Det Kongelige Selskap for Norges Vel, også kalt Norges Vel, opprinnelig Selskabet for Norges Vel, er en allmennyttig utviklingsorganisasjon, opprettet i 1809, som arbeider for å fremme livskraftige lokalsamfunn gjennom ulike former for næringsutvikling. Norges Vel har prosjekter både i Norge, på Balkan, i Latin-Amerika og i det sørlige og østlige Afrika. Organisasjonen, som er ideell og uavhengig, tilbyr medlemskap både til enkeltpersoner, bedrifter/foretak og andre organisasjoner.
| Det Kongelige Selskap for Norges Vel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Forening/lag/innretning | ||
| Org.nummer | 965208739 | ||
| Stiftet | 29. desember 1809 | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Hellerud gård i Lillestrøm kommune | ||
| Adresse | Bråteveien 200 2013 SKJETTEN | ||
| Administrerende direktør | Øyvind Ørbeck Sørheim | ||
| Metode | Næringsutvikling | ||
| Antall ansatte | 27 | ||
| Antall medlemmer | 32 organisasjons- medlemmer og 800 personlige medlemmer | ||
| Nettsted | norgesvel.no (no) | ||
Virksomhet
Organisasjonen arbeider med bærekraftig næringsutvikling innenfor landbruk, marin sektor og fornybar energi. Målet er å fremme livskraftige lokalsamfunn både nasjonalt og internasjonalt. Metodene er de samme som ved etableringen i 1809: Samarbeid, kunnskapsdeling og næringsutvikling.
Fokusområder er.
- Prosjektutvikling og prosjektledelse
- Samarbeidsløsninger
- Mat og opplevelser
- Klima, miljø og fornybar energi
- Entreprenørskap og gründertjenester
Priser og legatmidler
Norges Vel tildeler Medaljen for lang og tro tjeneste og Norges Vels Gründerpris.
Organisasjonen deler også ut midler fra Norges Vels Næringsutviklingslegater.
Administrasjon
Organisasjonen, som har nærmere 30 ansatte, har hovedkontor på Hellerud gård i Lillestrøm kommune utenfor Oslo. De har også avdelingskontor i Bergen, samt egne landkontor i Tanzania og Mosambik.
Historikk
Etableringen
Selskabet for Norges Vel ble opprettet den 29. desember 1809 etter initiativ fra blant andre biskop Frederik Julius Bech, Jacob Rosted, assessor Peter Collett, Ludvig Stoud Platou, Martin Richard Flor og grev Herman Wedel-Jarlsberg. Selskapet fikk underavdelinger i alle landets største byer.
Politisk aktør
Grev Wedel-Jarlsberg så snart det politiske potensialet i selskapet, og gjorde det til en forening for norske interesser i Helstaten Danmark-Norge. Alt i 1810 tok selskapet initiativet til pengeinnsamling til støtte for eget norsk universitet i Christiania. Dette var en nasjonal samlingssak, og søknaden ble rettet til kong Frederik 6. personlig. Kongen ga til slutt etter, og Universitetet i Oslo ble stiftet i 1811.[1]
Senere brukte Henrik Wergeland selskapet som kanal for sine framstøt til folkeopplysningens fremme.
Det Kongelige Selskap for Norges Vel står bak en rekke institusjoner som i dag er en del av norske myndigheter og næringsliv. I 1810 opprettet Selskabet det første bokforlag i Norge, for trykking og distribusjon av egne skrifter. Videre var Norges Vel patentkontor til Staten overtok all slik virksomhet i 1886.
Satsing på landbruksnæringen
Da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, hadde Norges Vel nådd mange av sine mål. Selskapet ble derfor omorganisert noen år senere med større vekt på landbruk som middel for samfunnsutvikling. Verktøyet er som i dag samarbeid, kunnskapsdeling og næringsutvikling.
I de påfølgende årene etablerte Selskabet flere landbruksskoler, og i 1848 starter forløperen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Den nye skolen engasjerte fjøsrøktere fra Sveits for å undervise i dyre- og melkestell (derav uttrykket «sveiser» om denne yrkesgruppen). Selskabet ansatte også landets første "reiseagronom". I 1856 etablerte Norges Vel det første samvirkemeieriet i Norge, Rausjødalen setermeieri, som er forløperen til dagens TINE.
Satsing på søppelplukking i nærmiljøene
I juni 1970 introduserte NRKs TV-program «Lykkehjulet» konseptet Renholdspolitiet. Dette var et initiativ fra Det Kongelige Selskap for Norges Vel[2], og formålet var å gjennomføre en fellesdugnad om å rydde opp i nærmiljøet ved å plukke søppel og lignende. Den 16. juli 1970 ble et helt program i Kosekroken viet dette konseptet, som også hadde fått sin egen sang.[3] I dette Kosekroken-programmet hadde Ragne Tangen samtaler med musen Nikodemus, som var en hånddukke spilt av Rigmor Lange og som til vanlig var et fast innslag i «Lykkehjulet». Gjester i studio var en gruppe barn som deltok i ryddeaksjonen mens de var på ferie på Bogstad Camping i Oslo. I likhet med programleder Ragne Tangen og hånddukken Nikodemus bar de armbind med påskriften Renholdspoliti, og barn som så på ble oppfordret til å skrive til Selskapet for Norges Vel for å få tilsendt slike armbind, legitimasjonskort og luer.[3] Under sendingen 16. juli 1970 ringte «tante Ragne» opp generalsekretæren i Selskapet for Norges Vel, som anslå at de totalt hadde distribuert over 12000 armbind så langt, via post og på messe på Sjølystsenteret. Da Norges Vel avsluttet «Aksjon Renholdspoliti», hadde de utdelt i alt 20 000 armbind, luer og legitimasjonskort.[2] Selve konseptet var ledd i Norges Vels kampanje «Hold Norge Rent!», og Renholdspolitiet kan for øvrig minne om flere senere dugnadsprosjekter som Miljødetektivene og Oslos kommunale prosjekt Rusken.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
