From Wikipedia, the free encyclopedia
Det parlamentariske råd (tysk: Parlamentarischer Rat) var et politisk organ etablert i 1948 av de elleve ministerpresidentene i Vest-Tyskland. Rådet ble opprettet for å vedta en ny grunnlov, foreløpig for Vest-Tyskland.[1] Grundgesetz ble vedtatt med virkning fra 23. mai 1949. Etter Tysklands gjenforening gjelder denne grunnloven for hele landet.
Rådet ble opprettet etter anbefaling av de tre vestlige okkupasjonsmaktene etter den andre verdenskrigen, Frankrike, Storbritannia og USA og besto av medlemmer av delstatsparlamentene.[2]
Det var parlamentarikere fra delstatene i vestmaktenes okkupasjonssoner som deltok i arbeidet med ny grunnlov. Den ble dermed ikke diskutert av en egen grunnlovsgivende forsamling, noe som i såfall skulle ha omfattet hele Tyskland. Grunnloven ble heller ikke omtalt som en konstitusjon med kun som Grundgesetz, tysk for grunnlov.[1]
Som grunnlag for rådets behandling forelå Frankfurtdokumentene som på Rittersturzkonferansen hadde ført til Koblenzbeslutningene og i tillegg dokumenter fra forfatningskonventet på Herrenchiemsee. Grundgesetz skulle bare virke foreløpig, i påvente av en gjenforening av det daværende Vest-Tyskland med blant annet østsonen, det senere DDR.
Rådets første møte ble lagt til Koenigmuseet i Bonn 1. september 1948, hvor Konrad Adenauer ble valgt til rådets president.[3]
Parlamentarisk råd vedtok 8. mai 1949 med 53 mot 12 stemmer teksten til Grundgesetz. De tre vestlige militærguvernørene ga 12. mai samme år sine samtykker til forslaget.
Ratifiseringen av Grundgesetz foregikk i de tyske delstatene i perioden 18. til 21. mai 1949. Bayern stemte imot Grundgesetz, men aksepterte at den hadde gyldighet også for dem, da flere enn 2/3 av delstatene hadde stemt for.
Grundgesetz ble kunngjort 23. mai 1949 og gjaldt da i Vest-Tyskland med unntak for Saarland, som først ble en del av Forbundsrepublikken Tyskland i januar 1957. Grundgesetz inneholdt visse særregler for Vest-Berlin.
Parlamentarisk råd oppløste seg selv under forberedelsene til de første valgene til Forbundsdagen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
