979)[9] Rock and Roll Hall of Fame (1996)[10]
Musikalsk karriere
Sjanger		Folkemusikk[11]
Instrument		Banjo,[11] gitar,[11] vokal
Stemmetype		Tenor[11]
Aktive år		1939–2014
Plateselskap		Smithsonian Folkways, Fast Folk, Folkways Records
Nettsted		http://www.peteseeger.net/
IMDb		IMDb
Notable verk
Where Have All the Flowers Gone?
Pete Seeger på Commons

Karriere

Sammen med Woody Guthrie, Lee Hays og Millard Lampell dannet Pete Seeger The Almanac Singers i 1941. Han var da også sterkt inspirert av den svarte folkemusikklegenden Leadbelly. I 1949 dannet Seeger folkesanggruppa The Weavers sammen med Lee Hays og Ronnie Gilbert. De hadde en rekke slagere på 1950-tallet. I 1958 ble han soloartist. På grunn av sitt medlemskap i USAs kommunistparti (som han meldte seg ut av i 1949^[13]), kamp for borgerrettigheter, fagforeningsarbeid og fredsarbeid ble han fra 1955 stemplet som en samfunnsfiendtlig kommunistisk propagandist, og han ble svartelistet i hjemlandet. Først da countryartisten Johnny Cash tok Seeger med i sitt TV-show på begynnelsen av 1970-tallet, ble Pete Seeger tatt inn i varmen igjen. Den endelige gjenreisningen og anerkjennelsen fra det offisielle USA kom i 1994 da daværende president Bill Clinton overrakte ham National Endowment for the Arts' hedersmedalje i Det hvite hus i Washington.^[14]

Kjente komposisjoner

Pete Seeger har (ofte i samarbeid med andre) skrevet en lang rekke viser med utgangspunkt i amerikanske folkemusiktradisjoner, blant annet verdenskjente sanger som «Where Have All The Flowers Gone», «Turn! Turn! Turn!» og «If I Had A Hammer». Han har som musikkforsker også samlet og formidlet annen folkelig musikk fra USA, ofte til eget gitar- og banjospill. Hans «My Rainbow Race» ble en norsk kjempeslager da visesangeren Lillebjørn Nilsen oversatte og spilte den inn i 1973 under tittelen «Barn av regnbuen».

Pete Seeger skrev i 1948 en lærebok om å spille 5-strengs banjo, og den har hatt enorm betydning for banjospillere over hele verden. Spilleteknikker som «frailing», «clawhammer» og «scruggs picking» ble med ett dagligtale for de som lot seg inspirere til banjospill. Hans innsats for å spre kunnskap om banjoen blant visesangere inkluderer også plata The 5 String Banjo utgitt på Folkways Records. Plata har et eget instruksjonshefte i platecoveret.

• 
  Pete Seeger (24 år) underholder USAs presidentfrue Eleanor Roosevelt på et arrangement for hvite og svarte på Valentinsdagen 1944 i den rasedelte hovedstaden Washington, D.C..
• 
  Pete Seeger (67 år) under en konsert 1986.
• 
  Pete Seeger (88 år) på Clearwater-festivalen ved Hudson River i USA 2007.

Konserter i Norden

I 1990 opptrådte Pete Seeger på Tønderfestivalen i Danmark sammen med Lillebjørn Nilsen, der de to sang blant annet emigrantvisa Oleana sammen på engelsk og norsk.^[15]

Trivia

• Da Bob Dylan opptrådte med elektriske instrumenter på Newport Folk Festival i 1965 truet han lydteknikeren med at «hadde jeg hatt en øks her nå, så skulle jeg ha kappet mikrofonkabelen».
• Den berømte tyske sangerinnen Marlene Dietrich fikk en stor hit med Pete Seegers «Where Have All The Flowers Gone». På tysk het sangen «Sag Mir, wo die Blumen sind».
• Bruce Springsteen laget en hyllestplate i 2006, We Shall Overcome. The Pete Seeger Sessions, med populære folkeviser fra Pete Seegers repertoar, slik som «Pay Me My Money Down», «Mrs. McGrath», «Shenandoah», «John Henry» og «Froggie Went A Courtin'».